Australias «syngende tårn»

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA

PÅ MUSIKKENS område har en kombinasjon av kunst, teknologi og vitenskap frambrakt forskjellige slags instrumenter av enestående høy kvalitet. Mange har kjennskap til de fiolinene Antonius Stradivarius bygde, og de fløytene Theobald Böhm laget. Men det majestetiske klokkespillet er ikke særlig godt kjent.

Hva er et klokkespill, og hvordan spiller man på det? Ved å besøke et av verdens største klokkespill kan vi få svar på disse spørsmålene og kanskje øke vår verdsettelse av en unik form for musikk.

Et enormt instrument

Klokkespillet skriver seg fra gammel tid og er blant verdens største musikkinstrumenter. Vanligvis er det plassert i et klokketårn, og derfor har noen treffende omtalt det som et «syngende tårn». Klokkespillet i Canberra, Australias hovedstad, er fra 1963 og ble gitt som gave av den britiske regjeringen til byens 50-årsjubileum. Det befinner seg i et klokketårn på Aspen Island, som ligger midt i den idylliske Burley Griffin-sjøen.

Det 50 meter høye klokketårnet består av tre trekantete søyler som er plassert slik at de befinner seg på hver av sidene i en midtre, likesidet trekant. Høyt oppe på plattformer mellom de tre søylene ligger de etasjene som huser selve klokkespillet.

Tårnets heis tar oss opp til den første plattformen, og der får vi se to store klaviaturer, som ligner på dem som finnes på et orgel. Det første av dem bruker klokkespilleren til å øve seg på. Dette klaviaturets hammere slår bare på stemte metallrør.

Nesten rett bak øvingsklaviaturet finner vi det egentlige klokkespillklaviaturet. Men dette er ikke noe vanlig klaviatur, for det har store, runde eiketangenter med en diameter på cirka to centimeter. Den øverste raden av tangenter representerer de velkjente svarte tangentene på et piano eller et orgel. De er om lag ni centimeter lange, mens den nederste raden (som representerer pianoets hvite tangenter) er omkring 17 centimeter lange. I motsetning til en pianist eller en organist spiller ikke klokkespilleren med fingrene, men med knyttede never. Derfor har man sørget for at det er god avstand mellom tangentene — slik at spilleren slipper å komme borti andre tangenter mens han spiller.

En høyst imponerende mekanisme

Fra toppen av hovedklaviaturet går det vaiere opp til etasjen over. Alle tangentene i de fire og en halv oktavene er nemlig forbundet med hver sin stålvaier, som er utstyrt med en uvanlig strammeanordning. For å finne ut hvor alle disse vaierne fører hen, tar vi heisen opp til etasjen over. Der henger det to imponerende, massive klokker, som hver veier omkring seks tonn. Når vi så kikker opp mellom klokkene, ser vi at det henger enda 51 klokker over dem som er ordnet i rekkefølge etter størrelsen. Den minste veier bare sju kilo.

Alle klokkene er strategisk plassert for at det ikke skal oppstå akustisk interferens, noe som kraftige overtoner fra noen av klokkene ellers kan forårsake innimellom. I hver klokke henger det en bløt kolv, som slår mot innsiden av klokken når klokken settes i bevegelse av en av de stålvaierne som er forbundet med tangentene i klaviaturet nedenunder. Strammingen stilles nøyaktig inn etter hver enkelt klokkespillers anslag og etter de rådende værforholdene.

Noen interessante fakta

Klokkene i Canberras klokkespill ble støpt i det engelske støperiet John Taylor and Company, og de er utmerkede eksempler på at en gammel kunstform fremdeles holdes i hevd i det 20. århundre. Klokketonene fra dette spesielle klokkespillet når over sjøen og kan oppfattes i hager og parker som ligger i nærheten.

Dette klokkespillet er ikke det største i verden, men med sine 53 klokker kommer det ganske høyt opp på listen, for de fleste klokkespillene har mellom 23 og 48 klokker. Det aller største klokkespillet befinner seg i New York. Det har 74 klokker. Det har også verdens største stemte klokke, som veier over 18 tonn og frambringer lave C. Den dypeste tonen i Canberras klokkespill er lave Fiss.

La oss nå høre på når klokkespilleren gir en konsert. Skal vi sette oss i hagen nedenfor tårnet? Her kan vi ikke bare høre den vakre musikken fra det «syngende tårnet», men også glede oss over den praktfulle naturen som omgir oss. I den stille kveldsluften frambringer de imponerende høythengende klokkene musikk av nesten oversanselig skjønnhet, noe som fyller vårt hjerte med takknemlighet for den guddommelige gave musikk er.

[Bilde på side 25]

Klokkene i tårnet