Fra våre lesere
Holocaust Jeg har alltid lurt på hvorfor det ikke var noen som protesterte mot holocaust. Artiklene om «Holocaust — hvem hevet sin røst i protest?» [22. august 1995] har besvart spørsmålet. Jehovas vitner hevet sin røst i protest, og jeg er svært stolt av mine brødre og søstre.
C. B., USA
Jeg er ikke et av Jehovas vitner, men jeg vil gjerne rose dere for den måten dere behandlet emnet holocaust på. Deres objektive gjennomgang av dette onde vitnesbyrdet om hvor grusomme mennesker er mot hverandre, er det mest opplysende jeg har lest. Verden har dessverre liten kjennskap til det mot som deres brødre og søstre på den tiden la for dagen.
L. B., England
Far mistet livet i Sachsenhausen. Min eldste bror døde også i et fengsel i Nazi-Tyskland. Jeg har fremdeles levende minner om nazistenes forfølgelse av Jehovas vitner. Jeg vil derfor gjerne gi uttrykk for min verdsettelse av disse artiklene. Dere har gjort en god innsats.
F. D. J., Canada
Artiklene gjorde et dypt inntrykk på meg. Men jeg er ikke enig i at Jehovas vitner utgjorde den eneste «røst som brøt tausheten». Kommunistene advarte også folk mot Hitler før han kom til makten. Mange av dem havnet i konsentrasjonsleirer.
B. W., Tyskland
«Våkn opp!» er fullstendig klar over at Hitler hadde mange politiske motstandere. Men artiklene fortalte i særlig grad om hvordan de religiøse organisasjonene sviktet, og mange av dem samarbeidet da også med naziregimet. Nazistene kalte selv Jehovas vitner deres fremste religiøse motstandere. Jehovas vitner var dermed den eneste religiøse gruppen som fikk sitt eget kjennetegn i konsentrasjonsleirene — den beryktede lilla trekanten. — Utgiverne.
Jordskjelvet i Japan Jeg gråt da jeg leste artikkelen «Den plutselige katastrofen i Japan — hvordan folk klarte seg». [22. august 1995] Jeg mistet den kristne søsteren som stod meg nærmest, under jordskjelvet. Hun var svært nidkjær. Jeg vet at hun vil få en oppstandelse, og at jeg vil få se henne igjen. Jeg er svært takknemlig for all den åndelige og materielle hjelp vi fikk fra menigheten og Selskapet. Jeg gråter imidlertid fremdeles når jeg tenker på det som skjedde den dagen.
T. M., Japan
Jehovas vitners organiserte og raske hjelpeaksjon gjorde så absolutt et dypt inntrykk på meg. Da jeg leste det kjærlige brevet fra brødrene i en menighet i Sør-Korea, klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Jeg var så glad over å vite at jeg tilhørte en så omsorgsfull organisasjon.
M. K., Japan
Seksuell trakassering Takk for artikkelen «De unge spør . . . Hvordan kan jeg beskytte meg mot seksuell trakassering?» [22. august 1995] Jeg er 17 år og traff en gutt på skolen som ikke var en kristen. Jeg stolte på ham, men senere plaget han og vennene hans meg med uanstendige forslag og trusler. Jeg måtte slutte på den skolen for å få fred. Jeg lærte mye av artikkelen. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre når det gjelder det annet kjønn.
T. G., Portugal
Jeg ble seksuelt trakassert og truet av en kollega. Jeg ble misbrukt som barn, så jeg synes ofte det er vanskelig å forsvare seg. Likevel bad jeg ham gjentatte ganger om å la meg være i fred. Til slutt meldte jeg fra til arbeidsgiveren, og da tok det slutt. Jeg er virkelig takknemlig for denne artikkelen. Kvinner trenger å vite hvordan de kan takle dette problemet.
V. A., USA