Den håpløse kampen mot kriminaliteten
«KRIMINALITETEN kunne bli tøylet over natten hvis alle var innstilt på å gjøre det som skal til,» sa en tidligere politimester ifølge den engelske avisen Liverpool Daily Post. Ja, hvis alle adlød loven, ville kriminaliteten forsvinne.
Likevel øker kriminaliteten de fleste steder. Noen ord som ble uttalt for flere tusen år siden, kan anvendes på vår tid: «Jorden ble etter hvert ødelagt for den sanne Guds øyne, og jorden ble full av vold.» (1. Mosebok 6: 11) — Se rammen på motstående side.
Kriminell virksomhet begynner i det små
Hvis man bryter loven i småsaker, kan man etter hvert bli tilskyndt til å begå alvorligere forbrytelser. For å få elevene sine til å forstå dette uttrykte en lærer det slik: «Bankranere starter med å stjele blyanter på skolen.»
Hva skjer ofte senere i livet på arbeidsplassen? Folk holder seg hjemme fra arbeidet under påskudd av at de er syke, og så tar de imot lønn som de ikke har rett til å få. Denne uærlige framgangsmåten er mer utbredt enn man skulle tro. I Tyskland faller for eksempel 6 prosent av arbeidstagernes sykedager på onsdager, 10 prosent på tirsdager og 16 prosent på torsdager, mens hele 31 prosent faller på mandager og 37 prosent på fredager! Er folk virkelig mer syke på mandager og fredager, eller er dette bare en annen form for tyveri?
Hvem er det som begår forbrytelser?
Det skal innrømmes at de kriminelle handlingene som blir begått av vanlige folk, som regel ikke får de samme følgene som dem som blir begått av folk i maktposisjoner. På begynnelsen av 1970-tallet ble USA rystet i sine grunnvoller av en politisk forbrytelse av så alvorlig karakter at det navnet som ble knyttet til den, faktisk ble en del av det engelske språk.
«Watergate» sikter til en «skandale, særlig en som innbefatter et forsøk på å skjule skadelige opplysninger eller ulovlig virksomhet,» sier ordboken Barnhart Dictionary of New English.a Så tilføyer den: «Watergate-saken satte dype spor etter seg i språket på 1970-tallet. Ordet ble opphav til forskjellige nydannelser og etterleddet -gate, som ble brukt for å betegne skandaler eller korrupsjon.»
Siden den gang har enhver Watergate-sak vist at det er mye kriminalitet, selv blant dem som burde foregå med et godt eksempel når det gjelder å følge loven. I Japan ble politisk korrupsjon så utbredt at det var nødvendig å vedta nye lover på begynnelsen av 1990-tallet for å bekjempe det. I 1992 ble den brasilianske presidenten felt på grunnlag av anklager om korrupsjon.
Er det ikke opplagt at overtredelser som blir begått av personer med myndighet, deriblant foreldre, lærere og politifolk, bidrar til kriminell virksomhet blant de brede lag av befolkningen?
Gode intensjoner ikke nok
De færreste tviler på at myndighetene ønsker å få slutt på kriminaliteten. Likevel sa en pensjonert offentlig tjenestemann om sitt land: «Myndighetene har gjort for lite for å få rettsapparatet til å arbeide raskt og effektivt. Det finnes ikke nok dommere, så de få vi har, er overarbeidet. Politistyrken er underbemannet og for dårlig utstyrt. Politimennene får ikke alltid utbetalt lønnen sin til rett tid, noe som gjør det svært fristende for dem å ta imot bestikkelser.»
Det italienske bladet La Civiltà Cattolica beklaget seg over «det offentliges maktesløshet overfor organisert kriminalitet» og tilføyde: «Vi setter pris på at politiet og domstolene er innstilt på å bekjempe kriminalitet, men det er tydelig at den organiserte kriminaliteten på ingen måte er i tilbakegang; tvert imot blir den stadig sterkere og mektigere.»
Myndighetenes gode intensjoner om å bekjempe kriminaliteten er åpenbart ikke nok. Anita Gradin, som er medlem av Europakommisjonen og har ansvar for immigrasjon og justissaker, sa med rette: «Vi trenger bedre og mer effektive metoder for samarbeid i kampen mot smugling og salg av narkotika, menneskesmugling og illegal immigrasjon, organisert kriminalitet, bedrageri og korrupsjon.»
Hvor engasjert er de som skal opprettholde lov og orden?
Noen setter spørsmålstegn ved hvor engasjert øvrighetspersoner egentlig er i kampen mot kriminaliteten. Den tidligere lederen for en nasjonal politistyrke viser til at alle, i det minste offentlig, «fordømmer korrupsjon og økonomiske forbrytelser». Men han påpeker samtidig at det ikke er alle som virkelig ønsker å få slutt på kriminalitet og korrupsjon. Et økende antall — også slike som skal opprettholde lov og orden — betrakter tydeligvis bestikkelser, bedrageri og tyveri som akseptable måter å komme seg fram på.
Det er en kjensgjerning at mange «som begår forbrytelser, går skuddfri,» som en tollbetjent uttrykte det, og dette er utvilsomt en av grunnene til økningen i kriminaliteten. En russisk publikasjon pekte på «hvor lett kriminelle slipper straff». Den tilføyde at slike forhold «ser ut til å inspirere vanlige borgere til å begå de mest brutale forbrytelser». Dette stemmer overens med det en bibelskribent fastslo for omkring 3000 år siden: «Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.» — Forkynneren 8: 11.
Det er ingen overdrivelse å si at myndighetene kjemper en håpløs kamp mot kriminaliteten. Den tyske avisen Rheinischer Merkur bemerket: «Folks frykt for den økende voldskriminaliteten sitter dypt og kan verken dempes av den vanlige partipolitiske kranglingen eller av statistikk som antyder at situasjonen ikke er så ille som det kan virke.»
I stedet for at kriminaliteten ikke er så ille som det kan virke, er det mer sannsynlig at det motsatte er tilfellet. Likevel er det grunn til optimisme. En verden uten kriminalitet kommer stadig nærmere, og muligheten til å få leve i den står åpen for deg. Den neste artikkelen viser hvorfor vi kan si det.
[Fotnote]
a Betegnelsen Watergate-saken ble tatt i bruk fordi det var et innbrudd i bygningen Watergate som førte til at denne saken kom for en dag. Skandalen førte etter hvert til at Richard Nixon gikk av som president, og til at flere av hans fremste rådgivere ble fengslet.
[Uthevet tekst på side 6]
Mange betrakter kriminalitet som en akseptabel måte å komme seg fram på
[Ramme på side 5]
En jord fylt av vold
BRASIL: «Som reaksjon på den økende voldsbølgen fylte hundretusener sentrumsgatene [i Rio de Janeiro] og gav uttrykk for at de var redde og sinte fordi kriminaliteten holder byen deres i et jerngrep.» — International Herald Tribune.
FILIPPINENE: «Seks av ti familier på Filippinene sier at de ikke føler seg trygge i sine egne hjem eller på gaten.» — Asiaweek.
IRLAND: «Mafialignende kriminelle familier har fått fotfeste i Dublins sentrale strøk og i byens fattigere, vestlige forsteder. Bandene blir stadig mer tungt bevæpnet.» — The Economist.
KINA: «I Kina gjør forbryterne comeback, og det ser ut til at den alvorlige kriminaliteten er ute av kontroll. . . . Eksperter på kinesiske forhold sier at tallet på bander og ’hemmelige forbund’ vokser raskere enn politiet klarer å telle dem.» — The New York Times.
MEXICO: «Kriminaliteten har steget så raskt i løpet av så kort tid at det er urovekkende.» — The Wall Street Journal.
NIGERIA: «Familieenheten, kirker, moskeer, skoler og foreninger har sviktet sin forpliktelse til å holde ungdommer borte fra kriminalitet, ifølge politiets talsmann Frank Odita.» — Daily Champion.
RUSSLAND: «Mafialignende bander har forvandlet en by som i Sovjetunionens dager var en av de tryggeste i verden, til en slags kriminalitetshovedstad. . . . ’I løpet av mine 17 år med patruljetjeneste har jeg aldri sett så mye kriminalitet i Moskva, og jeg har heller ikke sett noe så ondskapsfullt,’ sier politiførstebetjenten Gennadi Grosjikov.» — Time.
STORBRITANNIA: «Voldsbruken et blitt mer omfattende, og det er økende sannsynlighet for at vold vil være det første en forbryter tyr til.» — The Independent.
SØR-AFRIKA: «Utøylet og praktisk talt ukontrollert vold truer oss alle, og alt vi gjør — det er nødvendig å gjøre noe drastisk.» — The Star.
TAIWAN: «På Taiwan . . . er tilfeller av ran, vold og mord blitt gradvis vanligere i samfunnet. Ja, kriminaliteten kryper oppover og er på noen områder verre enn den som finnes i vestlige land.» — The New York Times.
TYSKLAND: «Gapet mellom hvor beredt man er til å ty til vold, og hvor mye som skal til før man gjør det, er blitt stadig mindre. Derfor er det neppe noen overraskelse at bruk av vold er blitt en dagligdags foreteelse.» — Rheinischer Merkur.
USA: «USA er det mest voldelige landet i den industrialiserte verden. . . . Ikke noe annet industriland kommer i nærheten.» — Time.