Vi betrakter verden
Viktig å oppdage brystkreft tidlig
Brystkreft er den vanligste ondartede sykdom blant kvinner i Brasil — hver tolvte kvinne blir rammet, melder det brasilianske bladet Medicina Conselho Federal. Bladet oppfordrer alle kvinner over 25 år til å undersøke brystene sine selv regelmessig. Det anbefaler også at kvinner gjennomgår en første mammografi når de er mellom 35 og 40 år, en mammografi annethvert år når de er mellom 40 og 50 år, og årlige mammografier deretter. Selv om risikoen er størst for kvinner som spiser mye mettet fett, og kvinner som har hatt denne sykdommen i familien, viser det seg at 70 prosent av alle brystkreftpasienter ikke tilhører noen av høyrisikogruppene. Denne kjensgjerningen «viser tydelig hvor viktig det er å følge et opplegg som gjør det mulig å oppdage sykdommen på et tidlig stadium,» sier bladet. — Se Våkn opp! for 8. april 1994.
Travle kanadiere
Kanadierne har lange arbeidsdager, og mange lider under virkningene av dette, sier avisen The Globe and Mail. Økonomiske bekymringer har presset menn og kvinner, deriblant småbarnsforeldre, til å arbeide hardere og lenger. Nesten to millioner kanadiere arbeider gjennomsnittlig mer enn ni timer overtid i uken, og 700 000 arbeider svart i minst én ekstra jobb. Noen forskere sier at graden av bekymringer har økt kraftig, særlig blant kontorarbeidere. Fagfolk er bekymret for de virkningene denne trenden kan ha på barn, som ser lite til foreldrene sine. Dr. Kerry Daly ved avdelingen for familiesosiologi ved Guelph universitet i Ontario sier: «Folk har en følelse av at de mister kontrollen over livet sitt, og de vet ikke riktig hvordan de skal få gjort noe med det.»
Tenåringsjenters påvirkningskraft
Tenåringsjenter er trendsetterne blant japanske forbrukere, sier en rapport som er blitt offentliggjort i avisen The Daily Yomiuri. Motepåfunn sprer seg raskt via jungeltelegrafen deres, som kan nå ut til over 1000 venninner. Jentenes påvirkningskraft når også ut til andre aldersgrupper gjennom foreldre og søsken. «Jenter er ideelle forbrukere: De har penger, de er nysgjerrige på de nye produktene, og de har tid til å bruke dem.» Omkring 68 prosent av alle japanske tenåringer får lommepenger, gjennomsnittlig 1500 kroner i måneden, og mange disponerer også midler fordi de har gavmilde besteforeldre, eller fordi de har en deltidsjobb. Enkelte sosiologer er bekymret over jentenes genzai shiko, eller lev-livet-nå-holdning, og deres generelle mangel på seriøse personlige mål. En nyere undersøkelse konkluderte med at dagens tenåringsjenter «lider av kjedsomhet fordi de kan skaffe seg alt de har lyst på, uten å måtte anstrenge seg for det».
Verdens eldste menneske er død
Jeanne Louise Calment, verdens eldste menneske ifølge Guinness Rekordbok, døde den 4. august 1997 i en alder av 122 år, melder den franske avisen Le Figaro. Jeanne ble født den 21. februar 1875 i Arles i Sørøst-Frankrike — før oppfinnelsen av glødelampen, grammofonen og bilen. Hun giftet seg i 1896 og fikk en datter som hun overlevde med 63 år, og en dattersønn, som døde i 1963. Hun husket at hun traff maleren Vincent van Gogh i 1888, da hun var tenåring, og hun var en bekjent av dikteren Frédéric Mistral, som fikk nobelprisen i 1904. Jeanne kom med mange vittige bemerkninger om hvordan man oppnår et langt liv. Blant de tingene hun nevnte, var å le, være aktiv og «ha en mage som en struts».
Tospråklige barn
Når et lite barn lærer å snakke sitt morsmål, blir mye av dets evne til å frambringe tale knyttet til en del av hjernen som er kjent som Brocas senter. Forskere ved Memorial Sloan-Kettering kreftsenter i New York tok nylig i bruk funksjonell magnetisk resonanstomografi for å finne ut hvilken del av hjernen som er aktiv når tospråklige personer bruker det ene eller det andre språket. De oppdaget at når en person lærer to språk samtidig som liten, blir begge språkene lagret i den samme delen av Brocas senter. Men når man lærer et språk nummer to i puberteten eller senere, ser det ut til at dette plasserer seg ved siden av det første språket i stedet for å flette seg inn i det. London-avisen The Times kommenterer: «Det er som om innlæringen av det første språket har lagt beslag på kretsene i Brocas senter, slik at et nytt språk må plasseres et annet sted.» Forskerne tror at dette kan bidra til å forklare hvorfor det er vanskeligere å lære et nytt språk senere i livet.
Bekymrede kinesiske foreldre
Under ledelse av det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap ble det nylig foretatt en omfattende undersøkelse av forholdet mellom foreldre og barn i Kina, melder bladet China Today. Undersøkelsen viste at mange foreldre bekymrer seg for hvordan de skal oppdra barn i dag. Ifølge China Today «er noen i villrede om hva barna bør lære — slike tradisjonelle kinesiske verdinormer som ærlighet, sømmelighet, selvbeherskelse og omsorg, eller den moderne konkurransementaliteten». Nesten 60 prosent av foreldrene var engstelige for de negative virkningene fjernsynet kan ha på barn. Medieforskeren Bu Wei foreslår at foreldre tilpasser de programmene et barn får se, etter barnets alder og personlighet, at de ser programmene sammen med barnet og drøfter dem etterpå, og at de ikke lar TV-en få legge beslag på for mye av barnets tid.
Påkjenningen ved å være arbeidsløs
De følelsesmessige og sosiale påkjenningene ved å være arbeidsløs kan virke inn på en persons helse, ifølge undersøkelser som blir omtalt i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Det sies at kroppens immunsystem blir svekket av slike påkjenninger. Arbeidsløse løper også større risiko for å få høyt blodtrykk og hjerteinfarkt enn dem som har arbeid. «Den påkjenningen langtidsledige må leve med, er verre og mer vidtrekkende enn den påkjenningen folk i arbeid blir utsatt for,» sier professor Thomas Kieselbach ved Hannover universitet i Tyskland. «Nesten alle arbeidsløse lider av en eller annen form for depresjon.» Det sies at tallet på arbeidsløse i EU omtrent tilsvarer det samlede folketallet i Danmark, Finland og Sverige.
Dyr drives sammen fra luften
Enkelte australske farmere har begynt å bruke saktegående mikrofly for å drive sammen kveg og sauer på de store eiendommene sine, melder avisen The Sunday Mail, som kommer ut i Brisbane i Australia. En farmer i Queensland sier at mikroflyet hans sparer ham for to ukers lønn til flere menn hver gang han driver sammen sauene sine. «Motorsykkelen tok over for hesten, og nå tar mikroflyet over for motorsykkelen,» sier han. De lette flyene er utstyrt med kraftige kassettspillere som sender ut opptak av bjeffende hunder. Lyden «skremmer opp kveget og sauene, som begynner å løpe mot nærmeste innhegning,» sier artikkelen.
Misbruk av reseptfrie medisiner
Misbruk av reseptfrie medisiner er et økende problem i Nord-Irland, melder avisen The Irish Times. I Nord-Irland, som i mange andre land, trenger man ikke resept for å få kjøpt slike produkter som smertestillende midler og hostemedisiner som inneholder kodein eller andre potensielt vanedannende stoffer. Noen som uforvarende blir avhengige, kjemper for å opprettholde sin vane, ettersom det kan være smertefullt og blant annet medføre kvalme og depresjon å slutte. Én som var avhengig, brukte opp arven sin, solgte boligen sin og pådrog seg en gjeld på 200 000 kroner for å finansiere et forbruk på 70 medisinglass i uken. Frank McGoldrick, som er med i en forskningsgruppe i Belfast som studerer fysisk avhengighet, sier at de fleste som misbruker reseptfrie medisiner, nødig innrømmer at de er avhengige, og blankt avviser at de skader seg selv. «De bryter ikke loven,» bemerker McGoldrick. «De fleste innser ikke engang at de er misbrukere.»
Haiens verste fiende?
Haier skaper vanligvis frykt hos mennesker. Men det kan se ut til at haiene har større grunn til å frykte menneskene. Hvert år er det «noen få titalls» mennesker som dør på grunn av haiangrep, mens det anslagsvis er 100 millioner haier som blir drept av fiskere, melder den franske avisen Le Monde. Dette bekymrer mange marinbiologer, som frykter at den naturlige balansen i havene kan bli forstyrret hvis avlivingen fortsetter. Haier har en viktig andel i å regulere populasjoner i havene. Siden haier bruker lang tid på å bli kjønnsmodne og bare får noen få unger etter en lang drektighetsperiode, står noen arter i fare for å bli utryddet på grunn av overfiske. En framgangsmåte som marinbiologene betrakter som særlig uheldig, er at man skjærer av finnene for å bruke dem til mat og deretter hiver haiene ut i vannet igjen for å la dem dø der.