Hva Bibelen sier

Vannflommen — sagn eller sannhet?

’Og alle dyrene gikk inn i arken til Noah, to og to.’ — 1. Mosebok 7: 8, 9.

HVEM har vel ikke hørt om vannflommen på Noahs tid? Du kjenner sikkert fortellingen fra barndommen av. Hvis du går på et bibliotek for å finne opplysninger om vannflommen, kan det godt være at du finner mange flere bøker om dette emnet skrevet for barn enn for voksne. Kanskje du derfor kommer til at beretningen om vannflommen og Noah rett og slett kan betraktes som en godnatthistorie. Mange mener at denne beretningen og også mye av det andre i Bibelen bare er sagn eller i beste fall moraliserende fortellinger som mennesker har tråklet sammen.

Også noen religiøse som sier at de baserer sin tro på Bibelen, tviler overraskende nok på at vannflommen har funnet sted. Den katolske presten Edward J. McLean sa en gang at fortellingen om Noah ikke var ment å skulle oppfattes som sann historie, men som «en allegorisk [billedlig] eller en litterær framstilling».

Men er Bibelens beretning om vannflommen bare en allegori som aldri var ment å skulle oppfattes bokstavelig? Gir Bibelen selv rom for en slik oppfatning?

Troverdige detaljer

Tenk først på hva Moses skrev i 1. Mosebok. Der er det oppgitt nøyaktig hvilket år, hvilken måned og hvilken dag regnet begynte å strømme ned, arken ble stående på fjellet og jorden var blitt tørr. (1. Mosebok 7: 11; 8: 4, 13, 14) Mens det ikke alltid er oppgitt nøyaktige tidsangivelser andre steder i 1. Mosebok, viser disse opplysningene at Moses betraktet vannflommen som noe som virkelig hadde skjedd. Dette troverdige trekket er i skarp kontrast til innledningsordene i mange eventyr: «Det var en gang . . .»

Et annet eksempel er selve arken. Bibelen beskriver et fartøy som var omkring 133 meter langt. Forholdet mellom lengde og høyde var 10 til 1 og mellom lengde og bredde 6 til 1. (1. Mosebok 6: 15) Noah var jo ikke noen skipsingeniør. Og husk at dette var for over 4000 år siden. Likevel ble arken bygd med proporsjoner som var helt ideelle med hensyn til oppgaven som en flytende kasse. Skipsingeniører i vår tid har faktisk kommet til at lignende forholdstall bidrar til at et skip ute på åpent hav er robust og stabilt. Selv om Bibelen ikke oppgir nøyaktig hvor lenge Noah holdt på med å bygge arken, gir beretningen i 1. Mosebok rom for at byggingen kan ha tatt 50—60 år. (1. Mosebok 5: 32; 7: 6) Disse faktorene står i skarp kontrast til den kjente fortellingen i det babylonske Gilgamesj-eposet. Eposet beskriver en massiv, terningformet farkost på omkring 60 × 60 × 60 meter som var bygd på bare sju dager. Denne babylonske legenden virker ikke troverdig, men det gjør Bibelens beretning om vannflommen.

Bibelen omtaler Noah eller den verdensomfattende vannflommen ti ganger utenom 1. Mosebok. Tyder dette på at skribentene, som skrev under inspirasjon, betraktet vannflommen som sann historie eller som et sagn?

Ektheten bekreftet

I Bibelen er Noah nevnt i to av nasjonen Israels slektstavler, og i det siste tilfellet føres slektstavlen fram til Jesus Kristus. (1. Krønikebok 1: 4; Lukas 3: 36) Esra og Lukas, de to som førte disse slektsregistrene, var begge dyktige historieskrivere og må ha trodd at Noah var en virkelig person.

Andre steder i Bibelen blir Noah nevnt sammen med historiske personer og blir omtalt som en rettferdig mann og som en troens mann. (Esekiel 14: 14, 20; Hebreerne 11: 7) Er det rimelig å tro at bibelskribentene ville framholde en sagnfigur som et forbilde for andre? Nei, for det kunne lett få bibellesere til å trekke den konklusjon at det er umulig for mennesker å ha tro, at det bare er oppdiktede personer som kan tro. Noah og de andre troens menn og kvinner er nevnt fordi de var mennesker med de samme svakheter og følelser som vi har. — Hebreerne 12: 1; jevnfør Jakob 5: 17.

De andre stedene i Bibelen hvor Noah og vannflommen er nevnt, er det snakk om den ødeleggelsen som Gud førte over den troløse generasjonen som omgav Noah. Merk deg hva Jesus sa om vannflommen, ifølge Lukas 17: 26, 27: «Akkurat som det gikk til i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager: De spiste, de drakk, menn giftet seg, kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og flommen kom og tilintetgjorde dem alle.»

Jesus Kristus var øyenvitne til det han beskrev, for han hadde levd i himmelen før han levde på jorden. (Johannes 8: 58) Hvis vannflommen bare er oppdiktet, må Jesus enten ha ment at hans framtidige nærvær er oppspinn, eller så må han ha sagt en usannhet. Ingen av disse slutningene stemmer med resten av Bibelen. (1. Peter 2: 22; 2. Peter 3: 3—7) Som følge av personlige iakttagelser trodde Jesus Kristus på den bibelske beretningen om den verdensomfattende vannflommen. Han betraktet den som noe som virkelig har skjedd. For de sanne kristne er dette det viktigste vitnesbyrdet om at beretningen om vannflommen på Noahs tid er sann og ikke et sagn.

[Bilderettigheter på side 26]

L. Chapons/Illustrirte Familien-Bibel nach der deutschen Uebersetzung Dr. Martin Luthers