Via Egnatia — en hovedvei som bidrog til framgang

Via Egnatia — en hovedvei som bidrog til framgang

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS

I ÅR 50 e.v.t. satte kristne misjonærer foten på europeisk jord for første gang. De hadde kommet fordi apostelen Paulus hadde fått denne anmodningen i et syn: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» (Apostlenes gjerninger 16: 9) Det budskapet om Jesus Kristus som Paulus og hans reisefeller kom med, hadde en dramatisk virkning på Europa.

Noe som i høy grad lettet kristendommens utbredelse i Makedonia, var Via Egnatia (Egnatiske vei), en brolagt romersk hovedvei. Etter at misjonærene hadde gått i land i havnebyen Neapolis (nå Kaválla, Hellas) i nordenden av Egeerhavet, fulgte de etter alt å dømme denne hovedveien fram til Filippi, den viktigste byen i distriktet Makedonia. Veien gikk videre til Amfipolis, Apollonia og Tessalonika, de neste stedene der Paulus og hans reisefeller stoppet. — Apostlenes gjerninger 16: 11 til 17: 1.

Deler av denne oldtidsveien er bevart fram til i dag og blir fortsatt brukt daglig. Nå er det planer om å bygge en moderne vei som skal følge samme rute som oldtidsveien og hete det samme.

Hvem var det som anla den gamle hovedveien? Når ble den bygd, og i hvilken hensikt?

Hvorfor det ble behov for den

Etter hvert som romerne fortsatte sine erobringer i øst, ble Makedonia en romersk provins, i 146 f.v.t. Dette nyervervede området førte imidlertid til at riket fikk et nytt behov — det måtte raskt kunne utplassere militære styrker der. Via Appia, eller Den appiske vei, på den italienske halvøy forbandt allerede Roma med den sørøstlige adriaterhavskysten. Men nå trengte riket en lignende hovedferdselsåre på Balkanhalvøya. Dermed oppstod tanken om Via Egnatia. Veien ble oppkalt etter prosjektets overingeniør, den romerske prokonsulen Gnaius Egnatius.

Via Egnatia begynte i havnebyen Dyrrhachium i provinsen Illyria (nå Durrës, Albania) og gikk helt til oldtidsbyen Bysants (Istanbul, Tyrkia). Den var altså over 800 kilometer lang. Byggingen begynte i 145 f.v.t. og tok cirka 44 år. Via Egnatia ble snart svært nyttig i Romerrikets ekspansjonspolitikk mot øst, og det var jo det som var meningen.

Vanskelig terreng for veibygging

Terrenget gjorde det til en utfordring å anlegge denne veien. På den første delen av strekningen møter veien Ohridsjøen. Veien går langs nordenden av sjøen, og så snor den seg gjennom fjellpass og går videre østover gjennom et ugjestmildt terreng med gryter, med skogløse fjell og med bekkenområder delvis fylt med innsjøer, før den omsider kommer ut på den sentrale makedoniske slette.

Når Via Egnatia nærmer seg byen Tessalonika, går den i et flatt og åpent terreng. Men på østsiden av byen er det bakkelandskap. Her bukter veien seg fram mellom åsene og kommer så ned til en dal der det er innsjøer omgitt av sumper. Videre snor den seg gjennom daler og sumpområder til den kommer fram til oldtidsbyen Neapolis.

Derfra går ruten videre østover langs egeerhavskysten og inn i det området som heter Trakia. Det siste stykket går veien nokså rett fram, på nokså flat mark, til den til slutt ender i Bysants.

Den tjente sin hensikt

Via Egnatia ble den mest direkte og lettvinte ruten mellom Roma og de romerske erobringene øst for Adriaterhavet. Den gjorde det enklere å opprette romerske kolonier i makedoniske byer og hadde stor betydning for den økonomiske, demografiske og kulturelle utviklingen i området. På grunn av denne veien var det lett å frakte kobber, asfalt, sølv, fisk, olje, vin, ost og andre varer.

Velstand som følge av en slik handel førte til at noen av byene langs veien, for eksempel Tessalonika og Amfipolis, utviklet seg til noen av Balkans største bysentre. Særlig Tessalonika ble et viktig handelssenter, rikt på kunstnerisk og kulturell virksomhet. Utgiftene til vedlikeholdet av veien måtte riktignok til en viss grad dekkes av de områdene den gikk gjennom, men de fikk mye igjen for det i form av internasjonal handel.

Nyttig for utbredelsen av kristendommen

De som bodde i området, kunne imidlertid høste en langt større fordel av Via Egnatia enn at den førte med seg materiell velstand. Ta for eksempel den velstående forretningskvinnen Lydia. Hun bodde i Filippi — den første byen i Europa som fikk høre Paulus forkynne det gode budskap. Etter at Paulus og hans reisefeller hadde gått i land i Neapolis i år 50, drog de halvannen mil nordvestover på Via Egnatia til Filippi.

«På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten,» skrev Lukas, «ut ved en elv, hvor vi mente det var et bønnested; og vi satte oss ned og begynte å tale til de kvinnene som var kommet sammen.» En av de kvinnene som hørte på Paulus, var Lydia. Den dagen kom hun og hennes husstand til troen. — Apostlenes gjerninger 16: 13, 14.

Fra Filippi drog Paulus og hans følge videre på Via Egnatia gjennom Amfipolis og Apollonia til Tessalonika, en strekning på omkring tolv mil. (Apostlenes gjerninger 17: 1) For å forkynne det gode budskap i Tessalonika benyttet Paulus seg av at jødene pleide å komme sammen i den lokale synagogen på sabbaten. Det førte til at noen jøder og en rekke grekere ble troende. — Apostlenes gjerninger 17: 2—4.

I dag bruker Jehovas vitner i Albania og Hellas stykker av denne samme veien for å komme i kontakt med dem som bor i disse områdene. Målet deres er å utbre det gode budskap om Guds rike, akkurat som apostelen Paulus og de misjonærene som reiste sammen med ham, gjorde. (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8) Via Egnatia er en romersk vei som har bidratt til åndelig framgang, både i det første århundre og helt fram til og inn i det 20. århundre.

[Kart på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

BRITANNIA

EUROPA

AFRIKA

BALKANHALVØYA

MAKEDONIA

HELLAS

DYRRHACHIUM, Illyria (DURRËS, Albania)

TESSALONIKA

APOLLONIA

AMFIPOLIS

FILIPPI

NEAPOLIS (KAVÁLLA)

BYSANTS (ISTANBUL)

SVARTEHAVET

MARMARAHAVET

TRAKIA

EGEERHAVET

TROAS

TYRKIA

[Rettigheter på side 16]

[Bilde på side 16]

På veien til Neapolis

[Bilde på side 17]

På veien til Filippi