Stevner avviklet i Romania trass i motstand
ET INTERNASJONALT stevne for Jehovas vitner med temaet «Forkynnere av Guds fred» var planlagt i Bucureşti i Romania fra 19. til 21. juli 1996. Omkring 40 000, deriblant mange tusen fra andre land, hadde planlagt å komme til dette stevnet i denne vakre hovedstaden, som har to millioner innbyggere. Nasjonalstadionet, som har sitteplasser til 60 000, var blitt leid for anledningen. Men så, 24. juni, kom feilinformerte representanter for de rumenske myndigheter og sa at de ikke ville tillate at stevnet ble holdt.
Jehovas vitner gjorde sitt ytterste for å få denne bestemmelsen omgjort, men til ingen nytte. De ble derfor nødt til å forandre arrangementene, slik at flere tusen stevnedeltagere som var innbudt fra en rekke europeiske land foruten Nord-Amerika og Japan, kunne overvære et stevne i Budapest i Ungarn fra 12. til 14. juli. Disse forandringene i siste minutt medførte betydelige utgifter, en god del ulemper og store skuffelser for mange.
Men hva kunne man arrangere for de rumenske vitnene? Man kontaktet myndighetene i byene Cluj-Napoca og Brasov, og til slutt ble det mulig å holde stevner der fra 19. til 21. juli. Mange rumenere hadde imidlertid ikke mulighet til å komme til Cluj-Napoca eller Brasov. Det ble derfor holdt to stevner til fra 13. til 15. september, ett i Baia-Mare og ett i Bucureşti.
Hvorfor ble det stevnet som opprinnelig var planlagt i Bucureşti, annullert? Og hva var det som fikk noen tjenestemenn til senere å forandre synspunkt, slik at det likevel ble holdt stevner i Romania, deriblant et i Bucureşti?
Hvem stod bak motstanden?
Under det internasjonale stevnet i Budapest skrev den ungarske avisen Színes Vasárnap om Jehovas vitner: «De hadde først planlagt å holde sitt årlige internasjonale møte i Bucureşti, men på grunn av motstand fra ortodokse kristne ville de rumenske myndigheter ikke gi dem tillatelse til det.» Det ble alminnelig kjent at det var kirken som stod bak motstanden. Avisen Times Union, som kommer ut i Albany i New York, skrev for eksempel: «Den ortodokse patriarken Teoctist oppfordret ortodokse troende til å være på vakt mot det han kalte Jehovas vitners ’kjetterske’ trosoppfatninger.»
Var meldingene om presteskapets motstand mot stevnet sanne? I juni kunne folk i Bucureşti se plakater med nedsettende omtale av Jehovas vitner som var slått opp over hele byen — på steder som var kirkens eiendom, på murer og husvegger og på undergrunnsbanene. På en av dem stod det: «TIL ALLE RUMENERE!» Den stilte spørsmålet: «Trenger Romania nå et internasjonalt jehovittstevne . . . 19.—21. juli? Dere kristne, la oss motarbeide dette sataniske stevnet!»
En annen plakat hadde overskriften: «Vær oppmerksom på JEHOVITTFAREN!» Under stod det: «Jehovas vitner kjemper mot kristendommen . . . De prøver å splitte vårt folk og skape religiøse stridigheter. . . . ALLE DERE RUMENERE, gå til kamp mot dette stevnet!»
«OPPFORDRING TIL HANDLING» var overskriften på enda en plakat. «Det ortodokse brorskap i Romania . . . innkaller alle ortodokse troende til et protestmøte søndag 30. juni.» Nederst stod det: «Vi ber myndighetene om å avlyse dette stevnet. KOM, SÅ VI KAN FORSVARE VÅRE FORFEDRES TRO. Måtte Gud hjelpe oss!»
Presteskapet gikk så langt som til å utgi og distribuere en traktat som hevdet at Jehovas vitner er «en politisk organisasjon med kommunistisk tilknytning». Men det er også en regelrett løgn, og det er trolig de fleste rumenere klar over. De vet at Jehovas vitner tidligere ble forfulgt og ofte fengslet av kommunistene.
Hvordan folks holdninger ble berørt
Det hevet seg snart røster både i og utenfor Romania som tok til orde mot disse angrepene fra kirkelig hold, og myndighetene kunne se at det bare var rett og rimelig å gi Jehovas vitner privilegier som også andre nøt godt av. Flagrant, en avis som kommer ut i Bucureşti, kom med denne spådommen: «Den motstand, fiendtlighet og uvilje som dette første internasjonale stevnet er blitt møtt med, kommer til å få en paradoksal virkning. Aksjonen kommer ikke til å få folk til å ta avstand fra vitnene, men vil snarere vekke deres interesse, nysgjerrighet, toleranse og sympati.»
Og slik gikk det! Mange medlemmer av den ortodokse kirke skrev eller ringte til Jehovas vitners avdelingskontor i Bucureşti og gav uttrykk for at de var oppbrakt over presteskapets framferd. Velinformerte mennesker vet at Jehovas vitner overhodet ikke er slik som den ortodokse kirke i Romania framstilte dem.
Marius Milla skrev følgende i den rumenske avisen Timishoara 6. juli 1996: «Jeg er overbevist om at 99 prosent av dem som rettet så voldsomme anklager mot jehovittene, ikke var såpass nysgjerrige at de snakket med dem eller var til stede på et av møtene deres.» Han tilføyde: «Det ville være mye mer oppbyggende hvis vi, de ortodokse troende, var mer opptatt av bjelken i vårt eget øye og overlot til Gud å ta seg av strået i vår nestes øye.» — Matteus 7: 3—5.
Milla siterte deretter den talen som den berømte lovlæreren Gamaliel holdt for de religiøse lederne som motarbeidet Jesu etterfølgere i det første århundre: «Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være (for hvis dette forehavende eller dette verk er av mennesker, vil det bli gjort til intet; men hvis det er av Gud, vil dere ikke kunne gjøre dem til intet); ellers kan dere kanskje bli funnet å være slike som i virkeligheten strider mot Gud.» (Apostlenes gjerninger 5: 38, 39) Milla konkluderte med å si: «Vår holdning er antidemokratisk, ubibelsk og samfunnsfiendtlig.»
Annulleringen av stevnet ble snart kritisert i andre land i Europa og i USA. Den rumenske Helsingforskomité sendte ut en pressemelding som fordømte «det offentlige standpunkt som patriark Teoctist, representanten for den rumenske ortodokse kirke, har tatt mot ’Jehovas vitner’».
Hillary Clinton, den amerikanske presidentens hustru, var på besøk i Romania på den tiden. Den amerikanske ambassadøren i Romania, Alfred Moses, forklarte hvorfor hun ikke gikk inn i Kretzulescu-kirken fra 1700-tallet, slik det var planlagt: «Religionsfrihet er et prinsipp som er stadfestet i den amerikanske grunnloven og også i den rumenske. Det at det på kirkelig eiendom fantes plakater som vitnet om mangel på religiøs toleranse, var ikke i overensstemmelse med den demokratiske pluralismes ånd og med formålet med Mrs. Clintons besøk i Romania.»
Vitnesbyrd om Guds støtte
Jehovas vitner hadde holdt stevner i Cluj-Napoca før, og myndighetene der ønsket dem igjen velkommen da de ble nektet å bruke nasjonalstadionet i Bucureşti. Men kontrakten for stadionet i Cluj-Napoca ble undertegnet bare en uke før stevnet etter planen skulle begynne. «Hvordan er det mulig å organisere et så stort stevne på så kort tid?» var det en journalist som ville vite.
«Vi er en forent organisasjon,» var svaret. «Vi er vant til å holde stevner. Men det viktigste av alt er at Jehova, vår Gud, støtter oss.»
Ja, det var med Jehovas hjelp og støtte at det ble utrettet så mye på så kort tid. Tenk på at det var over 20 000 mennesker som var samlet i tre dager på så kort varsel! Det høyeste antall til stede var 22 004, og det var 799 som ble døpt. Avisen Adevărul de Cluj skrev etter stevnet: «Det inntrykket vi sitter igjen med, er at disse menneskene alltid smiler, og at de er helhjertet i alt det de foretar seg. Deres solidaritet var imponerende . . . De viste en eksemplarisk disiplin i den måten de oppførte seg på, og var usedvanlig rene.»
Det som skjedde i Brasov, var særlig imponerende, for der fikk man tillatelse til å holde stevnet bare et par dager før det skulle begynne! Likevel ble det skaffet losji til 7500 i private hjem. Da et av Jehovas vitner snakket med naboene sine, sa de at de kunne ta imot 30 stevnedeltagere. Og en menighet av Jehovas vitner i Brasov tok imot 500 overnattingsgjester. Noen stevnedeltagere sov i telt i nærheten av stevnestedet; da det ble regn, kom gjestfrie mennesker fra leiegårder i nærheten ned og inviterte dem opp i leilighetene sine. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 28: 2.
Jehovas vitners arbeid er underlagt restriksjoner i det ortodoksdominerte Bulgaria, som grenser til Romania i sør. Da busser fulle av bulgarske Jehovas vitner kom kjørende i retning av Bucureşti, var det tydelig at noen tollfunksjonærer allerede visste at stevnet var blitt flyttet. I Brasov fikk 1056 bulgarere høre hele stevneprogrammet på sitt eget språk. Alt i alt var det 12 862 som overvar stevnet i Brasov, og 832 — deriblant 66 fra Bulgaria — ble døpt.
I september ble det mulig å organisere mindre stevner i Baia-Mare og Bucureşti for dem som ikke hadde fått anledning til å reise til Cluj-Napoca og Brasov. Det var til sammen 5340 til stede på disse to stevnene, og det var 48 som ble døpt. Alt i alt var det 40 206 til stede og 1679 som ble døpt på sommerens stevner med temaet «Forkynnere av Guds fred» i Romania. Det er tydelig at Jehova velsigner dem som bestreber seg på å tjene ham der i landet.
En representant for Jehovas vitner i Bucureşti gjorde denne iakttagelsen: «På tre uker fikk vi en publisitet som tilsvarte den vi får etter å ha forkynt over hele landet i en årrekke. Det som den ortodokse kirke i Romania trodde skulle hindre oss, viste seg i virkeligheten å tjene til fremme av det gode budskap.»
[Bilde på side 24]
Bucureşti er en vakker, moderne by
[Bilde på side 25]
Plakater med nedsettende omtale av Jehovas vitner
[Bilde på side 26]
Dåpskandidater i Bucureşti
[Bilde på side 26]
I Brasov, hvor tillatelsen til å holde stevnet ble gitt bare et par dager i forveien
[Bilde på side 26]
Det høyeste antall til stede på stevnet i Cluj-Napoca var 22 004