De unge spør . . .

Hvorfor må jeg være så syk?

DA JASON var 13 år, satte han seg som mål at han en dag skulle bli en heltidstjener på Betel, Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn i New York. Han laget seg en trekasse som han kalte Betel-kassen. Der begynte han å samle ting som han tenkte kunne komme til nytte når han skulle begynne på Betel.

Men bare tre måneder etter at Jason fylte 18, fikk han vite at han led av Crohns sykdom — en kronisk tarmbetennelse. «Jeg brøt helt sammen,» minnes han. «Alt jeg kunne gjøre, var å ringe pappa på jobben og gråte. Jeg visste at dette om ikke annet var kroken på døra for den drømmen jeg hadde om å begynne på Betel.»

Sykdom er en av de grunnleggende årsakene til at «hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå». (Romerne 8: 22) Utallige millioner ungdommer er blant dem som er syke. Mange unge blir etter hvert bedre. Men andre må slite med en sykdom som er kronisk og i noen tilfeller livstruende. Noen av de plagene som ofte rammer ungdommer, er astma, sukkersyke, sigdcelleanemi, infeksjonssykdommer, epilepsi, psykiske lidelser og kreft. Noen unge lider av flere sykdommer samtidig.

’Hvorfor skjer dette meg?’

Sykdom fører ofte med seg psykiske og følelsesmessige påkjenninger, for ikke å snakke om fysiske lidelser. Hvis du for eksempel må være borte fra skolen i månedsvis fordi du er syk, erfarer du kanskje at du ikke bare mister en del av pensumet, men at du også føler deg ensom. Når den tolv år gamle Sunny ikke kan gå på skolen på grunn av sine jevnlige opphold på sykehuset, tenker han bekymret: «Hva holder klassekameratene mine på med nå? Hva er det jeg går glipp av?»

På lignende måte kan det virke som du blir hemmet i din åndelige vekst hvis du er for syk til å gå på kristne møter og kanskje ikke engang klarer å lese i Bibelen. Under slike forhold trenger du ekstra følelsesmessig og åndelig støtte. Til å begynne med vegrer du deg kanskje for å godta diagnosen. Senere kan det være at du blir svært sint, gjerne på deg selv, fordi du tenker at du på en eller annen måte kunne ha unngått å bli syk. Kanskje du får lyst til å skrike ut: «Hvorfor lot Gud dette skje med meg?» (Jevnfør Matteus 27: 46.) Det er ganske normalt å oppleve i hvert fall en viss depresjon.

I tillegg kan en ungdom få det for seg at hvis han gjør seg spesielle anstrengelser, for eksempel prøver å være ekstra snill, så vil Gud gjøre ham frisk. Men en slik tankegang kan føre til skuffelse, for Gud har ikke lovt å utføre mirakuløse helbredelser nå i denne tiden. — 1. Korinter 12: 30; 13: 8, 13.

Kanskje du hadde håpet at du aldri skulle behøve å dø — at du skulle være i live når Gud setter i gang «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14, 15; Johannes 11: 26) I så fall kan nyheten om at du har en livstruende sykdom, gjøre deg enda mer nedbrutt. Kanskje du lurer på om du har gjort noe som har krenket Jehova, eller om han har utvalgt deg til en spesiell ulastelighetsprøve. Men det er ikke riktig å trekke slike slutninger. «Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting,» sier Guds Ord, Bibelen. (Jakob 1: 13) Sykdom og død er sørgelige følger av menneskenes nåværende tilstand, og vi er alle underlagt «tid og uforutsett hendelse». — Forkynneren 9: 11.

Hvordan du kan mestre frykten

Hvis du har fått en alvorlig sykdom, kan det også være at du for første gang i ditt liv opplever sterk frykt. Boken How It Feels to Fight for Your Life gjengir tankene til 14 alvorlig syke ungdommer. Den ti år gamle Anton var for eksempel redd for at han skulle dø under et alvorlig astmaanfall. Og Elizabeth på 16 år, som led av benkreft, var redd for at hun skulle sovne inn og ikke våkne igjen.

Noen unge plages av frykt av et annet slag — frykt for at ingen vil ha lyst til å gifte seg med dem, eller frykt for at de ikke skal få sunne og friske barn senere i livet. Det er også en del som er redde for at de skal overføre sykdommen til andre i familien, enten sykdommen er smittsom eller ikke.

Selv når sykdommen har stabilisert seg eller har gått noe tilbake, kan enhver vending til det verre få frykten til å blusse opp igjen. Hvis du har følt slik frykt, vet du at den er svært virkelig. Heldigvis pleier gjerne den første bølgen av negative følelser å avta med tiden. Da kan du begynne å vurdere situasjonen på en mer fornuftsmessig måte.

Utfordringen ved å være syk

«Når du er ung, føler du deg uovervinnelig,» sier Jason, som ble nevnt innledningsvis. «Men når du får en alvorlig sykdom, mister du plutselig den illusjonen. Du føler at du er blitt gammel over natten, siden du må sette ned tempoet og holde deg mer i ro.» Ja, det er en utfordring å takle nye begrensninger.

Jason oppdaget at han blir stilt overfor en annen stor utfordring når andre ikke forstår hans situasjon. Han har det som kan kalles en «usynlig sykdom». Utseendet hans står i skarp kontrast til de problemene han har innvortes. «Kroppen min fordøyer ikke maten slik den skal,» forklarer han, «så derfor må jeg spise ofte, og jeg spiser større porsjoner enn mange andre. Likevel holder jeg meg slank. Av og til kan jeg dessuten bli så trett at jeg ikke klarer å holde øynene oppe selv midt på dagen. Men folk kommer med bemerkninger som viser at de tror jeg er en fråtser eller en lathans. De sier noe sånt som: ’Du vet da at du kan gjøre det bedre. Men du prøver ikke engang!’»

Jason har yngre brødre og søstre som ikke alltid forstår at han ikke kan gjøre det samme som han gjorde før, for eksempel ta dem med ut for å slå ball. Han sier: «Jeg vet at hvis jeg skader meg, kan det ta flere uker før jeg blir bra igjen. Men de sammenligner gjerne mine smerter med sine egne og sier: ’Han bare bærer seg for å få oppmerksomhet.’ Den verste smerten de har opplevd, er vel å vrikke foten eller noe sånt, så de kan umulig forestille seg de smertene jeg sliter med.»

Hvis sykdommen din ser ut til å utgjøre en belastning for familien, kjemper du kanskje med skyldfølelse. Det kan også være at foreldrene dine føler at det er de som har skylden. «Begge foreldrene mine tror at det kan være de som har gitt meg plagene,» sier Jason. «Barn lærer vanligvis å leve med en sykdom etter at de har forsonet seg med den. Men det er verre med foreldrene. De ber meg stadig vekk om unnskyldning. Jeg må hele tiden gjøre mitt beste for å prøve å befri dem for skyldfølelsen.»

Besøk hos legen — lite gøy

Stadige besøk hos legen kan være noe som gjør deg engstelig. I slike situasjoner føler du deg kanskje liten og hjelpeløs. Bare det å sitte på et venteværelse på sykehuset kan være skremmende. «Du føler deg . . . veldig alene, og det ville ha vært hyggelig om noen kunne ha holdt deg med selskap,» sier den 14 år gamle Joseph, som har problemer med hjertet. Sørgelig nok er det noen ungdommer som ikke får slik støtte, selv ikke fra foreldrene.

Medisinske prøver kan også vekke bekymring. Det skal ikke stikkes under stol at noen prøver kan være direkte ubehagelige. Etterpå må du kanskje vente nervøst på resultatet i dagevis eller ukevis. Men husk dette: En medisinsk prøve er ikke som å ha en prøve på skolen; det at du har problemer med helsen, betyr ikke at du har mislykkes på noen måte.

I virkeligheten kan en slik prøve gi nyttige opplysninger. Den kan vise at du har et helseproblem som er lett å behandle. Eller, hvis det ikke er det, kan den vise hva du kan gjøre for å leve med plagene. Den kan til og med vise at du slett ikke har den sykdommen det har vært mistanke om. Unngå derfor å trekke forhastede slutninger om hva som feiler deg.

Hvis du bekymrer deg for mye, blir du bare utmattet. Bibelen sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.» (Ordspråkene 12: 25) I stedet oppfordrer Gud oss til å komme til ham med alle våre bekymringer. Vi må stole på at han bryr seg om oss, og at han vil gi oss sin veiledning og den visdom vi trenger for å kunne takle problemet på best mulig måte. — Salme 41: 3; Ordspråkene 3: 5, 6; Filipperne 4: 6, 7; Jakob 1: 5.

Vi kan glede oss over at vår Skaper, Jehova Gud, har til hensikt å innføre en ny, rettferdig verden. Han skal til og med vekke opp de døde, slik at de også får muligheten til å leve der. Om forholdene i den nye verden gir Bibelen denne forsikringen: «Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk.’» — Jesaja 33: 24.

Fram til den tiden kan det være at du må leve med en alvorlig sykdom. Men det er mange praktiske skritt du kan ta for å gjøre det beste ut av situasjonen. Det skal vi komme inn på i en senere artikkel.

[Bilde på side 18]

Du spør kanskje: «Hvorfor lot Gud dette skje med meg?»