Vi betrakter verden
Kardinal utdyper pavens uttalelse
New Yorks kardinal O’Connor har utdypet pave Johannes Pauls uttalelse om at evolusjonsteorien er «mer enn bare en hypotese». Han har lansert den tanke at Adam og Eva kan ha eksistert i en «annen skikkelse» og ikke har vært mann og kvinne. Ifølge New York-avisen Daily News sa han: ’Den katolske kirke har fortsatt en åpen holdning til vitenskapelig forskning, også når det gjelder emnet biologisk evolusjon.’ I en preken i St. Patrick’s Cathedral framholdt kardinal O’Connor: «Det er mulig at de to personene som vi omtaler som Adam og Eva, ble skapt i en annen skikkelse, og at Gud blåste liv inn i dem, blåste en sjel inn i dem — dette er et vitenskapelig spørsmål.» En overskrift i den konservative italienske avisen Il Giornale formulerte det slik: «Paven sier at vi kanskje stammer fra apene.»
Råd til paven
Den italienske katolske journalisten Vittorio Messori mener at presteskapet i dagens katolske kirke snakker for mye. Han foreslår at de forenkler og konsentrerer sitt budskap. I et intervju, som ble referert av det katolske nyhetsbyrået Adista, sa han: «En rask beregning viser at kirken på alle plan har produsert flere ord i løpet av de siste 20 årene enn i løpet av de foregående 20 århundrene. Jo mer man snakker, jo mindre oppmerksomhet får man. Jeg har foreslått en sju år lang sabbatshvile der kirken, fra vikarprest til pave, forholder seg taus. . . . Hele denne mengden av taler og pavelige rundskriv . . . jeg leser dem, men hvor mange andre er det som gjør det? Vi bør bringe det offeret å vende tilbake til den skikken som pavene fulgte for noen tiår siden. De pleide maksimalt å sende ut tre rundskriv.»
Dødelig spenning
Strikkhopping, fjellklatring uten sikring, akrobatiske øvelser under fritt fall, fallskjermhopping fra fjell, bygninger og broer — dette er former for risikosport som har kommet på moten i Frankrike. Paris-avisen Le Monde spurte flere sakkyndige om hvorfor risikosport er blitt så populært der i landet. Alain Loret, som leder et studiesenter for sportslig fornyelse, peker på en av grunnene. Han sier at tradisjonelle sportsgrener, med sine fastlagte regler, sin disiplin og sitt treningsprogram, ikke lenger appellerer til dagens unge, som legger større vekt på frihet og moro enn på behovet for disiplin. I tillegg sier den franske sosiologen David Le Breton: «Risikosportens økende popularitet gjenspeiler krisen i synet på moralnormer. Faktisk vet vi ikke lenger hva vi lever for. Samfunnet forteller oss ikke at livet er verdt å leve. Derfor kan en søken etter spenning . . . forstås som en måte å gi livet mening på.» Det er imidlertid flere og flere ungdommer som setter livet på spill og mister det.
Et gjensyn med det gamle Alexandria
For en tid siden kunngjorde en gruppe arkeologer at de hadde oppdaget det 2200 år gamle fyrtårnet på Faros, et av oldtidens sju underverker, i farvannene utenfor Alexandria. Nå sier de at de har funnet «ruinene av det gamle palasset i Alexandria på seks meters dyp på østsiden av byens gamle havn,» melder avisen The Vancouver Sun. Ifølge den franske marinarkeologen Franck Goddio inneholder funnstedet ruinene av Marcus Antonius’ hus og tempel og ruinene av Kleopatras palass, med vinamforaer, granittsøyler, brolagte gater og andre levninger etter den gamle byen. Forskerne fant «en vakker havn som beskyttes av en lang molo som fremdeles er i god stand etter 2000 år, men som ligger under vann,» fortalte Goddio. Alexandria ble oppkalt etter Aleksander den store, som besluttet å anlegge en by på dette stedet da han fikk se den praktfulle havnen i år 332 f.v.t. Byen ble et kulturelt og kommersielt senter som var fullt på høyde med Aten og Roma. Det berømte aleksandrinske bibliotek befant seg der. Men da middelalderen kom, var det meste av den gamle byen borte. Den var blitt ødelagt av jordskjelv og branner og oppslukt av havet.
Når begynner neste årtusen?
Ved midnatt den 31. desember 1999 kommer mange mennesker over hele verden til å feire starten på et nytt årtusen, og noen har allerede planlagt overdådige selskaper. Det kan nok være «naturlig at et år med et så rundt tall» blir feiret, som det heter i en uttalelse fra Royal Greenwich Observatory i Cambridge i England, men «strengt tatt kommer vi til å feire det 2000. året, eller det siste året i dette årtusen, ikke starten på et nytt årtusen». Forvirringen har sin rot i overgangen mellom begrepene f.v.t. og e.v.t. Overgangen ble fastlagt av Bede, en historiker og teolog på 600-tallet som prøvde å basere tidsregningen på Jesu fødsel. Han tok ikke med noe år null, så derfor gikk det bare ett år fra den første dagen i år 1 f.v.t til den første dagen i år 1 e.v.t. Det betyr at det første årtusen begynte den første dagen i år 1 e.v.t. og endte den siste dagen i år 1000. Det andre årtusen begynte den 1. januar i år 1001. «Det er altså på det rene at neste årtusen begynner den 1. januar i år 2001,» sa forskerne. Uansett vil feiringene utelukkende være basert på den gregorianske kalender og ikke på det faktiske tidspunktet for Jesu fødsel. Man vet nå at Jesus ble født noe tidligere.
Lite misunnelsesverdig rekord
«USA har et høyere forholdstall for seksuelt overførte sykdommer enn alle andre industriland i verden og ikke noe effektivt nasjonalt program for å bekjempe epidemien, [sier] et panel av medisinsk sakkyndige.» Dette melder avisen The New York Times. Ifølge en komité ved det medisinske instituttet som er knyttet til det amerikanske vitenskapsakademi, er det flere titalls seksuelt overførte sykdommer som er utbredt blant landets innbyggere. Disse sykdommene kan forebygges, men de fortsetter likevel å skape alvorlige helseproblemer, blant annet kreft og tusenvis av dødsfall hvert år. Etter en 18 måneder lang undersøkelse fant komiteens 16 medlemmer ut at for hver 43 dollar som gikk til behandling og andre utgifter, ble det bare brukt én dollar på forebyggende tiltak. Komiteens rapport sier at en fjerdedel av de anslagsvis tolv millioner nye sykdomstilfellene hvert år rammer ungdommer i puberteten. Uten behandling kan slike sykdommer — som innbefatter herpes, hepatitt B, klamydia, gonoré og syfilis — forårsake sterilitet, medfødte misdannelser, aborter, kreft og død. Selv om man ikke regner med de utgiftene som er forbundet med seksuelt overført HIV, det viruset som forårsaker AIDS, koster disse sykdommene landet minst 10 milliarder dollar (67 milliarder kroner) hvert år.
På leting etter det uberørte Antarktis
Trass i sommertemperaturer på ti minusgrader er tallet på turister i Antarktis blitt fordoblet de ti siste årene. Ti tusen personer bestilte reiser som kostet opptil 60 000 kroner, for å komme til dette aller sørligste kontinentet. De uforferdede turistene har lyst til å se pingviner, seler og det enestående, frosne landskapet, som dekker 13 millioner kvadratkilometer. Men de er raske til å klage på alle etterlatenskapene etter de nasjonene som har drevet forskning her — forlatte hytter, oljetønner, søppel og til og med gamle datamaskiner, melder London-avisen The Independent. Biologen Bernard Stonehouse ved Scott Polar Institute i Cambridge i England, utgiveren av den første reisehåndboken for Antarktis, har dette å si om forurenserne: «Tidligere har de rett og slett ikke brydd seg med å rydde opp, men nå tvinges de til å gjøre det. Turister og andre besøkende klager stadig over at de ikke har betalt penger for å se en avfallsplass.»
Lotteriene overgår kirkesamfunnene
Amerikanerne bruker mer penger på lotterier enn de gir i bidrag til de kirkesamfunnene de tilhører, sier Associated Baptist Press. Ifølge bladet Christian Century er det blitt foretatt en sammenligning av tallene i en rapport som er blitt utgitt av USAs statistiske sentralbyrå, og tallene i Yearbook of American and Canadian Churches. Sammenligningen viser at i 1994 brukte amerikanerne 26,6 milliarder dollar (nesten 180 milliarder kroner) på lotterier, mens de bare gav 19,6 milliarder dollar (drøye 130 milliarder kroner) i bidrag til kirkesamfunnene.
Ikke noe for mygg
Elektriske insektdrepere, apparater som henges opp utendørs for at de skal tiltrekke seg insekter om natten og drepe dem med et elektrisk støt, hjelper ikke mot mygg. «Disse apparatene er i grunnen verdiløse,» sier George B. Craig jr., som er professor i entomologi. De fleste mygg tiltrekkes ikke av lyset, og når de peiler seg inn mot et måltid, er hunnene — som står for stikkingen — på leting etter ammoniakk, karbondioksid, varme og andre hudutsondringer som de elektriske insektdreperne ikke avgir. Når myggene ikke finner disse utsondringene, flyr de vekk. Å prøve å drepe mygg med elektriske apparater er dessuten som «å prøve å tømme havet med teskjeer,» sier professor Craig. En hunnmygg kan frambringe over 60 000 nye hunner i løpet av bare noen få sommermåneder. En tre måneder lang undersøkelse viste at på en vanlig natt utgjorde hunnmygg bare tre prosent av de insektene som ble drept av de elektriske apparatene. Craig sier at slike apparater «burde selges i leketøysavdelingen, ikke i hagebruksavdelingen».