Et rop fra hjertet
VÅKN OPP! for 8. mai 1996 inneholdt en artikkelserie om adopsjon. Det har vært en hyggelig overraskelse å få så mange leserbrev fra hele verden. Brevet nedenfor var særlig rørende.
«Jeg synes jeg må få gjøre oppmerksom på at mange av oss som adopterte bort barna våre, egentlig ville beholde dem. Jeg var ugift tenåring og gikk fortsatt på skolen. Så snart foreldrene mine fikk vite at jeg var gravid, gav de beskjed om at jeg skulle tenke mer på barnets beste enn på mitt eget beste og derfor måtte adoptere bort barnet. Jeg fikk høre at ’et barn trenger både en mor og en far’, og det kunne ikke jeg gi barnet mitt. Foreldrene mine ville ikke at jeg skulle beholde barnet — det var ikke plass til meg hjemme hos dem hvis jeg hadde et barn. Hva skulle jeg gjøre? De sa: ’Du kommer til å bli irritert på barnet fordi det begrenser friheten din.’
Så snart man kunne se det på meg at jeg var gravid, ble jeg tatt ut av skolen og sendt bort for å bo hos en slektning. Da jeg drog hjemmefra, visste jeg at jeg ikke fikk komme hjem igjen før svangerskapet var over og jeg hadde gitt fra meg barnet.
Jeg ble sendt til et hjem for ugifte mødre. Da sosialarbeideren spurte meg om jeg var sikker på at jeg ville adoptere bort barnet, skjønte jeg at hun ikke var klar over at jeg ikke hadde noe annet valg. JEG VILLE BEHOLDE BARNET! Jeg har alltid lengtet etter å se ham le og være glad. Deres lesere trenger å få vite at mange mødre føler det slik som jeg gjorde.
Jeg hadde ikke noe virkelig valg. Så jeg gjorde det jeg fikk høre var til barnets ’beste’. Og jeg har levd med et dypt sår inni meg helt siden den gang. Jeg er redd for at sønnen min kanskje tror at jeg aldri brydde meg om ham, og at jeg ikke ville ha ham.
Nå som jeg er blitt kristen, skjønner jeg Bibelens veiledning angående de vanskelige situasjonene vi bringer oss selv opp i når vi ikke følger Guds Ord i vårt liv. Bibelen viser hvilke vonde og vidtrekkende følger det kan få å tenke på en verdslig måte. Men de som er adoptert, trenger å få vite at det at de ble adoptert bort, ikke behøver å bety at de ikke var ønsket. Vær så snill å la dem få vite det!»