Du kan få bedre hukommelse

«Jeg har en elendig hukommelse.» Har det hendt at du har sagt akkurat det? Fortvil ikke. Noen enkle råd kombinert med litt innsats kan føre til en forbausende bedring. Undervurder ikke hjernen din. Den har et enormt potensial.

HVORDAN klarer hjernen alt det utrolige den gjør? I de senere år har forskerne studert hjernen som aldri før. Men selv om innsikten øker, vet vi fremdeles lite om hvordan hjernen egentlig arbeider.

Forskerne vet ikke sikkert hvordan vi tilegner oss informasjon og lagrer den, men de prøver å løse gåten. Det er anslått at hjernen inneholder mellom 10 og 100 milliarder nerveceller, nevroner, og det er disse som er inne i bildet når vi lærer. Men det er minst ti tusen ganger så mange forbindelser mellom nevronene. Én teori går ut på at man lærer ved at disse forbindelsene, synapsene, blir styrket ved bruk.

Etter hvert som man blir eldre, svekkes gjerne de mentale evnene noe, og reaksjonsevnen avtar. Hjernecellene fornyer seg ikke, og det ser ut til at voksne mennesker kontinuerlig mister noen hjerneceller. Men bruker vi hjernen mye, bevarer vi de mentale evnene bedre.

Vår sinnsinnstilling virker inn på hjernen. Uansett alder fungerer hjernen best når man er optimistisk og positiv. Litt stress er gagnlig, men kronisk, unødig stress går ut over hjernens yteevne. Fysisk trening kan bidra til å redusere det psykiske presset.

Selv om alt dette høres oppmuntrende ut, hender det nok at vi glemmer viktige ting, enten vi er unge eller gamle. Kan vi forbedre oss? Noe som de fleste synes er vanskelig, er å huske hva folk heter.

Hvordan huske hva folk heter

Ved å følge noen enkle forslag kan du huske navn betraktelig bedre enn du gjør i dag. Det hjelper å være interessert i den man hilser på. Vedkommendes eget navn betyr mye for ham. Grunnen til at vi ikke husker et navn, er ofte at vi i utgangspunktet ikke fikk med oss hva det var. Når du blir presentert for noen, bør du derfor sørge for å få ordentlig tak i hva vedkommende heter. Be ham eller henne om å gjenta navnet sitt, hvis det er nødvendig, eller om å stave det. Bruk navnet noen ganger i løpet av samtalen. Når dere tar farvel, kan du tiltale vedkommende ved navn. Du kommer til å bli forbauset over hvor stor hjelp det er bare i dette.

Noe annet som kan hjelpe deg til å huske navn, er å assosiere navnet med noe som du kan danne deg et bilde av og se for deg. Hvis du i tillegg klarer å skape handling eller bevegelse i bildet, er det enda bedre.

Hvis du for eksempel har problemer med å huske at en tilfeldig bekjent heter Rune, kan du jo se for deg at vedkommende står og hogger inn runer i berget. Da dukker nok navnet opp med en gang du ser ham eller tenker på ham.

Men det er mange navn som du ikke forbinder med noe spesielt. Da må du erstatte navnet med et ord som ligner på det. Det gjør ingenting om erstatningsordet ikke uttales akkurat som navnet. Assosiasjonen vil minne deg om navnet. Navnet fester seg best hvis du finner på erstatningsord og bilder selv.

La oss tenke oss at du blir presentert for en Helga Rysstad. Kanskje du bruker erstatningsordene «elg» og «ristet». Se for deg en salgsbod hvor denne kvinnen står og fortvilt prøver å få solgt ristede — nei, ikke mandler, men elger! Ristede elger i full størrelse, i gigantiske kremmerhus!

Du må nok øve flittig en stund før du mestrer teknikken, men dette virker. Harry Lorayne beskriver denne metoden i sin bok Hvordan utvikle en superhukommelse, og han har brukt den ved mange offentlige tilstelninger. Han forteller: «Mange ganger har jeg måttet hilse på hundre eller to hundre mennesker i løpet av et kvarter eller mindre, og jeg har ikke glemt et eneste navn.»

Hvordan lære lister utenat

Hvordan kan du bli flinkere til å huske en liste over ting som ikke har noe med hverandre å gjøre? Kjedemetoden er enkel å bruke. Den fungerer slik: Du danner deg et bilde av hver ting på listen, og så assosierer du det første bildet med det andre, deretter det andre med det tredje, og så videre.

Et eksempel: Du skal kjøpe fem ting i butikken, nemlig melk, brød, en lyspære, løk og iskrem. Begynn med å assosiere melk med brød. Se for deg at du heller melk ut av et brød. Dette er sprøtt og ulogisk, men nettopp det bidrar til at det fester seg i hukommelsen. Prøv gjerne å se for deg at det skjer et eller annet i forbindelse med at du heller ut melken.

Når du har laget assosiasjonen mellom melk og brød, fortsetter du til neste ting på listen, lyspæren. Du kunne jo kjede sammen brødet og lyspæren ved å forestille deg at du skrur et brød i pæreholderen. Assosier så lyspæren med løk ved å se for deg at du skreller en stor lyspære, mens tårene triller. Det er selvfølgelig best om du finner på dine egne assosiasjoner. Klarer du å lage en assosiasjon mellom de to siste tingene på listen, løk og iskrem? Kanskje du kan forestille deg at du setter tennene i en iskrem som er formet som en løk!

Kontroller om du husker alt på listen nå. Så kan du jo teste hukommelsen din ved å lage din egen liste. Lag den så lang som du vil. Glem ikke at det er lettest å huske assosiasjonene hvis de er komiske, gjerne helt sprø, og hvis størrelsesforholdet mellom de forskjellige tingene er helt forvridd. Prøv også å skape litt handling eller bevegelse i bildet, og la den ene tingen gå inn i den andres rolle.

Noen innvender at det tar mer tid å bruke denne metoden enn bare å pugge listen. Men det tar jo ikke så lang tid å bruke metoden som det tar å forklare den. Med litt øvelse danner du assosiasjonene raskt, og hukommelsen og læreevnen blir vesentlig bedre enn den er når du ikke benytter noe system. Femten personer ble bedt om å huske en liste over 15 tilfeldig valgte ting uten å bruke noe system. De husket gjennomsnittlig 8,5 ting. Da de samme personene benyttet visuelle assosiasjoner, husket de gjennomsnittlig 14,3 ting på en slik liste. Ikke for det, hvis du husker å ta med deg huskelapp når du skal handle, er du jo helt sikker på at du får med deg alle de 15 tingene.

Hvordan huske det man leser

Vi lever i en tid da det produseres mye informasjon, så de fleste av oss kan nok også trenge hjelp til å studere effektivt. Å kunne studere er viktig både på skolen, i arbeidslivet, for å kunne gjøre personlige framskritt og når man skal forberede seg til offentlige taler. En kristen må dessuten sette av tid til personlig bibelstudium. — Johannes 17: 3.

«Men jeg har problemer med å huske det jeg har studert,» sier du kanskje. Hva kan gjøres med det? Hvis du lærer hvordan du kan få mest mulig ut av den tiden du studerer, blir det lettere å huske det du leser. Her er noen forslag.

Personlig organisering er viktig når du studerer. Ha bøker, skrivesaker og papir lett tilgjengelig. Studer helst i behagelige omgivelser, hvor det er minst mulig som distraherer, og hvor belysningen er god. Slå av radioen og TV-en.

Sett av bestemte tider til å studere. For noen er det mer effektivt å studere litt hver dag enn å sitte lenge om gangen. Det er også lurt å stykke opp den tiden du studerer. I stedet for å studere uten avbrekk i to timer kan man lage seg økter på mellom 25 og 40 minutter, med noen minutters pause mellom hver økt. Undersøkelser har vist at dette fører til at man husker mer.

Bestem deg for hvor mye stoff du skal gå igjennom i løpet av den tiden du har satt av. Det hjelper på konsentrasjonen. Før du starter på en bok, kan du bruke noen minutter på å kikke på den. Se på tittelen. Se over innholdsfortegnelsen, for den gir en kortfattet oversikt over hva boken handler om. Les så forordet eller innledningen. Her står det gjerne hva som er forfatterens siktemål og synspunkt.

Før du begynner på et kapittel, kan du bla igjennom det. Se på underoverskrifter, illustrasjoner, diagrammer og sammendrag og på de innledende og de avsluttende avsnittene. Kikk på den første setningen i hvert avsnitt. Her finner du gjerne hovedlinjen i resonnementet. Prøv å få oversikten over stoffet. Still deg slike spørsmål som: Hva er det forfatteren ønsker å vise? Hvilken nytte kan jeg ha av stoffet? Hva er de viktigste argumentene?

Det er viktig å konsentrere seg. Du bør engasjere deg fullt ut. Hemmeligheten ligger i å aktivisere seg selv mest mulig mens man studerer. Vekk begeistring hos deg selv ved å tenke over de praktiske aspektene ved de opplysningene som kommer fram. Se for deg det du leser om. Bruk sansene og forestill deg hvordan ting dufter, smaker og føles, hvis stoffet egner seg til det.

Når du har fått oversikten over stoffet, er du klar til å begynne å gjøre notater. Når du gjør gode notater, forstår du gjerne stoffet raskere, og du husker det bedre. Notatene behøver ikke å bestå av hele setninger. Det er bedre å notere sentrale ord og uttrykk som vil hjelpe deg til å huske hovedpunktene.

Det at man forstår stoffet, betyr selvsagt ikke nødvendigvis at man senere klarer å gjenkalle alt sammen i hukommelsen. Innen et døgn etter at man har lært noe, kan man faktisk ha glemt opptil 80 prosent, iallfall foreløpig. Dette høres nedslående ut, men noe, kanskje det meste, av de 80 prosentene kan hentes fram igjen ved at man repeterer det man har lært. Hver gang du har studert, bør du repetere i noen minutter. Om mulig bør du repetere på nytt dagen etter, og så igjen en uke senere, og så en måned senere. Hvis du anvender disse rådene, får du mest mulig ut av den dyrebare tiden du har satt av til å studere, og du husker bedre det du leser.

Undervurder derfor ikke hjernen. Du kan forbedre din evne til å huske ting. En vitenskapsmann omtalte hjernen som «det mest komplekse vi hittil har oppdaget i universet». Den vitner om den ufattelige visdom og makt som Skaperen, Jehova, er i besittelse av. — Salme 139: 14.

[Illustrasjon på side 15]

For å huske ting i rekkefølge kan du bruke kjedemetoden: Dann deg et bilde av hver ting. Assosier så det første bildet med det andre, det andre med det tredje, og så videre

Handleliste:

1. Melk Assosiasjon mellom 1 og 2

2. Brød Assosiasjon mellom 2 og 3

3. Lyspære Assosiasjon mellom 3 og 4

4. Løk Assosiasjon mellom 4 og 5

5. Iskrem