Vi betrakter verden
Kolera på frammarsj igjen
Etter et fravær på over hundre år har kolera gjort et dramatisk comeback i Sør-Amerika. «Siden 1991 er det blitt rapportert 1,4 millioner tilfeller der, som har ført til 10 000 dødsfall,» sier London-avisen The Times. Noe annet som bekymrer helsemyndigheter, er at det i 1992 dukket opp en ny stamme kolerabakterier i India og Bangladesh og noen naboland, som hittil har rammet 200 000 mennesker. Kolera er en akutt sykdom som gir voldsom diaré, og den medfører døden i 70 prosent av tilfellene hvis det ikke er mulig å få riktig behandling. Men det er bedre å forebygge enn å helbrede. Viktige forholdsregler man kan ta, er å koke drikkevann og melk, å holde fluer unna og å vaske matvarer som ikke er kokt eller stekt, i klorert vann.
De snakker om verdensfred
Det ser ut til at det er blitt slutt på regionale kriger som en gang spilte en vesentlig rolle i den kalde krigen, ifølge SIPRI-årboken 1997 (utgitt av det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm). I 1989, det siste året den kalde krigen varte, var det 36 «større væpnede konflikter». Tallet sank til 27 i 1996, og alle, bortsett fra én, konflikten mellom India og Pakistan, var indre konflikter. Og sett ut fra antall dødsfall var de fleste av disse konfliktene mindre intense enn før eller fortsatte på et lavt nivå. «Ingen annen generasjon har vært så nær verdensfred,» konkluderte den sørafrikanske avisen The Star. Og bladet Time sier: «Amerikansk dominans . . . har gitt verden en pax americana, en æra med internasjonal fred og ro, uten like i vårt århundre og sjelden i menneskenes historie.»
Fortsatt nummer én
«Det blir fremdeles trykt flere eksemplarer av Bibelen enn av noen annen bok,» melder ENI Bulletin. De landene som distribuerer flest bibler, er Kina, USA og Brasil. Ifølge en melding fra United Bible Societies (UBS) ble det distribuert 19,4 millioner eksemplarer av hele Bibelen i 1996. Det var ny rekord og en økning på 9,1 prosent i forhold til 1995. John Ball, som er koordinator for forlagstjenesten i UBS, sier at trass i «den enorme framgangen som distribueringen har hatt i bestemte deler av verden, er det fremdeles mye mer som må gjøres for at alle skal få lettere adgang til Skriftene».
«Dødens sendebud»
Rike vestlige land skaper en «dobbel byrde» for utviklingsland når det gjelder sykdommer, sier 1997-rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO). London-avisen The Daily Telegraph melder at hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og visse kreftformer blir mer og mer utbredt etter hvert som utviklingslandene antar Vestens livsstil når det gjelder røyking, mindre fysisk aktivitet og et kosthold som er rikt på kalorier og fett. Selv om folk globalt sett nå lever lenger enn før, er dette ’en tom fordel, uten livskvalitet,’ sier dr. Paul Kleihues, som er direktør i WHO. Han tilføyer: «De som sier at vi virkelig er dødens sendebud, har rett.» WHO tar til orde for en intensivert verdensomfattende kampanje for en sunn livsstil og sier at hvis folk ikke lever sunnere, vil det komme «en global krise med store lidelser».
Buddhistisk overhode råder folk til å søke sannheten
«Stahet er ikke bra» når det gjelder religion, sier Eshin Watanabe, den øverste presten og overhodet for en av Japans eldste buddhistiske sekter. Mainichi Daily News siterte hans forklaring på hva han mente med det: «Du bør tenke nøye over om det du tror på, er riktig eller galt. Det er viktig å se trosoppfatningene i forhold til andre trosoppfatninger. Du bør også tenke over om de representerer sannheten eller ikke. Vi må undersøke disse tingene igjen.» Watanabe er overhode for Tendai-sekten innen buddhismen, som ble innført til Japan fra Kina for 1200 år siden.
Naturlig antiseptisk middel
Noen mennesker slikker instinktivt på sårene sine når de har fått et snitt i huden, akkurat som dyr gjør. Det er interessant å merke seg at noen forskere ved St. Bartholomew’s Hospital i London har oppdaget at spytt faktisk er et naturlig antiseptisk middel. Avisen The Independent melder at farmakologer bad 14 frivillige slikke begge sidene av hendene, og de oppdaget en kraftig økning i konsentrasjonen av nitrogenoksid på huden. Nitrogenoksid, et kraftig virkende kjemisk stoff som kan drepe bakterier, blir dannet når nitrittet i spyttet kommer i kontakt med den sure hudoverflaten. Reaksjonen blir hjulpet av et annet kjemisk stoff, askorbat, som også er i spytt.
Marihuana — et hardt narkotikum?
Marihuanabrukere har lenge argumentert med at marihuana er forholdsvis ufarlig. Men nå er det ting som tyder på at marihuana «virker på hjernen på omtrent samme måte som slike ’harde’ narkotiske stoffer som heroin,» melder tidsskriftet Science. Forskere fra USA, Spania og Italia stod for undersøkelsene. De fant blant annet ut at «det aktive stoffet i marihuana — et cannabinoid som er kjent som THC — fører til den samme biokjemiske virkning som ser ut til å forsterke avhengighet av andre narkotiske stoffer, fra nikotin til heroin: frigjøring av dopamin i en del av hjernens ’belønningsbane’», noe som får brukerne til å fortsette med stoffet. Når en slutter med marihuana etter langvarig bruk, øker konsentrasjonen av et annet kjemisk stoff i hjernen, et peptid som heter kortikotropin-frigjørende faktor (CRF). CRF er blitt satt i forbindelse med den følelsesmessige påkjenning og engstelse som oppstår når en slutter med opiater (opiumholdige legemidler), alkohol og kokain. En forsker sa derfor: «Jeg ville bli fornøyd hvis folk, på grunnlag av alle disse kjensgjerningene, ikke lenger ville betrakte THC som et ’ufarlig’ stoff.» Hvert år er det omkring 100 000 mennesker i USA som søker behandling for avhengighet av marihuana.
Is i det gamle Egypt
«Selv om oldtidens egyptere ikke hadde noen metoder for kunstig nedfrysing, klarte de å produsere is ved hjelp av et naturfenomen som forekommer i tørre, tempererte klimaer,» skriver The Countyline, en avis som kommer ut i Bryan i Ohio i USA. Hvordan gjorde de det? «Rundt solnedgang helte egyptiske kvinner vann oppi flate leirbrett som lå på en seng av halm. Rask fordampning fra vannflaten og fra de fuktige sidene av brettet kombinert med den lavere nattetemperaturen fikk vannet til å fryse — selv om det aldri forekom at temperaturen omkring kom nær frysepunktet.»
Sollys og kreft
«Hudkreft har fått epidemisk omfang i Nord-Amerika,» sier avisen The Vancouver Sun, og hver sjuende kanadier risikerer å få hudkreft en eller annen gang i løpet av livet. «Man antar at 90 prosent av melanomtilfellene skyldes strålene fra solen,» tilføyer avisen. Hud som er blitt brun, er skadet, sier rapporten, og fører til for tidlig aldring av huden og også til svekket immunapparat. En landsomfattende undersøkelse i Canada som omfattet over 4000 personer, viste at 80 prosent kjenner til farene ved å utsette huden sin for sollys, men likevel tar nesten halvparten sjelden eller aldri noen forholdsregler for å beskytte seg. Førsteamanuensis Chris Lovato ved Britisk Columbia universitet, en av de fremste forskerne som stod for undersøkelsen, kommer med denne advarselen: «Vi må gjøre det til en vane å beskytte oss mot solen» og gå inn for å finne «fornuftige og trygge måter å nyte solen på».
Dyr vane
Røyking koster penger. Hvor mye? Ifølge University of California Berkeley Wellness Letter kan det for en amerikaner i det lange løp komme opp i 230 000 eller 400 000 dollar — avhengig av om han røyker én eller to pakker sigaretter om dagen. «Sett at du er ung og begynner å røyke i dag og fortsetter i 50 år, forutsatt at du ikke dør av røykingen innen den tid,» sier Wellness Letter. «Hvis du røyker en pakke om dagen til 2,50 dollar (for å gjøre det enkelt ser vi bort fra prisstigning), blir det mer enn 900 dollar i året eller 45 000 dollar på 50 år. Hvis du isteden setter pengene i banken hvert år, til fem prosents rente, vil det samlede beløpet lett bli fire ganger så stort.» Når vi føyer til ekstra utgifter til livsforsikring og til rengjøring (av hjemmet, klærne og tennene), kommer vi opp i de beløpene som er nevnt ovenfor. «Og da har vi ikke tatt med de tobakksrelaterte medisinske utgiftene du må betale hvis helseforsikringen din ikke dekker alt.»