Stress «en saktevirkende gift»
«Vi hører . . . stadig folk si: ’Ikke stress så mye at du blir syk.’ Antakelig er de ikke klar over at det er et faktisk biologisk grunnlag for det.» — Dr. David Felten.
JILL, en enslig mor med en tenåringssønn, en minkende bankkonto og et anstrengt forhold til foreldrene, hadde allerede grunn god nok til å føle seg nedkjørt av stress. Så, helt uventet, fikk hun et kløende og sviende utslett på armen. Hun prøvde antibiotika, kortisonkremer og antihistaminer, men ingenting hjalp. I stedet fikk hun utslett mange andre steder, også i ansiktet. Hun fikk bokstavelig talt føle stress på kroppen.
Jill ble henvist til en hudklinikk som undersøker pasientenes følelsesmessige tilstand. «Vi prøver å finne ut hva som foregår i livet deres,» sier dr. Thomas Gragg, en av klinikkens grunnleggere. Han kommer ofte fram til at personer som har vedvarende hudproblemer, ikke bare trenger medisinsk behandling, men også hjelp til å mestre stress. «Det ville være en overforenkling å si at følelser og handlinger er årsak til hudsykdom,» innrømmer dr. Gragg. «Men vi kan si at en persons følelsesmessige tilstand har stor betydning for hudlidelser, og vi bør ikke fortsette å skrive ut resepter på steroidkrem uten samtidig å hjelpe vedkommende til å gjøre noe med stressfaktorene i livet sitt.»
Jill føler at hun bokstavelig talt reddet skinnet da hun lærte å mestre stress. «Jeg opplever fremdeles at utslettet blusser opp fra tid til annen,» sier hun, «men huden min er ikke på langt nær så ille som den en gang var.» Et uvanlig tilfelle? Slett ikke. Mange leger tror at stress ofte er en medvirkende faktor når det gjelder flere forskjellige hudproblemer, deriblant elveblest, psoriasis, kviser og eksem. Men stress kan virke inn på mer enn bare huden.
Stress og immunsystemet
Nyere forskning viser at stress kan svekke immunsystemet og kanskje bane vei for en rekke infeksjonssykdommer. «Stress gjør deg ikke syk,» sier virologen Ronald Glaser. «Men stress øker likevel risikoen for at du skal bli syk, på grunn av den virkningen det har på immunsystemet.» Det finnes særlig overbevisende belegg for at stress kan knyttes til forkjølelse, influensa og herpes. Vi kommer stadig i kontakt med slike virus, men immunsystemet klarer vanligvis å bekjempe dem. Ifølge noen forskere kan imidlertid dette forsvarsverket svikte når en person opplever følelsesmessige påkjenninger.
De biologiske mekanismene som er inne i bildet, blir fremdeles ikke fullt ut forstått. Noen har likevel lansert den teori at de hormonene som gjør deg klar til handling når du blir utsatt for stress, kan hemme immunfunksjonen idet de strømmer gjennom blodårene. Vanligvis er ikke dette noe å bekymre seg over, siden disse hormonene bare er ute på et midlertidig oppdrag. Men noen sier at hvis en person opplever vedvarende og intenst stress, kan immunsystemet bli såpass svekket at han blir mottagelig for sykdom.
Dette kan bidra til å forklare hvorfor kanadiske leger anslår at mellom 50 og 70 prosent av deres pasienter har plager som har sammenheng med stress. Typiske symptomer i denne forbindelse er hodepine, søvnløshet, tretthet og fordøyelsesbesvær. I USA anslår man at det tilsvarende tallet er mellom 75 og 90 prosent. Dr. Jean King føler ikke at hun overdriver når hun sier: «Kronisk stress er som en saktevirkende gift.»
Ikke den eneste årsaken
Trass i det ovenstående er ikke forskerne sikre på om stress alene kan påvirke immunsystemet i så høy grad at det får helsemessige konsekvenser. Derfor kan man ikke kategorisk si at alle som plages av stress, blir syke, selv ikke når det er snakk om kronisk stress. Omvendt kan man ikke si at fravær av stress garanterer god helse, og det er ikke klokt å avvise medisinsk behandling ut fra den misoppfatning at sykdom kan kureres ved hjelp av optimisme og positive tanker. Dr. Daniel Goleman advarer: «Resultatet av alt snakket om at holdningen-kan-helbrede-alt er at det har oppstått en omfattende forvirring og mange misforståelser om i hvilken grad sykdom kan påvirkes av vår bevissthet, og noe som kanskje er enda verre: Det får noen ganger folk til å føle at det er deres egen skyld at de er blitt syke, som om det var et tegn på moralsk svikt eller åndelig uverdighet.»
Det er derfor nødvendig å innse at en sykdom sjelden kan tilskrives én enkelt årsak. Men forbindelsen mellom stress og sykdom viser likevel at det er bra å lære seg hvordan man kan mildne en slik «saktevirkende gift» i den grad det er mulig.
Før vi tar for oss hvordan dette kan gjøres, skal vi se nærmere på hvordan stress arter seg, og hvordan stress i noen tilfeller kan være til gagn for deg.
[Ramme på side 5]
Noen plager som er blitt knyttet til stress
• allergier
• astma
• depresjon
• diaré
• fordøyelsesbesvær
• forkjølelse
• hjerteproblemer
• hodepine
• hudproblemer
• influensa
• leddbetennelse
• magesår
• migrene
• seksuell dysfunksjon
• smerter i rygg, nakke og skuldrer
• søvnløshet
[Bilde på side 6]
Mange av dem som oppsøker lege, har plager som har sammenheng med stress