Er religionens dager talte?
«Jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.»
DEN ISRAELITTISKE PROFETEN JESAJA I DET ÅTTENDE ÅRHUNDRE FØR VÅR TIDSREGNING.
DEN hebraiske profeten Jesaja forutsa med disse ordene at alle mennesker på jorden en gang skal være forent i tilbedelsen av Den allmektige Gud. Men i dag kan det virke som om en slik tilstand er mer uoppnåelig enn noen gang før.
Tidligere i vårt århundre mente for eksempel de revolusjonære kommunistene i Russland at det var nødvendig å knuse religionen for å frigjøre proletariatet. De hevdet at ateismen ville ’frigjøre de arbeidende masser fra fortidens byrde av fordommer og bedrag’. Innen 1939 hadde Stalin klart å redusere antallet av åpne ortodokse kirker i Sovjetunionen til 100, mens det hadde vært over 40 000 av dem før 1917.
Hitler betraktet også religion som en hindring i hans vei til uinnskrenket makt. «Man er enten en kristen eller en tysker. Du kan ikke være begge deler,» sa han en gang. Han tok sikte på gradvis å eliminere alle former for tilbedelse som han ikke kunne ha kontroll over. Med dette mål for øye utviklet nazistene sine egne kvasireligiøse bønner, høytider, dåpsseremonier og til og med begravelsesritualer. Hitler var deres messias og fedrelandet deres gud. En hvilken som helst ugjerning kunne bli begått hvis Hitler ville det.
Slutt på all religion?
Verken Stalin eller Hitler klarte å avskaffe religionen. Men nå kan det se ut til at apatien har overtatt der tyranniet slapp. Dette kommer ikke som noen overraskelse på dem som studerer Bibelen. Apostelen Paulus skrev til Timoteus at folk i de «siste dager» skulle være «slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud». — 2. Timoteus 3: 1—4.
Lærer Bibelen at de «siste dager», som skulle kjennetegnes av religiøs likegyldighet, skulle være opptakten til slutten på all religion? Nei. Bibelen viser at falsk religion — som har fått det symbolske navnet Babylon den store — skal opphøre.a Åpenbaringsboken sier: «En sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: ’Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.’» — Åpenbaringen 18: 21.
Det at falsk religion forsvinner, betyr imidlertid ikke at det oppstår en gudløs verden. Tvert imot forutsies det i Salme 22: 28: «I alle land skal de minnes dette og vende om til Herren; ja, alle folk og ætter skal bøye seg og tilbe ham.» Prøv å forestille deg en tid da «alle folk og ætter» sammen vil tilbe den eneste sanne Gud! Dette bemerkelsesverdige løftet vil på en storslått måte bli oppfylt under Guds rikes styre. (Matteus 6: 10) Når den tid kommer, vil religion — den sanne religion — være av stor betydning. Men hvordan er det nå?
Det åndelige tomrommet blir fylt
Det åndelige tomrommet som er så merkbart i Europa i vår tid, minner om situasjonen i Romerriket i det første århundre. Historikeren Will Durant forteller hvordan kristendommen i det første århundre dekket den tids åndelige behov: «Den brakte en ny moral preget av brorskap, vennlighet, anstendighet og fred inn i det moralske vakuum etter en døende hedendom, inn i stoisismens kulde og epikureismens forderv, inn i en verden som var syk av brutalitet, grusomhet, undertrykkelse og seksuelt kaos, inn i et verdensrike som hadde oppnådd fred og tydeligvis ikke lenger trengte de maskuline dyder eller krigsgudene.»
Det moralske og åndelige vakuum i folks liv i vår tid kan bli fylt av det samme kraftige budskap som ble forkynt over hele Romerriket av de første kristne. Og det finnes hørende ører. Mange europeere føler fremdeles at Gud spiller en viktig rolle i livet deres, selv om de i det ytre ikke er religiøse. De går kanskje ikke lenger til de tradisjonelle gudstjenestene i kirkene, men har fylt sitt åndelige tomrom andre steder.
Juan José, en ung mann i Palma på Mallorca, fikk sin utdannelse på en katolsk skole og tjente som korgutt til han var 13 år gammel. Han var til stede ved messen hver søndag sammen med familien sin, men han sluttet å gå i kirken da han ble tenåring. Hvorfor? Juan José forteller: «For det første kjedet det meg å gå til messen. Jeg kunne liturgien utenat. Alt var en repetisjon av noe jeg hadde hørt før. Dessuten ble vi korgutter ofte dårlig behandlet av vår sogneprest. Og jeg syntes det var galt at fattigfolk skulle behøve å betale presten for å forrette ved en begravelse.
Jeg trodde fremdeles på Gud, men jeg tenkte at jeg kunne tjene ham på min egen måte, utenfor kirken. Sammen med en gruppe venner forsøkte jeg å nyte livet etter beste evne. Man kan antagelig si at fornøyelser ble det viktigste i livet mitt.
Men da jeg var 18, begynte jeg å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Hva hadde de å tilby som jeg ikke hadde funnet i kirken? En klar tro basert på Bibelen framfor tradisjoner og ’mysterier’ som jeg aldri kunne forstå. Min nye tro førte til store forandringer for meg. I stedet for å benytte alle helgene til å arrangere fester på diskoteker begynte jeg å gå fra hus til hus for å fortelle mine naboer om min nyfunne tro. Det å være aktivt opptatt med å hjelpe andre har gitt livet mitt mening. I de siste sju årene har jeg vært en heltidsforkynner blant Jehovas vitner.»
Det er ikke bare unge mennesker som søker å fylle det religiøse tomrommet i livet sitt. Antonia, en eldre kvinne i Extremadura i Spania, brukte det meste av livet sitt til å «søke Gud,» som hun sier. I ungdomstiden gikk hun til messe hver dag, og til slutt gikk hun i kloster, fordi hun mente at «hvis det ikke er mulig å finne Gud i et kloster, er det ikke mulig å finne ham noe sted». Men tre år senere forlot hun klostret med en sterkere følelse av skuffelse og tomhet enn før.
Endelig, da hun var over 50 år gammel, ble hun et av Jehovas vitner. «Jeg var så glad da vitnene besøkte meg og besvarte mine spørsmål ut fra min egen bibel,» forteller hun. «Siden jeg ble et av Jehovas vitner, har livet mitt hatt en mening. Jeg har mine problemer, men jeg kan mestre dem fordi jeg nå har funnet den sanne Gud.»
Disse to opplevelsene er ikke enestående. Stadig flere mennesker motstår de tendenser som gjør seg gjeldende på det religiøse område, og slutter seg til Jehovas vitner. De har erfart at det å leve i samsvar med troen og forkynne den for andre, gir livet deres mål og mening.
Den sanne religion er viktigere enn noen gang før
Selv om vi lever i en tid da mange tar avstand fra religion, vil det være uklokt å felle den dom at all religion er uten betydning. Det er nok mange nå i det 20. århundre som forkaster tomme ritualer og foreldede og ubibelske dogmer, og som synes det er foraktelig å gå i kirken bare for syns skyld. Bibelen anbefaler oss faktisk å ta avstand fra hyklersk religion. Apostelen Paulus forutsa at noen mennesker nå i de «siste dager» skulle ha ’en ytre form for gudhengivenhet, men vise seg falske når det gjelder dens kraft’. De opprettholder en religiøs fasade, men deres atferd viser at den ikke er ekte. Hvordan bør vi reagere på slikt religiøst hykleri? «Fra disse skal du vende deg bort,» sa Paulus. — 2. Timoteus 3: 1, 5.
Men Paulus sa også at «religion gir høyt utbytte». (1. Timoteus 6: 6, The New English Bible) Paulus snakket ikke her om en hvilken som helst religion. Det greske ordet som her er oversatt med «religion», er eu·seʹbei·a, som betyr «hengivenhet eller ærbødighet overfor Gud». Den sanne religion, ekte gudhengivenhet, «har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme». — 1. Timoteus 4: 8.
Som eksemplene ovenfor viser, kan den sanne religion gi livet vårt mening og hjelpe oss til å møte problemer med styrke. Den sanne religion er dessuten en garanti for en evig framtid. Dette er den form for tilbedelse det er verdt å jage etter, ettersom vi blir forsikret om at den til slutt skal fylle jorden.b (Jesaja 11: 9, NW; 1. Timoteus 6: 11) Det kan ikke være tvil om at den sanne religion er av aller største betydning i vår tid.
[Fotnoter]
a Bibelen benytter den gamle byen Babylon som et symbol på den falske religions verdensrike, for det var i denne byen mange ubibelske religiøse forestillinger hadde sin opprinnelse. I århundrenes løp kom disse babylonske oppfatningene til å gjennomsyre verdens fremste religioner.
b Kapittel 5 med tittelen «Hva slags tilbedelse er det Gud godkjenner?» i boken Kunnskap som fører til evig liv inneholder en nærmere redegjørelse for hvordan vi kan finne ut hvilken religion som er den sanne. Denne boken ble utgitt av Watchtower Bible and Tract Society i 1995.
[Ramme på side 10]
En historie om to bygninger
I Spania finnes det mange religiøse byggverk, men det later til at den gløden som en gang drev folk til å reise de rikt utstyrte katedralene, har sloknet. I Mejorada del Campo i utkanten av Madrid er for eksempel en imponerende katolsk kirke påbegynt. Justo Gallego Martínez, en forhenværende benediktinermunk, satte i gang dette prosjektet for omkring 20 år siden. Men bygningen er fremdeles et tomt skall. Martínez, som står for byggingen alene, er nå i 60-årene, og det virker derfor usannsynlig at kirken noen gang vil bli fullført. Men 30 mil lenger sør ble en annen bygning reist under helt andre omstendigheter.
«Tro flytter fjell» het det i en lokalavis som fortalte om en Rikets sal, et møtelokale, som Jehovas vitner bygde i løpet av to dager i Martos. Avisen stilte spørsmålet: «Hvordan er det mulig i denne egoistiske verden at frivillige arbeidere fra forskjellige kanter [i Spania] drar til Martos og reiser en bygning på en måte som slår alle rekorder når det gjelder hurtighet, perfeksjon og organisering?» Spørsmålet ble besvart med en henvisning til noe en av de frivillige arbeiderne hadde sagt: «Forklaringen ligger i at vi er et folk som er opplært av Jehova.»
[Bilder på side 10]
Mejorada del Campo
Rikets sal i Martos