De unge spør . . .

Er ravepartyer harmløs moro?

«Når jeg danser med hendene opp i været og musikken strømmer gjennom kroppen min, føles det som jeg får kraft fra de andre på dansegulvet. Det er som en rus.» — Gena.

SLIK beskriver Gena den sitrende følelsen hun får når hun er med på et raveparty. Disse dansefestene, som vanligvis varer hele natten, ble først populære i Storbritannia på 1980-tallet. Nå arrangeres de i alle deler av verden, deriblant i Belgia, Canada, India, New Zealand, Sør-Afrika, Tyskland og USA.

Ravepartyene holdes i danselokaler, i tomme lagerbygninger, på åpne plasser — overalt der folk kan treffes for å delta i vill dansing uten stans gjennom hele natten. «Ravepartyene er gradvis i ferd med å fortrenge vanking på nattklubber som ungdommenes foretrukne forlystelse,» skrev Adam Levin i bladet Sunday Times Magazine, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika. Han tilføyde: «Hvis du ikke har hørt tenåringsbarna dine snakke om dem ennå, har dere et kommunikasjonsproblem.»

Ravekulturens kjennetegn

Ravepartyene er noen ganger omgitt av hemmelighetskremmeri; det hender at arrangørene venter til siste dag med å opplyse om hvor de skal holdes. Men når det avanserte lysshowet og den pulserende teknomusikken setter i gang, kan det uansett være fra noen titalls til flere tusen ungdommer i bisarre klær til stede. «Det er som en stor, forent masse av folk som danser rundt og gir fritt utløp for de aggressive følelsene sine i takt med musikken,» sier Katy, som går andre år på college.

Ravepartyene er likevel mer enn bare dans. De representerer også en egen kultur. De viktigste trekkene ved ravekulturen er ifølge vanlig oppfatning fred, kjærlighet, enhet og respekt — uansett rase, nasjonalitet og seksuell legning. «Vi har prøvd å blande kulturer på disse festene,» sier eieren av en forretning som har spesialisert seg på dansemusikk. Han tilføyer: «Målet er å skape samhørighet, og det å danse sammen er en flott måte å oppnå det på.»

På bakgrunn av disse tilsynelatende edle idealene spør du kanskje: «Hva kan være galt med ravepartyer?» Det finnes imidlertid en annen side ved ravekulturen som du bør tenke over.

Ravepartyenes uheldige side

Noen hevder at det sjelden blir drukket alkohol på ravepartyer. Situasjonen er imidlertid en helt annen når det gjelder narkotika. «Man kan lure på om ravekulturen ville ha vært mer akseptert av folk flest hvis det ikke hadde vært så mye narkotika inne i bildet,» innrømmer Brian, som pleier å være med på ravepartyer. Men så tilføyer han: «På den annen side er det jo mange som lurer på om ravepartyene i det hele tatt kunne ha eksistert uten narkotikaen.»

På noen ravepartyer blir det brukt marihuana og LSD, men det mest populære stoffet på slike fester ser ut til å være MDMA, som er bedre kjent som ecstasy. Brukerne mener at ecstasy er et forholdsvis trygt stoff. De hevder at det rett og slett gir dem krefter til å danse hele natten, og at det gir dem en økt følelse av velvære. Men under overskriften «Populært stoff kan forårsake hjerneskade» forteller avisen The New York Times at ecstasy «kan ha langvarig, skadelig innvirkning på matlyst, søvn, humør, impulsivitet og andre mentale funksjoner». Og dette er ikke alt. «Bruk av ecstasy har vært årsak til enkelte dødsfall,» sier dr. Howard McKinney, «og i flere andre tilfeller har folk som har tatt normale doser, fått hjertesvikt eller leversvikt, eller de har falt i koma.» Det er med god grunn legen Sylvain de Miranda sier: «De som tar ecstasy på ravepartyer, danser med døden.»

Også organiske stoffer — for eksempel Herbal Acid, Acceleration, organisk ecstasy, eller Rush — kan være farlige. Det sies for eksempel at det organiske stoffet Acceleration under visse forhold kan forårsake hjerteanfall og til og med føre til døden.

De som likevel hevder at det egentlig er harmløse stoffer som blir brukt på ravepartyer, bør tenke over enda en faktor. Den kanadiske kriminalbetjenten Ian Briggs sier at 90 prosent av de stoffene som blir solgt som ecstasy, i virkeligheten ikke er ecstasy i det hele tatt. «En hel del av dette er PCP eller andre farlige stoffer,» forteller han. «De som selger disse stoffene, er skruppelløse. De har forsvunnet når stoffene begynner å virke.»a

Sant nok kan noen ravepartyer være rusfrie. Men også de som liker å gå på ravepartyer, innrømmer at det ofte er umulig å forutsi om én, mange eller de fleste av deltagerne på et raveparty ruser seg på et ulovlig stoff.

Er ravepartyer egentlig noe for deg?

Det er ikke noe galt med musikk og dans i seg selv, og det er heller ikke upassende at man har lyst til å ha det moro. Bibelen sier jo at det er en ’tid til å le’ og en ’tid til å danse’. (Forkynneren 3: 4, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Den kommer også med denne oppfordringen: «Gled deg . . . i din ungdom.» (Forkynneren 11: 9) Skaperen vil altså at du skal være lykkelig! Likevel må du huske på at «hele verden ligger i den ondes [Satan Djevelens] makt». (1. Johannes 5: 19) Det skulle derfor neppe komme som en overraskelse at fornøyelser som blir forherliget av denne verden, ofte er besmittet med usunne trekk.

Tenk for eksempel på dem som går på ravepartyer. Følger de Bibelens formaning om at de skal ’rense seg for enhver besmittelse av kjød og ånd’? (2. Korinter 7: 1) Det kan nok være at de går inn for fred, kjærlighet og enhet. Men «visdommen ovenfra» er ikke bare «fredsommelig»; den er også «ren». (Jakob 3: 15, 17) Spør deg selv: «Er moralen til dem som pleier å gå på ravepartyer, i harmoni med normene i Guds Ord, Bibelen? Har jeg virkelig lyst til å tilbringe hele natten sammen med dem som ’elsker nytelser mer enn de elsker Gud’?» — 2. Timoteus 3: 4; 1. Korinter 6: 9, 10; jevnfør Jesaja 5: 11, 12.

Dette er viktige spørsmål å tenke over, for Paulus skrev at «dårlig omgang ødelegger gode vaner». (1. Korinter 15: 33) Omgang med dem som ringeakter Guds lover, fører til sjuende og sist til katastrofe. Bibelen sier nemlig: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» — Ordspråkene 13: 20.

Faktum er at mange ravepartyer er sterkt knyttet til misbruk av narkotika, og at deltagerne på disse festene kan komme til å høste bitre frukter. Det hender for eksempel at politiet foretar razziaer på ravepartyer og stanser dem, enten fordi arrangementet er ulovlig, eller fordi det finnes narkotika på stedet. Har du lyst til å bli regnet blant dem som ikke er lovlydige? (Romerne 13: 1, 2) Og selv om det ikke er snakk om å bryte loven, bør du tenke over om du kan gå på en slik fest og samtidig holde deg «uplettet av verden». (Jakob 1: 27) Bibelen fordømmer «vill festing». Kan du da bevare en ren samvittighet framfor Gud og mennesker hvis du er til stede på et raveparty? — Galaterne 5: 21; 2. Korinter 4: 1, 2; 1. Timoteus 1: 18, 19.

De kristne bør avgjort være oppmerksom på farene ved ravepartyer. Men fortvil ikke. Det finnes fremdeles mange former for atspredelse som du kan glede deg over. For eksempel har mange familier blant Jehovas vitner arrangert sunne sammenkomster.b Med nøye planlegging og godt tilsyn kan slike arrangementer gi ny åndelig og fysisk styrke til alle som er til stede. Men det viktigste er at oppbyggende omgang er til behag for Jehova, ’den lykkelige Gud’, som ønsker at hans folk skal glede seg. — 1. Timoteus 1: 11; Forkynneren 8: 15.

[Fotnoter]

[Ramme på side 26]

Hva er tekno?

Kort fortalt sikter tekno til elektronisk dansemusikk. Teknomusikken omfatter mange forskjellige stiler. De fleste vil si at den er rytmisk, for den har et tempo som ligger et sted mellom 115 og 160 slag i minuttet.

Ukeavisen The European sier: «For den uinnviede minner tekno om de lydene du hører når du sitter i tannlegestolen, kombinert med de lydene du forestiller deg ble hørt den natten Sodoma og Gomorra ble ødelagt.» Noen lyttere lar seg imidlertid fengsle av teknoens stødige rytme. Den 18 år gamle Christine sier: «Når jeg hører denne musikken, får jeg følelsen av at jeg har ubegrenset frihet og uavhengighet.» Sonja oppfatter det på samme måte. Hun innrømmer: «Til å begynne med likte jeg ikke teknomusikken i det hele tatt. Men jo mer du hører på den, jo bedre liker du den. Hvis du skrur lyden skikkelig høyt opp, kan du nesten ikke unngå å reagere på den dunkende rytmen. Du beveger deg automatisk. Hvis du ikke passer deg, overtar rytmen kontrollen over hele kroppen din.» Shirley, som er 19 år, ser noe mer i teknoen. «Den er mer enn musikk,» sier hun. «Den er en hel livsstil, som kommer til uttrykk i den måten man kler seg på og snakker på.»

De kristne ønsker å ’forvisse seg om hva som er antagelig for Herren’. (Efeserne 5: 10) Derfor bør de være aktpågivende i sin vurdering av teknomusikk, slik de bør være i forbindelse med alle andre musikkstiler. Hvis du er fascinert av tekno, bør du spørre deg selv: «Hvilken virkning har denne musikkstilen på meg? Gjør den meg glad, rolig og fredelig? Eller gjør den meg opphisset, kanskje i den grad at jeg får sinte eller umoralske tanker? Vil det at jeg føler meg tiltrukket av denne musikkstilen, bringe meg nærmere den beslektede livsstilen? Kan jeg bli fristet til å gå på et raveparty for å høre på denne musikken eller for å danse til den?»

Sakens kjerne er: Uansett hvilken musikksmak du har, bør du aldri la musikk komme mellom deg og din himmelske Far.