De unge spør . . .

Er røykfri tobakk ufarlig?

’DA 13 år gamle Cord flyttet til Midtvesten, oppdaget han snart at han manglet noe av standardutstyret til gutter i åttende klasse — en boks med snus, såkalt røykfri tobakk. De fleste av de nye vennene hans var «snusere» — brukte snus — og Cord ville gjerne gli inn i miljøet. Da en av guttene tilbød ham en liten eske, tok han derfor imot den og puttet en klype snus mellom underleppen og tannkjøttet med en erfaren brukers nonchalanse.’ — Bladet Listen.

Cord er neppe noe unntak. Dr. Christopher A. Squier, som er professor i oral patologi, sier at det er stadig flere tenåringsgutter som tar sin første pris. Salget av røykfri tobakk dabbet av mot slutten av 1980-årene, men dr. Squier forteller at «bruken av våt snus øker på nytt».a Forskere melder for eksempel at én av fem gutter på high school i USA og én av tre gutter i Sverige — millioner av unge mennesker — nå bruker røykfri tobakk. Hva skyldes denne utviklingen?

«Det er tryggere enn å røyke.» «Det finnes ingen beviser for at det er farlig.» «Vennene mine bruker det. Det skader ikke dem.» «En liten pris nå og da vil ikke skade meg.» «Det er aldri noen som har dødd av det.» Ifølge den amerikanske kreftforeningen er dette noe av det de unge ofte oppgir som grunnen til at de har gått over til røykfri tobakk.

Hva har fått mange unge til å tro at det er tryggere å bruke snus enn å røyke? Er det virkelig tilfellet?

Reklamens makt

Den mektige tobakksindustrien har i årevis bombardert de unge med reklame som har antydet at snus og skråtobakk er omtrent like harmløst som tyggegummi og like uunnværlig som joggesko av det rette merket. Slagord som «Ta en pris i stedet for et drag», «Jeg får den ekte tobakksgleden uten engang å tenne på» og «En pris er alt som trengs» har på en mesterlig måte skapt inntrykk av at det gir sosial status å bruke snus.

Etter at den slags slagord ble forbudt på TV og i radio i USA, fortsatte tobakksindustrien å hamre budskapet inn ved hjelp av annonser i blad og aviser. Fargesprakende bilder av kraftige karer som nøt livet og drev med jakt, fjellklatring og elvepadling med tobakksboksen lett synlig i baklommen, overbrakte et klart og tydelig budskap: «Røykfri tobakk er noe fint og naturlig og en dør til manndommen!»

En rapport fra 1994 som kommer inn på hvordan en kan forebygge bruk av tobakk blant ungdommer, og som er utgitt av den amerikanske helsedirektøren, sier at mange unge nå tror at «forskjellige former for røykfri tobakk er trygge og sosialt akseptable». En undersøkelse blant elever på high school viste at «omkring 60 prosent av brukerne i sjuende til niende klasse og 40 prosent av brukerne i tiende til tolvte klasse trodde at regelmessig bruk av røykfri tobakk var ufarlig eller bare medførte små ulemper». Og selv ikke de brukerne som erkjente at snus og skråtobakk kan være skadelig, ’trodde at faren var særlig stor’. (Preventing Tobacco Use Among Young People) Reklamen har virkelig makt. Men snakker den sant?

Et bibelsk ordspråk sier: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» Eller som et annet ordspråk sier: «Den som er klok, gjør alt med forstand.» (Ordspråkene 13: 16; 14: 15) Hva viser så kjensgjerningene om røykfri tobakk?

De dårlige nyhetene

Selv om reklamen kanskje hevder at du vil forbedre ditt image når du bruker snus eller skrå, og antyder at det ikke er helsefarlig, viser kjensgjerningene det motsatte. For det første vil ikke det å bruke røykfri tobakk få deg til å se bedre ut. Hvis du tviler, kan du bare stikke tungen mellom underleppen og tannkjøttet og se deg selv i speilet. Ser du «kul» ut? Langt ifra! Og det viser bare hvordan du ser ut utenpå. Du ser langt verre ut inni.

De som bruker snus eller tygger skrå regelmessig, kan blant annet få sprukne lepper, flekker på tennene, dårlig ånde og ømt tannkjøtt — og det er ikke akkurat noe å smile av. Dessuten blir smakssansen og luktesansen svekket, mens pulsen og blodtrykket øker — og det er temmelig dårlige nyheter. Men de virkelig dårlige nyhetene er likevel det at undersøkelser i Europa, India og USA viser at røykfri tobakk fører til kreft i kinnene, tannkjøttet og strupen. Disse oppdagelsene kommer ikke overraskende på fagfolk. En undersøkelse sa: «Snus ligger høyest når det gjelder alt det vi fører inn i kroppen av kreftframkallende stoffer.» Det er ikke rart at «de som har brukt snus lenge, har 50 prosent større sjanse for å utvikle munnkreft enn dem som ikke bruker snus».

Munnkreft får alvorlige konsekvenser. Man ødelegger ikke bare helsen, men man får ofte en altfor tidlig død. En publikasjon fra den amerikanske kreftforeningen forteller en trist historie: ’Sean begynte å bruke røykfri tobakk i 13-årsalderen. Han tenkte at det var tryggere enn å røyke. Etter at han hadde brukt én boks snus om dagen eller mer i fem år, fikk han et sår på tungen. Det var munnkreft. Legene fjernet en del av tungen, men kreften spredte seg til halsen. Han måtte gjennomgå flere vansirende operasjoner, men til ingen nytte — han døde 19 år gammel. Før Sean døde, skrev han et kort budskap på en papirlapp: «Ikke bruk snus!»’

Avhengighet

Da unge Cord, som er nevnt tidligere, leste den rystende beretningen om Sean, skjønte han omsider hva det hele gikk ut på. Han bestemte seg for å slutte. Men det var ikke lett. «Jeg føler det som om jeg bare må ha det,» fortalte han til bladet Listen. «Selv nå, flere måneder etter at jeg sluttet, kniper jeg meg selv i å lete i lommene etter snusdåsen. Jeg tygger mye tyggegummi. Det hjelper, men det fjerner ikke suget.»

Bladet Ca-A Cancer Journal for Clinicians forteller: «Undersøkelser har vist at det bare var en liten prosentdel av de tenåringene som prøvde å slutte å bruke røykfri tobakk, som faktisk klarte det.» Hva er det som gjør det så vanskelig å slutte? Årsaken er det samme rusmidlet som gjør det så vanskelig å slutte å røyke — nikotin.

Nikotin finnes både i sigaretter og i røykfri tobakk og er en sterk gift som gir brukeren en behagelig rus. Etter omkring 30 minutter må brukeren ta en ny pris for å bevare rusen. Nikotin gjør deg avhengig. Noen brukere er så avhengig at de må ha en klype snus i munnen døgnet rundt — selv mens de sover.

I motsetning til hva mange unge tror, får man ikke i seg mindre nikotin ved å bruke snus. Én boks røykfri tobakk om dagen tilfører kroppen like mye nikotin som 60 sigaretter. Rapporten Preventing Tobacco Use Among Young People forteller at ’de som bruker røykfri tobakk, får i seg minst like mye nikotin som røykere — kanskje opptil dobbelt så mye’. (Uthevet av oss.) Foruten nikotin inneholder røykfri tobakk ti ganger mer nitrosaminer (sterke kreftframkallende stoffer) enn sigaretter.

Vær fornuftig

«Det finnes ikke tvil om at disse produktene er skadelige,» sa dr. Roy Sessions, en spesialist på hode- og halskirurgi. «De skaper en vane som de fleste synes er verre å legge av enn røyking.» Dr. Oscar Guerra, som er spesialist på kreft i munnhulen, sa: «Kroppen liker rett og slett ikke stoffet.» Eksperter jorden over er enig: Å bruke snus er ikke noe lite problem. Det kan ta knekken på deg.

Kristne ungdommer har en enda mer tvingende grunn enn hensynet til helsen når det gjelder å holde seg borte fra tobakksvarer, nemlig deres ønske om å behage Jehova Gud. Hans Ord sier: «La oss rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd, idet vi fullkommengjør hellighet i Guds frykt.» — 2. Korinter 7: 1.

Bladet Aviation, Space, and Environmental Medicine oppsummerer det hele på en fin måte: «Tobakksplanten er en motbydelig plante som bare to skapninger forsyner seg av — en liten grønn mark og mennesket. Den lille grønne marken vet ikke bedre.»

Men det gjør du, så vær fornuftig — ikke begynn å bruke tobakk.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 27]

’Før Sean døde, skrev han et kort budskap: «Ikke bruk snus!»’

[Bilde på side 26]

Det er blitt stadig mer populært blant de unge å bruke snus eller skrå. Bør du prøve det?