Har du telefonkultur?

«Nest etter familiefølelse, god helse og et arbeid en liker, er det vel ikke noe som bidrar så mye til å gjøre livet behagelig og styrke selvaktelsen, som hyggelige samtaler.»

MED disse ordene understreket den nå avdøde amerikanske forfatteren og pedagogen Lucy Elliot Keeler hvor stor glede man kan ha av å snakke med noen. Evnen til å kommunisere er en gave som mennesket fikk da det ble skapt. — 2. Mosebok 4: 11, 12.

Alexander Graham Bells oppfinnelse av telefonen for 120 år siden gav folk nye muligheter til å snakke sammen. I dag utgjør telefonen et viktig bindeledd for milliarder av jordens innbyggere, enten de bruker den privat eller i forretninger.

Telefonen og du

I hvilken grad gjør telefonen ditt liv rikere? Er du ikke enig i at svaret på det spørsmålet avhenger mer av de menneskene som bruker telefonen, enn av selve apparatet? Ja, det er virkelig på sin plass å spørre: Har du telefonkultur?

Telefonkultur har å gjøre med selve holdningen, stemmebruken og evnen til å lytte. Det er også viktig å vite hvordan man skal håndtere telefonen, og hvordan man skal takle ubehagelige telefonoppringninger.

Omtanke for andre

Som for all kommunikasjon mennesker imellom er det viktig at man prøver å forstå hvordan den man snakker med, føler det. Apostelen Paulus skrev: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» — Filipperne 2: 4, NO.

En erfaren sentralbordbetjent fikk spørsmålet: «Hva synes du er de mest utbredte uvaner folk har når de ringer?» Hun svarte at høyt oppe på listen kommer «det å si: ’Dette er Kari’ (hvor mange med det navnet kjenner du?), eller enda verre: ’Det er meg’, eller: ’Hører du hvem det er?’» Slike tankeløse, om enn kanskje velmenende innledninger kan skape forlegenhet og utålmodighet. Sentralbordbetjenten sa videre: «For å gi samtalen en god start bør man tydelig si hvem man er, og så, av hensyn til den man ringer til, spørre om det passer for vedkommende å snakke.»

Husk også at selv om den du snakker med, ikke kan se ansiktsuttrykket ditt, vil han eller hun likevel kunne vite hvilken holdning du har. Hvordan? På grunn av tonen i stemmen din. Den forteller alt — om du er utålmodig, om du kjeder deg, om du er sint, likegyldig, oppriktig, munter, hjelpsom og vennlig. Det er klart at det kan være en naturlig reaksjon å bli irritert når man blir avbrutt i det man holder på med, når telefonen ringer. I en slik situasjon er det lurt å ta en pause og legge inn et «smil» i stemmen før en svarer. Det går godt an å være uenig uten å snakke i en ubehagelig tone.

En kombinasjon av omtenksomhet og et behagelig toneleie kan resultere i «en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på». — Efeserne 4: 29.

Måten vi snakker på

Ja, den måten vi snakker på, er viktig. Er du enig i de nedenstående reglene, og følger du dem? Snakk naturlig, klart og distinkt. Ikke mumle. Ikke rop — selv om det er en rikstelefonsamtale. Ikke slurv med uttalen av ordene. Unngå å trekke sammen eller sløyfe stavelser; unngå også slike uttrykk som «og-eh» og stadige gjentagelser, som kan virke forstyrrende og irriterende. Og snakk ikke med monoton stemme. Riktig betoning og modulasjon gjør det du sier, meningsfylt, fargerikt og forfriskende. Husk også at å spise mens en snakker i telefonen, ikke er noe som bedrer stemmens kvalitet eller vitner om gode manerer.

Det er også viktig å tenke på ordvalget. Man må bruke sin dømmekraft. Bruk enkle ord som det er lett å forstå. Ord vekker assosiasjoner. Ord kan være vennlige eller sårende, beroligende eller ubarmhjertige, oppmuntrende eller nedslående. En kan dessuten være morsom uten å være grov, åpenhjertig uten å være uhøflig eller for direkte, og taktfull uten å være unnvikende. Det er alltid hyggelig når noen er høflige og sier «vær så god» og «takk». Det var vennlige, hensynsfulle og tiltalende ord apostelen Paulus hadde i tankene da han skrev: «La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» — Kolosserne 4: 6.

Vær en god tilhører

Det fortelles en historie om en ung mann som bad faren sin om å fortelle ham hva som er hemmeligheten ved å være dyktig til å konversere. «Hør etter, min sønn,» lød svaret. «Jeg hører,» sa den unge. «Fortell videre.» «Det er ikke mer å fortelle,» svarte faren. Å være en interessert, medfølende tilhører er en viktig ingrediens i oppskriften på god telefonkultur.

Det er en enkel regel som du ikke må glemme hvis ikke du vil at folk skal synes at det er kjedelig å snakke med deg i telefonen. Hvilken regel er det? Det er at du ikke må snakke så mye at den andre ikke kommer til orde. Du bør for eksempel ikke gi deg i kast med en endeløs ord-for-ord-gjengivelse av en eller annen triviell samtale du har hatt med noen, eller komme med en lang og omstendelig utredning om bagatellmessige helseproblemer. Også når det gjelder dette, har vi en god regel i Bibelen, denne gang i disippelen Jakobs brev. «Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale.» — Jakob 1: 19.

Noen gode råd til slutt

Til slutt skal vi se på enda to spørsmål som har med telefonkultur å gjøre. Hva kan sies om den måten du håndterer telefonen på? Og hva kan man gjøre hvis man får uvelkomne telefonoppringninger?

Har det hendt at du har sittet og snakket i telefonen og merket at stemmen til den som befinner seg i den andre enden, av og til blir veldig svak? Det bør minne deg om å snakke rett inn i røret og holde det et par centimeter fra munnen. Det er dessuten høflig å holde bakgrunnsstøy under kontroll. Når du skal ringe til noen, må du være nøye, så du ikke ringer feil nummer; og når samtalen er avsluttet, bør du legge røret forsiktig på plass.

Har det hendt at du har fått ubehagelige telefonoppringninger? Det er dessverre noe som det blir stadig mer av. Et usømmelig, uanstendig, skittent språk fortjener bare én reaksjon — at røret blir lagt på. (Jevnfør Efeserne 5: 3, 4.) Det samme gjelder hvis den som ringer, ikke vil si hvem han er. Publikasjonen How to Write and Speak Better sier hva du bør gjøre hvis du har grunn til å være mistenksom når noen ringer. Den anbefaler at du «ikke svarer hvis en fremmed stemme spør: ’Hvem er det jeg snakker med?’», og at du ikke drøfter med en fremmed hvilke planer du har.

Hvor godt er det ikke å vite at når alt kommer til alt, er telefonkultur ikke noe som krever en lang liste med regler og bestemmelser! Som i alle former for menneskelig samkvem gjelder det som vanligvis blir kalt den gylne regel. Jesus Kristus sa: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Når den regelen blir fulgt, blir forholdet godt. En kristen ønsker i tillegg å behage Ham som har gitt mennesket evnen til å tale. Salmisten bad: «Ta vel imot de ord jeg taler, la mitt hjertes tanker komme fram for deg, Herre, min klippe og min gjenløser!» — Salme 19: 15.