Hvorfor så mye hat?
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TYSKLAND
«HVORFOR» — et kort spørsmål som det ofte er viktig å få et svar på. Dette spørsmålet stod for eksempel på et kort som lå i en haug med blomsterbuketter og bamser utenfor en skole i Dunblane i Skottland i mars 1996. Noen dager tidligere hadde en mann stormet inn og skutt 16 barn og læreren deres. Flere andre ble såret, og til slutt rettet han pistolen mot seg selv. Han hatet tydeligvis seg selv, andre og samfunnet i sin alminnelighet. Sørgende foreldre og venner og millioner av andre mennesker over hele verden stilte det samme spørsmålet: «Hvorfor? Hvorfor dør uskyldige barn på denne måten?»
Det har sikkert ikke unngått din oppmerksomhet at verden er full av blindt og uforklarlig hat. Du har kanskje selv vært utsatt for hat av en eller annen grunn. Sannsynligvis har du også sagt «Hvorfor?» — og det antageligvis mer enn én gang.
En positiv og en negativ form for hat
«Hat» blir definert som «heftig uvilje», «avsky», og «hatefull» blir definert som «fiendtlig». Det er naturligvis gagnlig å «avsky» og nære «heftig uvilje» mot noe som er skadelig, eller som er egnet til å virke nedbrytende på forholdet mellom menneskene. Hvis alle nærte denne formen for hat, ville verden avgjort ha vært mye bedre. Men dessverre har ufullkomne mennesker en tendens til å nære et uberettiget hat.
Et nedbrytende hat er basert på fordommer, uvitenhet eller desinformasjon, og det blir ofte framkalt av frykt, sinne eller en ’forestilling om lidd krenkelse eller skadede interesser’, som det heter i en definisjon av ordet. Fordi et slikt hat ikke har et rett grunnlag, fører det ofte til onde handlinger som får folk til å spørre: «Hvorfor?»
Alle kjenner noen som har egenskaper eller vaner som av og til kan virke irriterende. Men irritasjon er én ting — et ønske om å skade folk fysisk er noe helt annet. Vi kan derfor finne det vanskelig å forstå hvordan noen kan nære hat til hele folkegrupper, til mennesker som de kanskje ikke engang kjenner. Disse menneskene har kanskje en annen politisk oppfatning eller en annen religion, eller de tilhører kanskje en annen etnisk gruppe, men utgjør dette noen grunn til å hate dem?
Likevel forekommer slikt hat. I Rwanda i Afrika var hatet mellom hutuer og tutsier så sterkt at de i 1994 drev gjensidig nedslakting, og en journalist spurte i den forbindelse: «Hvordan kunne så mye hat bygge seg opp i et så lite land?» I Midtøsten har hat fått arabiske og israelske fanatikere til å begå terrorhandlinger. I Europa har hat ført til at det tidligere Jugoslavia er blitt oppløst. Og ifølge en avis finnes det bare i USA «rundt regnet 250 hatgrupper» som sprer rasistiske tanker. Hvorfor er det så mye hat? Ja, hvorfor?
Hatet stikker så dypt at det fremdeles består når de konfliktene det har ført til, er løst. Hvordan kan vi ellers forklare at det er så vanskelig å bevare freden og våpenhvilen i krigsherjede og terrorplagede land? Hvordan kan vi ellers forklare det som skjedde etter at det ble undertegnet en fredstraktat i Paris i slutten av 1995 med en bestemmelse om at Sarajevo skulle bli en enhetlig by under bosnisk-kroatisk kontroll? De fleste av serberne flyktet fra byen og dens forsteder av frykt for represalier. Tidsskriftet Time fortalte at folk plyndret og brente de bygningene de forlot, og trakk følgende konklusjon: «Sarajevo er blitt gjenforent; byens innbyggere er det ikke.»
Den freden som rår blant folk som hater hverandre, er i beste fall en falsk fred, like verdiløs som falske penger. Fordi det ikke er noe av virkelig verdi som støtter en slik fred, kan den ta slutt så snart den blir utsatt for den minste påkjenning. Men hvorfor er det så mye hat i verden og så lite kjærlighet?
[Uthevet tekst på side 4]
Et nedbrytende hat er basert på fordommer, uvitenhet eller desinformasjon