’Kløften mellom presteskap og lekfolk blir stadig større’
«I DE amerikanske evangeliske kirker er det en kløft mellom presteskap og lekfolk som blir stadig større,» bemerket Robert K. Johnston, som er professor i teologi og kultur. I bladet Ministerial Formation, som utgis av Kirkenes Verdensråd, nevner han noen av de faktorer som forårsaker et slikt kjølig forhold. Fordi presset på familien stadig øker, vil prestene ha en arbeidstid som ligner den «vaktordning som legene har i helgene». Hvis presten arbeider overtid, venter han å få kompensasjon for det. Professoren sier videre at «etter hvert som det etiske og det juridiske presset øker», oppfordrer teologiske læreanstalter sine elever til å forebygge problemer ved bare å ha «nære venner blant sin egen ’klubb’ av prester» og å behandle sine sognebarn som «klienter». Ikke overraskende fører dette til at mange sognebarn anser sine prester for å tilhøre en eliteklasse som ikke forstår de behov og problemer som den vanlige kirkegjenger har.
Hva slags prester kan gjøre denne kløften mindre? En undersøkelse som analyserte hvorfor prester mislykkes i sin gjerning, viste at mange sognebarn ikke betrakter en prests akademiske kunnskap og faglige dyktighet som det viktigste. Kirkemedlemmene vil ikke først og fremst ha en åndskjempe, en dyktig taler eller en god administrator. De vil framfor alt at presten deres skal være en «Guds mann» som lever etter det han lærer. Hvis den egenskapen mangler, sier professor Johnston, «vil ingen mengde av opplysninger som blir overbrakt, eller dyktighet som blir vist», kunne bygge bro over kløften.
Hvilke krav stiller Bibelen til en eldste i menigheten? «Tilsynsmannen skal derfor være uklanderlig, én hustrus mann, måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, gjestfri, kvalifisert til å undervise, ikke en fordrukken bråkmaker, ikke en som slår, men en som er rimelig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en mann som leder sin egen husstand på en god måte og har barn som underordner seg med alt alvor . . . Dessuten skal han også ha godt vitnesbyrd fra utenforstående, for at han ikke skal bli utsatt for bebreidelser og falle i en Djevelens snare.» — 1. Timoteus 3: 2—4, 7.