Vi betrakter verden
Det ’mangler’ kvinner
«I samfunn hvor kvinners helse blir tatt vare på, er det 106 kvinner for hver 100 menn. Dette er en biologisk kjensgjerning,» skriver The Courier, et blad som utgis av EU, Den europeiske union. Men FN-rapporter peker også på en annen kjensgjerning: I asiatiske land som Kina, India, Sør-Korea og Pakistan er det i gjennomsnitt bare 94 kvinner for hver 100 menn. Hvorfor? «Vitenskapelige framskritt har gjort det mulig å fastslå fosterets kjønn på et tidlig stadium» og har økt «misforholdet mellom jentefødsler og guttefødsler,» skriver The Courier. I Sør-Korea ble det for eksempel i 1982 født 94 jenter for hver 100 gutter, mens det i 1989 bare ble født 88 jenter for hver 100 gutter. FN-publikasjonen Our Planet tilføyer: «Statistikken er sjokkerende: Det ’mangler’ 100 millioner asiatiske kvinner som følge av drap på jenter på spedbarnsstadiet og abort av jentefostre.»
Våpen eller samfunnsutvikling?
For 100 amerikanske dollar kan man kjøpe enten ett AK-47 gevær eller nok kapsler med A-vitamin til å forhindre blindhet hos 3000 ettåringer. For 100 millioner dollar kan man kjøpe enten ti millioner landminer eller nok vaksiner til å beskytte 7,7 millioner barn mot seks dødelige barnesykdommer. For 800 millioner dollar kan man kjøpe 23 F-16 kampfly eller jodsalt til å avverge jodmangel hos 1,6 milliarder mennesker gjennom ti år, en jodmangel som kan føre til psykisk utviklingshemning. For rundt 2,4 milliarder dollar kan man kjøpe enten én atomubåt eller vann og sanitæranlegg til 48 millioner mennesker. Hva prioriterer verden? Ifølge publikasjonen The State of the World’s Children 1996 beløp våpensalget til utviklingsland bare i 1994 seg til 25,4 milliarder dollar, penger som i stedet kunne ha vært anvendt til utviklingstiltak.
Fare på ferde når elgen går over veien
Hvorfor går en elg over veien? Dette spørsmålet er ingen spøk for Newfoundlands viltbiologer eller for lokale sjåfører og de tusener av turister som benytter motorveiene i denne landsdelen. «På motorveiene på Newfoundland skjer det omkring 300 ulykker i året som skyldes kollisjoner mellom bil og elg, og mange av ulykkene koster sjåførene livet,» melder avisen The Globe and Mail. «En elg på opptil 450 kilo kan lande hardt på biltaket som en kampestein og drepe eller kveste.» Shane Mahoney, som representerer miljøvernmyndighetene, sier at det ikke vil nytte bare å redusere den nåværende bestanden på 150 000 elger på øya, for i en rekke områder hvor elgbestanden er lav, er antallet av ulykker høyt. Ved å analysere flokkens bevegelser håper forskerne å finne ut hvorfor elger, som av natur er redde for trafikken, bestemmer seg for å gå over veien.
Tilstanden i Nauru
Nauru, verdens minste og mest isolerte republikk, var en gang kjent for sin tropiske skjønnhet. Da europeiske sjømenn fikk øye på den 20 kvadratkilometer store øya i det 18. århundre, kalte de den Pleasant Island, den vakre øy. Men nå er det bare en smal kyststripe som er beboelig, og Nauru er blitt «den nasjonen på jorden som er hardest rammet av miljøødeleggelser,» skriver The New York Times. Årsaken? Rovdrift. Gjennom 90 år er fosfater, årtuseners fugleskitt og mikroorganismer fra sjøen, blitt utvunnet, slik at det er blitt dannet «et uhyggelig månelandskap med fordypninger og med grå kalksteinsklipper, noen av dem hele 22 meter høye». Varmen som stiger opp fra de fire femtedeler av øya hvor det allerede har vært gravd, har også hatt innvirkning på været, ettersom den får regnskyer til å drive bort og gjør at jorden herjes av tørke. Man regner med at de siste fosfatavleiringene vil bli utvunnet før det har gått fem år. Mange nauruere mener at den eneste utvei er at de forlater Nauru og bruker rikdommen sin til å kjøpe seg en ny øy som de kan flytte til.
Færre hjemsøkes av guineaorm
«Etter at kopper er utryddet, ser det ut til at guineaorm er den neste sykdommen hos mennesker som vil bli utryddet,» melder bladet The Economist. «Antallet av rapporterte tilfeller var nesten 900 000 på verdensbasis så nylig som i 1989, men sank til 163 000 i fjor, og i de fleste land halveres det hvert år.» Et unntak er Sudan, «noe som viser at krig og sykdom går hånd i hånd». Guineaormen, en parasitt som lever i vann, er allerede blitt utryddet i Sentral-Asia, Pakistan og en rekke afrikanske land. Helseorganisasjoner har fått den under kontroll ved å bruke et kjemikalie som renser vannet, ved å lære folk hvordan de kan filtrere drikkevannet gjennom et tøystykke, og ved å hindre dem som er infisert, i å bade eller vasse i vann som benyttes som drikkevann. Når ormene først er kommet inn i kroppen, dør hannormene etter paringen, og hunnene kan bli opptil en meter lange før de langsomt kommer ut gjennom smertefulle blemmer på offerets ben, en prosess som varer flere uker, og som i noen tilfeller medfører at musklene lammes og skades.
Dommedagsklokken stilles fram
Den berømte dommedagsklokken på omslagssiden til tidsskriftet The Bulletin of the Atomic Scientists har nylig fått minuttviseren flyttet tre minutter nærmere midnatt. Klokken viser på en symbolsk måte hvor nær verden er en atomkrig. Siden 1947, da klokken første gang ble brukt, er den blitt stilt fram og tilbake 16 ganger som reaksjon på de skiftende forhold på jorden. Ifølge denne klokken har faren for atomkrig aldri vært større enn i 1953, da De forente stater hadde foretatt den første hydrogenbombeeksplosjonen — da var klokken to minutter før midnatt. Siste gang klokken ble stilt, var i 1991, da minuttviseren ble flyttet tilbake til 17 minutter før midnatt, på grunn av optimismen etter at den kalde krigen var over. Det at klokken stilles fram, slik at den nå er 14 minutter før midnatt, gjenspeiler økende bekymring for voksende internasjonal spenning, usikkerhet med hensyn til atomvåpenlagrene og trusselen om kjernefysisk terrorisme. «Verden er fortsatt et meget farlig sted,» sier Leonard Rieser, styreformann i The Bulletin.
Nyfødte spedbarn blir latt i stikken
I Italia har en mor juridisk rett til å nekte å anerkjenne sitt nyfødte barn og kan overlate ansvaret for å finne et par som er villig til å adoptere det, til barnevernsmyndighetene. I løpet av 1995 ble likevel så mange som 600 barn latt i stikken ved fødselen. «Mange ble etterlatt i søppelkasser, andre i nærheten av kirker eller helsesentre,» melder den italienske avisen La Repubblica. Fenomenet forekommer både i de mest industrialiserte og velstående landsdelene og i de fattigste og minst utviklede. Ifølge Vera Slepoj, som er direktør for den italienske psykologforeningen, er dette et «advarende signal om en sans for død» som preger hele samfunnet.
Tørst er ikke nok
«Hvis man bare drikker når man er tørst, vil man aldri drikke nok,» sier dr. Mark Davis, som er professor i fysiologi. Mange mennesker befinner seg i en lett dehydrert tilstand, ettersom tørstfølelsen oppstår etter at kroppsvæskene allerede har minket. Og jo eldre folk blir, jo dårligere fungerer tørstmekanismen deres. Som The New York Times skriver, trenger vi mer vann når været er varmt eller svært kaldt og tørt, når vi mosjonerer, når vi er på slankekur, og når vi er syke og har for eksempel diaré, feber og oppkast — plager som gjør at vi mister væske. Den som har et fiberrikt kosthold, trenger også større væskeinntak, for at fiberen skal kunne fortsette å bevege seg gjennom tarmen. Frukt og grønnsaker kan inneholde en høy prosentdel vann, men vi får dekket størsteparten av vårt behov ved å drikke. Vann er den beste tørsteslokkeren, fordi vann raskt absorberes av kroppen. Jo søtere en drikk er, jo langsommere absorberes den. Leskedrikker kan faktisk øke tørsten, siden det trengs væske for at sukkeret skal bli fordøyd. Ettersom koffein og alkohol er vanndrivende, kan tilførsel av væske i form av drikker som inneholder disse stoffene, i virkeligheten føre til at kroppen kommer i underskudd på vann. «Voksne bør drikke minst åtte glass vann à cirka 2,5 desiliter om dagen,» ifølge ovennevnte avis.
Berømt egyptisk gravkammer åpnet
Nefertaris gravkammer i Dronningenes dal i Luxor, som har vært stengt i mange år, er blitt restaurert og igjen blitt åpnet for offentligheten. «’Dette gravkammeret er virkelig det mest fascinerende på Luxors vestbredd, ja, i hele Egypt,’ sa Mohammed el-Soghayer, som er leder for Luxor-avdelingen av det øverste rådet for oldsaker. ’Det er tydeligvis oppført av de dyktigste kunstnerne på Ramses IIs tid, han som bygde dette kongelige monumentet på grunn av sin store kjærlighet til Nefertari. Han ville at gravkammeret hennes skulle være så fint som mulig.’» De 430 kvadratmeterne med kostbare og ømtålige veggmalerier var imidlertid nesten ødelagt av oversvømmelser, gjørme og saltavleiringer. I 1986, etter årelange konsultasjoner, tok et internasjonalt team fatt på det nitide arbeidet med å sette sammen veggfragmentene ved å benytte fotografier som den italienske egyptologen Ernesto Schiaparelli, som oppdaget gravkammeret, hadde tatt. Antallet av besøkende begrenses, fordi man er bekymret for fuktighet. Nefertari ble også æret av Ramses II da han dediserte et av templene i Abu Simbel til henne.