Vi betrakter verden
Tyverier fra kirker i Storbritannia
«Folk regner ikke lenger gudshus for å være hellige og ukrenkelige,» melder London-avisen The Sunday Times. Lysestaker, bispestoler, lesepulter av messing, flasker fra middelalderen og antikke døpefonter blir stjålet fra engelske kirker og solgt som prydgjenstander til å ha i hagen. Den illegale handelen er internasjonal, og kulturgjenstandene blir ofte stjålet på bestilling. Et glassmaleri som var blitt stjålet, dukket opp på en restaurant i Tokyo. Hvert år taper kirkene omkring 40 millioner kroner på tyveriene. Man installerer nå avansert overvåkingsutstyr og engasjerer vaktselskaper for å bevokte kirkenes eiendeler.
Antall aborter øker i Canada
I Canada nådde antall aborter et nytt toppunkt i 1993. Det ble utført 104 403 aborter, en økning på 2,3 prosent i forhold til året før. «Det vil si 26,9 aborter pr. 100 levendefødte barn,» sier avisen The Toronto Star. Hva kommer økningen av? Noen tilskriver økningen at det er blitt flere private abortklinikker i landet, men representanter for familieplanleggingsorganisasjonen Planned Parenthood Federation of Canada påpeker at økonomiske problemer er «den grunnen som oftest blir oppgitt for å få utført abort». Anna Desilets, som leder ja-til-livet-organisasjonen Alliance for Life, mener at «det at det er lett å få utført abort, fører til at noen bruker det som fødselskontroll på skattebetalernes regning».
Nyfødte med AIDS
Antall nyfødte med AIDS i Venezuela øker foruroligende raskt, melder avisen El Universal, som kommer ut i Carácas. «Tidligere ble det meldt om mellom to og seks tilfeller av AIDS hos spedbarn hvert år,» sier en sakkyndig, «men nå har vi mellom to og seks tilfeller i uken.» Antall kvinnelige bærere av viruset som i sin tur overfører smitten til barna sine, øker fra dag til dag. «Det er viktig å huske at det statistiske materialet som helsetilsynet håndterer, bare viser toppen av isfjellet,» heter det til slutt i avisreportasjen.
Flere voldelige kvinner
«Kvinner er oftere involvert i vold nå enn før,» hevder kriminolog Tom Gabor ved Ottawa universitet. Avisen The Globe and Mail melder at «stadig mer av volden blir utøvd av kvinner som inntar en lederrolle istedenfor en underordnet rolle. De er ikke assistenter for noen ondsinnet mannlig lederskikkelse». Antall rettssaker mot kvinner tiltalt for voldskriminalitet økte fra 6370 i 1983 til 14 706 i 1993. Det er imidlertid fremdeles menn som begår flest voldsforbrytelser. «I 1993 var 88,6 prosent av de voksne og 76,3 prosent av de ungdommene som ble tiltalt for voldskriminalitet, menn,» sier avisen.
Katolske prester og ekteskap
Den australske avisen The Sydney Morning Herald melder at et økende antall innflytelsesrike katolikker hevder at «avskaffelse av kravet om sølibat ville bidra til å demme opp for presteflukten». Man mener at sølibatkravet er det som i første rekke får unge menn til å sky presteyrket. Avisen oppgir noen tall som kaster lys over problemet. Det største presteseminaret i delstaten New South Wales hadde gjennomsnittlig 60 søkere i året mellom 1955 og 1965. Mellom 1988 og 1994 hadde det bare ni søkere i året. En rektor ved et annet presteseminar i Sydney uttaler at det å tillate at prester gifter seg, etter hans mening kunne vise seg å være en «lettvint løsning som imidlertid ikke ville avhjelpe den desperate prestemangelen i Australia på lengre sikt».
«Tålmodige mordere»
De forente nasjoner prøver å skaffe 75 millioner dollar til å påbegynne arbeidet med å fjerne anslagsvis 110 millioner landminer i 64 land, opplyser avisen International Herald Tribune. Det koster cirka tre dollar å lage en personellmine som ikke er større enn en sigarettpakke. Men det å finne og rydde vekk en slik mine koster et sted mellom 300 og 1000 dollar. Det er også et annet problem som gjør at mineryddingsarbeidet ikke går særlig raskt framover. En FN-talsmann sier: «Hvert år blir det lagt ut to millioner nye personellminer, i tillegg til de over 100 millioner som ligger der fra før av.» Det er alminnelig enighet blant ekspertene om at det kommer til å ta flere tiår å rydde verden for slike miner, som en kambodsjansk general kalte «tålmodige mordere som aldri bommer».
Selvmord
Mer enn tusen personer har begått selvmord ved å hoppe fra den berømte broen Golden Gate i San Francisco siden den ble åpnet i 1937. «Å ta livet av seg ved å hoppe fra Golden Gate har noe romantisk ved seg, noe forlokkende. Det er så vakkert der. Det er en slags fantasi inne i bildet,» sier Richard Seiden, som har spesialisert seg på emnet selvmord. Det er ikke mange som har overlevd fallet og har kunnet fortelle om det etterpå, og det er ikke så rart, i betraktning av at de som hopper, treffer vannflaten i 120 kilometer i timen, noe som vanligvis fører til at indre organer blir ødelagt. En undersøkelse som omfattet 500 personer som var blitt overtalt til ikke å hoppe, viste at mindre enn fem prosent har tatt livet av seg senere.
Dødsfall i trafikken
Argentina er nå det landet i verden hvor flest mennesker dør i trafikken i forhold til folketallet, 26 dødsfall pr. 100 000 innbyggere pr. år, opplyser den argentinske avisen Clarín. I 1993 var det 8116 som døde i trafikken der i landet. Antallet steg til 9120 i 1994. Og allerede i løpet av de første seks månedene i 1995 krevde trafikken 5000 dødsofre. I 1994 var omkring 25 prosent av ofrene fotgjengere. I Buenos Aires-området økte antall trafikkulykker med 79 prosent. En stor del av ulykkene skyldtes at sjåførene ikke bedømte situasjonen godt nok når de skulle foreta forbikjøringer.
Barn som røyker
En undersøkelse som ble foretatt i 1993/1994, viser at stadig flere barn i Storbritannia begynner å røyke. Andelen av røykere i aldersgruppen 11—15 år har økt fra ti til tolv prosent. Økningen i 1994 ble dobbelt så stor som det helsemyndighetene hadde ventet, opplyser avisen The Independent. Antall voksne røykere har gått ned, men fremdeles røyker 29 prosent av alle menn og 27 prosent av alle kvinner i Storbritannia. «Det kan være at en mer markert reduksjon i antall voksne røykere må til før tenåringenes holdninger forandrer seg merkbart,» heter det i konklusjonen.
Munnhygiene for eldre
«Munnhygiene kan være et spørsmål om liv eller død for eldre mennesker,» sier avisen Asahi Evening News. Noen japanske forskere har kommet til at «eldre kan redusere risikoen for å få influensa ved ganske enkelt å pusse tennene». I en undersøkelse hvor 46 eldre deltok, fikk 21 av dem tennene børstet grundig av sykepleiere hver dag etter lunsj. Munnhygienen ble dessuten kontrollert to—tre ganger i uken. Etter tre måneder hadde de 21 hatt ti dager mindre med feber enn de 25 som ikke fulgte rutinen. Man mener at det kom av at de hadde færre bakterier i munnhulen. I en tidligere forskningsrapport konkluderte man med at «spytt eller matpartikler som ved et uhell blir dratt ned i lungene med pusten, ofte forårsaker influensa,» sier avisen.
Udødelighet til salgs?
«For 35 dollar kan du få udødelighet,» sier avisen Register-Guard, som kommer ut i Eugene i Oregon i USA. Mikrobiologen James Bicknell tilbyr seg å bevare DNA-molekylet ditt, slik at, som avisen uttrykker det, «en omsorgsfull etterkommer av deg i en fjern framtid kan lage en kopi av deg på bakgrunn av den biologiske informasjonen i DNA». Dr. Bicknell markedsfører en DNA-pakke som består av to biter sterilt gasbind og en liten beholder med væske i. «Du gnir gasbindet mot innsiden av kinnene,» sier han, «legger gasbindet i væsken og sender det til meg.» Han drar så DNA-et ut av de cellene som har festet seg på gasbindet, og legger det på filterpapir. Papiret blir så oppbevart i et rør i en liten aluminiumseske som navnet ditt er inngravert på. Den kan du vise fram til hvem du vil. Avisen sier: «Han tenker som så at folk tar vare på asken etter døde mennesker og på hårlokker og fingernegler. En eske med DNA er noe man kan gi videre til barnebarna.»
Genterapi utsatt for sterk kritikk
Forventningene ble skrudd høyt i været da man for seks år siden begynte å benytte genterapi på mennesker. Forskerne ventet at de med tiden ville kunne helbrede medfødte genetiske sykdommer ved å gi pasientene injeksjoner med korrigerende gener. De håpet også at det skulle bli mulig å injisere materiale som ville få skadelige celler, for eksempel kreftceller, til å bryte ned seg selv. Etter mye entusiastisk forskning blir imidlertid denne behandlingsmåten nå utsatt for sterk kritikk. Avisen International Herald Tribune sier: «Til tross for begeistringen er det ikke meldt om et eneste tilfelle av at en pasient er blitt hjulpet med genterapi.» Ledende vitenskapsmenn frykter at forskningen blir presset for raskt framover på grunn av kommersielle og private interesser, og ikke av hensyn til pasientene. Et av problemene kan være at de cellene som blir behandlet med genterapi, blir angrepet og tilintetgjort av kroppens immunforsvar, som tolker dem som fremmede celler.