Hvordan noen dyr sover

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I KENYA

SØVN — omtrent en tredjedel av livet vårt går med til å sove. Men det er langt fra bortkastet tid. Denne hviletilstanden ser ut til å dekke en rekke viktige fysiologiske og psykologiske behov. Søvn kan derfor betraktes som en dyrebar gave fra Gud. — Jevnfør Salme 127: 2.

Det er ikke overraskende at søvn også spiller en viktig rolle i dyreverdenen. Det er faktisk mange arter som sover på en fascinerende eller uvanlig måte, og noen sover også på en morsom måte. La oss se på noen eksempler.

Søvnens mestere

De som har sett en løve ligge og sove på ryggen med bena i været midt på dagen under den stekende afrikanske solen, har kanskje lett for å tro at den er like tam som en huskatt. Men en bør ikke la seg lure. Forfatteren Thomas Campion, som levde på 1600-tallet, skrev: «Hvem tør vel provosere en sovende løve?» Ja, selv den mektige løven trenger søvn — omkring 20 timer i døgnet — skal den klare sin livsstil som rovdyr.

Tenk også på tuataraen (også kalt broøgle), et døsig dyr som kan minne om en firfisle. Den holder til i New Zealand. Omkring halve året befinner den seg i en lett vintersøvn. Den er så dorsk at den til og med kan sovne mens den tygger maten! Men det ser ut til at den har godt av all denne søvnen, for forskerne regner med at noen tuataraer kan bli omkring hundre år!

Det er også andre skapninger som sover i lange perioder. Det er på den måten mange av dem overlever kalde vintrer. Som en forberedelse til den lange hvileperioden lagrer dyret mye fett, som det så lever av mens det sover. Men hva er det som hindrer dyret i å fryse i hjel når det sover? Boken Inside the Animal World forklarer at dyrets hjerne utløser kjemiske forandringer i blodet, slik at det produseres en naturlig frosthindrende væske. Når dyrets kroppstemperatur synker til like over frysepunktet, avtar hjerteaktiviteten betraktelig, og åndedrettet nedsettes. Dyret faller så i dyp søvn, og denne søvnen kan vare i mange uker.

Sover de mens de flyr?

Noen skapninger sover på helt spesielle måter. Tenk på den sjøfuglen som heter sotterne. Når en ung sotterne forlater reiret, flyr den til havs og holder seg på vingene i noen år, uten noe avbrudd! Den har verken vanntett fjærdrakt eller føtter med svømmehud, slik som andre terner, som kan lande på vannet. Derfor lar den være å dukke under vannet. Den fisker ved å snappe til seg småfisk i vannoverflaten.

Men når sover den? En fuglebok sier: «Det virker ikke sannsynlig at de sover ute på havet, ettersom fjærene ville bli vasstrukne. Noen forskere mener at disse fuglene kanskje sover mens de flyr.» — Water, Prey, and Game Birds of North America.

Siesta under vannet

Sover fisker? The World Book Encyclopedia sier at blant virveldyr «forekommer virkelig søvn, med forandringer i hjernens elektriske aktivitet, bare hos krypdyr, fugler og pattedyr». Men fisker har likevel søvnlignende hvileperioder — selv om de fleste ikke kan lukke øynene.

Noen fisker sover på siden; andre opp ned eller i vertikal stilling. Noen flyndrefisker holder til nede på sjøbunnen når de er våkne. Når de sover, inntar de en flytestilling noen få centimeter over bunnen.

Den fargerike papegøyefisken gjennomgår et eiendommelig ritual før den «går til sengs». Den tar på seg en «nattdrakt». Når hvileperioden nærmer seg, skiller den ut slim som fullstendig omgir kroppen. Hvorfor gjør den det? «Antagelig for å unngå å bli oppdaget av rovfisker,» sier naturskribenten Doug Stewart. Når den våkner, bryter den ut av slimhylstret sitt.

Seler har også et interessant ritual de går igjennom når de skal sove. De blåser opp strupen som en ballong og lager dermed en slags naturlig redningsvest. Når de holder seg flytende på den måten, kan de sove i vertikal stilling mens nesen stikker opp over vannflaten for at de skal få luft.

Alltid ett øye åpent

Når et dyr sover ute i naturen, blir det selvfølgelig et lettere bytte for rovdyr. Mange skapninger sover derfor med ett øye åpent, for å si det slik. Hjernen opprettholder en viss årvåkenhet under søvnen, slik at de kan registrere lyder som varsler fare. Andre skapninger overlever ved å sjekke forholdene med jevne mellomrom. Fugler som sover i en flokk, pleier for eksempel å åpne et øye innimellom for å se om det er fare på ferde.

Flokker av antiloper eller sebraer i Afrika passer på hverandre når de har sine hvileperioder. Noen ganger ligger hele flokken og dovner seg på bakken, mens de holder hodet løftet for å følge med på det som skjer rundt dem. Innimellom ruller et av dyrene over på siden og legger seg slapt ned på bakken i dyp søvn. Etter noen minutter er turen kommet til en annen i flokken.

Elefanter sover også i flokk. Men de voksne blir som regel stående og sover lett. De åpner øynene fra tid til annen og løfter og brer ut de svære ørene for å fange opp enhver lyd som kan varsle fare. Under skyggen av disse svære vaktene kan de minste ungene legge seg ned på siden og falle i dyp søvn. Forfatteren Cynthia Moss forteller i sin bok Elephant Memories at hun en gang fikk se en hel flokk legge seg til å sove. «Først la de minste ungene seg til å sove, så de større ungene, og til slutt de voksne hunnene. I måneskinnet så de ut som svære kampesteiner, men den dype, fredelige snorkingen avslørte dem.»

Vi har fortsatt mye å lære om dyrenes sovevaner. Men når du tenker på det forholdsvis lille vi har kjennskap til, blir du ikke da fylt av ærbødighet for den visdom Han som «har skapt alle ting», må være i besittelse av? — Åpenbaringen 4: 11.