Hva Bibelen sier

Er dans noe for de kristne?

«DETTE vil jeg ikke se på. Jeg må gå ut,» hvisket en ung mann til sin kone. Han reiste seg, forlot rommet og gikk seg en tur i den kjølige kveldsluften. Han følte seg brydd.

Han og hans kone var blitt invitert i et selskap hos noen venner. Vertskapet hadde arrangert underholdning hvor det blant annet var tre kvinner som danset. Ingen av de andre som var til stede, så ut til å reagere. Hadde han en overfølsom samvittighet? Var det ikke så at danserne bare gav uttrykk for sine indre følelser og nøt dansen? La oss se på dans fra et kristent synspunkt.

Dans er kommunikasjon

Mennesker bruker mimikk og forskjellige bevegelser når de kommuniserer. På utenlandsreiser er det mange som til sin forskrekkelse har oppdaget at en bevegelse som for dem virker helt uskyldig, betyr noe helt spesielt i det landet de besøker — det har kanskje en uheldig betydning. En mann som har vært misjonær på Salomonøyene, i Malaysia og på Papua Ny-Guinea, sier: «Noen steder oppfatter man seksuelle overtoner i forbindelse med visse bevegelser. Når for eksempel en kvinne sitter på gulvet, betraktes det som upassende at en mann skritter over bena hennes. Og det er like taktløst av en kvinne å gå forbi foran en mann som sitter på gulvet. I begge tilfeller blir det umiddelbart oppfattet som en seksuell tilnærmelse.» De bevegelsene vi gjør, kan altså overbringe et budskap, enten vi er klar over det eller ei. Det er derfor ikke overraskende at dans i historiens løp er blitt brukt som en måte å kommunisere på.

Hele følelsesregistret kan uttrykkes ved hjelp av dans — fra den glede og jubel som er knyttet til feiringer, til den høytidelighet som man forbinder med religiøse seremonier og tradisjoner. (2. Samuelsbok 6: 14—17; Salme 149: 1, 3) Leksikonet The New Encyclopædia Britannica sier: «Danseren kommuniserer med publikum på to forskjellige måter: ved å uttrykke følelser med kroppen og ansiktet og ved et komplisert språk som består av mimikk og bevegelser.» I noen danser blir budskapet overbrakt på en lettforståelig måte. Andre har et språk som bare noen få innvidde forstår. I klassisk ballett betyr en hånd på hjertet at man elsker noen, mens det at man peker på ringfingeren på venstre hånd, symboliserer giftermål. I kinesisk opera er det slik at når man går rundt i ring, foretar man en reise, og når man løper en runde på scenen med en svepe i hånden, rir man en hest. Et svart flagg som blir dratt over scenen, er en storm, og et lyseblått flagg er en bris. Bevegelsene og faktene i dansen overbringer altså et budskap. Men er budskapet alltid sømmelig?

Sømmelig og usømmelig dans

Dans kan være hyggelig underholdning, og det kan være en fin form for mosjon. Det kan være en ren, åpenhjertig uttrykksform, et spontant, fysisk uttrykk for livsglede eller for verdsettelse av Jehovas godhet. (2. Mosebok 15: 20; Dommerne 11: 34) Visse gruppedanser og folkedanser kan være morsomme. I lignelsen om den bortkomne sønnen omtalte Jesus dans i forbindelse med en fest. Det ser ut til at han hadde i tankene en dansetrupp som var leid inn i forbindelse med festen. (Lukas 15: 25) Bibelen fordømmer altså ikke dans i seg selv. På den annen side advarer den mot å gi næring til urette tanker og lyster. I så måte kan visse typer dans være uanstendige, ja, til og med en fare for ens åndelighet. (Kolosserne 3: 5) Helt fra gammel tid av har det vært danset erotiske danser, og slike danser har vært brukt til å gjøre skade. — Jevnfør Matteus 14: 3—11.

Vår motstander, Satan Djevelen, vet godt at han har et mektig våpen i kombinasjonen av dans og urette tanker. (Jevnfør Jakob 1: 14, 15.) Han kjenner til at forskjellige kroppsbevegelser kan virke besnærende, og han er klar over at de lett utløser erotiske tanker. Apostelen Paulus advarte om at Satan har i sinne å forlede oss, slik at ’vårt sinn blir fordervet og vendt bort fra den oppriktighet og den renhet som Kristus har krav på’. (2. Korinter 11: 3) Tenk på hvor fornøyd Djevelen ville bli hvis vi lot oss synke ned i en hengemyr av umoralske tanker fordi vi så på eller deltok i uanstendige danser. Han ville bli enda mer henrykt hvis vi mistet hemningene og viklet oss inn i uanstendige handlinger som i et tornekratt. Han har benyttet dans for å oppnå dette før. — Jevnfør 2. Mosebok 32: 6, 17—19.

Hvordan avgjøre om en dans er sømmelig eller ikke

Hvis dansen vekker urene tanker hos deg, er den altså til skade for deg, enten den har en ugunstig virkning på andre eller ikke, og enten det er gruppedans, pardans eller solodans.

Noen har bemerket at det er mange moderne danser hvor dansepartnerne ikke engang kommer nær hverandre. Men er det egentlig et spørsmål om berøring eller ikke berøring? Det ovennevnte leksikonet sammenfatter det hele ved å si at «resultatet er det samme — det fysiske velbehaget som er forbundet med dansen, og den seksuelle bevisstheten om en partner, enten man holder om hverandre eller bare halvt bevisst iakttar hverandre». Er det fornuftig å ha ’seksuell bevissthet om en partner’ som man ikke er gift med? Nei, det er det ikke, for Jesus sa jo: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» — Matteus 5: 28.

Om du skal ut på dansegulvet eller ikke, må du velge selv. For at du skal kunne treffe en forstandig avgjørelse, vil det være fornuftig av deg å tenke over følgende spørsmål: Hva er formålet med denne dansen? Hvilket omdømme har den? Hva er det bevegelsene framhever? Hvilke tanker og følelser vekker de hos meg? Hvilke lyster vekker de hos dansepartneren min eller hos dem som ser på? Man bør i alle tilfeller lytte til sin samvittighet, slik den unge ektemannen som er nevnt innledningsvis, gjorde, uansett hva folk ellers gjør.

Bibelen viser at Skaperen ønsker at vi skal glede oss over slike gaver som skjønnhet, rytme og eleganse, så gjør gjerne det. Men ha i tankene at dans er kommunikasjon. Glem ikke den veiledningen Paulus gav i Filipperne 4: 8: «Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.»

[Bilderettigheter på side 26]

Picture Fund/Courtesy, Museum of Fine Arts, Boston