Fra våre lesere

Skoler i krise  Jeg stod og ventet på bussen da noen gav meg det nummeret som tok opp emnet «Skoler i krise». [22. desember 1995] Bladet viste seg å være mer nyttig enn en hel bok som jeg nylig leste om emnet. Jeg ville bli svært takknemlig hvis jeg kunne få et abonnement på Våkn opp!

V. C., USA

Da jeg leste artikkelen om den teokratiske tjenesteskolen, kom jeg til å tenke på noe som skjedde mens jeg gikk på skolen. Jeg skulle avlegge en muntlig rapport, men var ikke så flink i engelsk da. Da jeg var ferdig med framføringen, sa læreren at han var imponert, og at jeg var den eneste som hadde riktig holdning og øyekontakt med tilhørerne. Årsaken til at jeg klarte dette, var den utmerkede undervisningen som vi får på den teokratiske tjenesteskolen i Rikets sal.

G. A., USA

Jeg trodde ikke at disse artiklene skulle framkalle en så sterk følelsesmessig reaksjon hos meg. Da jeg gikk på skolen, var foreldrene mine altfor opptatt av sine egne problemer til å støtte og hjelpe meg. Derfor var jeg ofte nokså ensom på skolen. På grunn av artikler som denne forstår jeg at Jehova er glad i de unge, og at han ikke vil at de skal føle seg alene her i verden.

M. M., USA

Mali  Artikkelen «Den første i Mali» [22. desember 1995] var kjempefin. Jeg har lest den tre ganger. Å, som jeg skulle ønske at jeg hadde muligheten til å bli misjonær! Artikkelen fikk det også til å gå opp for meg at det er mange som ikke har de bekvemmelighetene som vi har, men som likevel er glade og fornøyde. Virkelig en nyttig påminnelse!

D. L., USA

Flygende steiner  Her om dagen lurte jeg på hva som er forskjellen mellom et stjerneskudd og en meteoritt. Tenk dere hvor overrasket jeg ble da jeg leste artikkelen «Flygende steiner» [8. desember 1995], som forklarte nettopp dette. Takk for at dere trykker artikler som gjør oss kjent med Jehovas skaperverk.

R. P., Sveits

Andrew  Jeg har akkurat lest artikkelen om den unge mannen som har Downs syndrom, «Hva vi har lært av Andrew». [8. desember 1995] Vi har også et barn med en form for psykisk funksjonshemning, og mye av det som Andrews foreldre sier, uttrykker nettopp det vi føler. Våre kristne brødre har ofte vanskelig for å forstå de spesielle vanskelighetene det innebærer å ha et barn med en psykisk funksjonshemning, og det følelsesmessige presset familien blir utsatt for. Så takk for artikkelen.

J. B., England

Jeg synes dette var en av de fineste og mest følsomme artiklene dere noen gang har trykt. På bare tre sider gir dere en hel avhandling om hvordan vi bør betrakte mennesker som er funksjonshemmet. Artikkelen inneholdt en inngående drøftelse av mellommenneskelige forhold.

M. L., Spania

Tidligere i år fikk min kone og jeg en gutt som har Downs syndrom. Vi følte det samme som mange andre foreldre, deriblant Andrews foreldre, har følt når de har fått vite at barnet deres er funksjonshemmet: engstelse og sorg, samt uvisshet med tanke på både nåtiden og framtiden. Vi for vår del har klart å akseptere at gutten vår er funksjonshemmet. Han blir snart seks måneder, og det går fint med ham. Dagen etter fødselen var det så mange kristne brødre og søstre som kom for å besøke min kone, at det nesten ble for mye for henne. Nå så vi virkelig hvor mye det betyr å ha en åndelig familie. Og i tillegg til brødrenes og søstrenes kjærlighet har vi jo Jehova. Mange takk for artikkelen.

G. C., Frankrike