Hva er til barnets beste?
SKILSMISSE eller ikke skilsmisse? Det er et alvorlig spørsmål som mange ulykkelige ektefeller tenker på. For mange år siden var det vanlig at man av moralske og religiøse grunner tok avstand fra, om ikke fordømte, skilsmisse. Og foreldre som var ulykkelig gift, pleide å holde sammen for barnas skyld. Men verdens normer er blitt drastisk forandret i de senere år. I dag blir skilsmisse akseptert vidt og bredt.
Selv om skilsmisse er blitt allment akseptert, er det flere og flere foreldre, dommere, samfunnsforskere og andre som gir uttrykk for bekymring for de uheldige følgene en skilsmisse kan få for barna. Flere enn før advarer mot konsekvensene. Det er stadig flere ting som viser at en skilsmisse kan ha en ødeleggende virkning på et barn. Foreldre blir oppfordret til å tenke på hvilke følger en skilsmisse kan få for dem selv og for barna deres. Sosiologen Sara McLanahan ved Princeton universitet i USA sier at «mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av de familiene som velger skilsmisse, sannsynligvis burde bruke mer tid på å tenke over om de gjør det riktige».
Ferske undersøkelser viser at skilsmissebarn løper en høyere risiko når det gjelder å bli tenåringsforeldre, å kutte ut skolen, å bli deprimert, å oppleve at deres eget ekteskap går i oppløsning, og å leve på trygd. I den vestlige verden er hvert sjette barn skilsmissebarn. Historikeren Mary Ann Mason sier i sin bok om foreldreansvar i USA: «Det var 50 prosents sannsynlighet for at et barn som ble født i 1990, skulle oppleve at en domstol avgjorde hvor og hos hvem det skulle bo.»
Dessverre er det ikke alltid slik at foreldrenes fiendtlige holdning til hverandre tar slutt med skilsmissen. Noen ganger fortsetter striden gjennom en juridisk kamp om foreldreansvar og samværsrett. Dermed blir belastningen for barna enda større. De følelsesladede rettsmøtene i en fiendtlig atmosfære stiller barnas lojalitet overfor foreldrene på prøve og får dem ofte til å føle seg maktesløse og redde.
En familierådgiver sa: «Skilsmisse er ikke redningen for barn. Noen ganger er det redningen for voksne.» Virkeligheten er at foreldrene kanskje kan løse sine egne dilemmaer ved å skille seg, men samtidig kan de volde barna skade. Det kan være at barna bruker resten av livet sitt til å prøve å kompensere den skade de er påført.
Forskjellige måter å gripe saken an på
I den konfliktfylte situasjonen med følelsesmessige påkjenninger som en skilsmisse medfører, er det ekstremt vanskelig å diskutere foreldreansvar på en rolig og fornuftig måte. For at konfrontasjonen mellom foreldrene skal bli så liten som mulig og de skal kunne slippe en lite hyggelig rettssak, blir det noen steder gitt tilbud om en alternativ måte å løse tvister på, for eksempel utenrettslig megling.
Når meglingen foregår riktig, får foreldrene mulighet til å finne fram til en løsning istedenfor å overlate til en dommer å avgjøre hvem som skal ha omsorgen for barna. Hvis megling ikke er mulig, kan det være at foreldrene kan finne fram til en omsorgs- og samværsordning gjennom sine advokater.
Når foreldrene ikke kan bli enige om en ordning, vil rettsapparatet i de fleste land ta sikte på å få i stand løsninger som ivaretar barnas interesser. Domstolen er først og fremst opptatt av barnas beste, ikke foreldrenes. Den tar i betraktning mange faktorer som har betydning for saken, for eksempel foreldrenes ønsker, hvilket forhold barnet har til hver av foreldrene, hva barnet foretrekker, og hvor skikket hver av foreldrene er til å ha den daglige omsorgen. Så vil domstolen avgjøre hvor og hos hvem barnet skal bo, og også hvordan foreldrene skal gå fram når de skal treffe viktige avgjørelser angående barnets framtid.
Når bare den ene av foreldrene får foreldreansvaret, er det han eller hun alene som har myndighet til å treffe avgjørelser. (I enkelte land kan dette være annerledes.) Når foreldrene har foreldreansvaret sammen, må de to være enige når det skal treffes viktige avgjørelser, for eksempel om barnets medisinske behandling og utdannelse.
Spørsmål som kan bli aktuelle
Når en barnefordelingssak skal avgjøres av en domstol, må foreldre som er Jehovas vitner, også tenke på hva som er til barnas beste åndelig sett. Hva om den av foreldrene som ikke er et Jehovas vitne, er imot at barna skal få en oppdragelse basert på Bibelen? Eller hva om han eller hun er blitt utstøtt av den kristne menighet?
Det kan være vanskelig for kristne foreldre å treffe avgjørelser i en slik situasjon. De ønsker å handle på en fornuftig og rimelig måte, og de ønsker også å bevare en god samvittighet overfor Jehova når de under bønn vurderer hva som er til barnas beste.
I de neste artiklene skal vi se på slike spørsmål som disse: Hva sier loven om religion når det gjelder barnefordelingssaker? Hvordan kan jeg møte den utfordringen det er å være oppi en barnefordelingssak? Hvordan skal jeg klare å leve med situasjonen hvis jeg mister omsorgen for barna? Hvordan skal jeg stille meg til det å avtale felles foreldreansvar med en som er utstøtt av den kristne menighet?