Kunsten å dekorere stokker

Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia

«JEG blir alltid overrasket når jeg får vite at det finnes hele områder på De britiske øyene hvor folk ikke har den ringeste aning om hva du mener når du sier at hobbyen din er stokkdekorering,» sier en som selv mestrer denne kunsten.

Mange kjenner til spaserstokken eller hyrdestaven. Ved stokkdekorering forandrer man disse vanlige redskapene til fremragende kunstgjenstander. I århundrer har hyrder og gårdsarbeidere erfart at dette fascinerende håndverket krever stor dyktighet — og en stor porsjon med tålmodighet. Men hva innebærer det å dekorere stokker?

Valg av treslag

Det første trinnet er å velge treslag. All slags tre med de rette proporsjoner kan brukes — slåpetorn, epletre eller pæretre. Kristtorn blir ofte brukt på grunn av dens mange og attraktive kvister. Men mange stokkdekoratører foretrekker å bruke tre fra hasseltreet. Noen ganger har et tre en kvist som vokser i en bestemt vinkel i forhold til en gren. Det gjør det mulig å forme hele stokken — både håndtaket og selve stokken — fra et eneste stykke tre.

Når er det best å kutte et stokkemne? Vanligvis når et tre er i sin hvileperiode og det ikke er sevje i det, selv om mange stokkdekoratører holder fast ved at det beste tidspunktet er straks — før noen andre finner emnet! Det er iallfall slik at når stokkdekoratøren er sikker på at han har funnet et passende emne, må han smøre eller male de kuttede endene for å forhindre at det oppstår sprekker i trevirket. Deretter må trevirket tørkes, noe som kan ta to år eller mer. Først da kan stokkdekoratøren begynne tilvirkningen.

Tilvirkningen av håndtaket

Når en stokk ikke har et naturlig håndtak, kan dekoratøren lage et av hornet fra en ku, en sau eller en geit. I likhet med veden som brukes til selve stokken, må hornet også tørkes, vanligvis i et år. Deretter tilvirker stokkdekoratøren hornet slik at det får den ønskede form. I generasjoner brukte hyrder smedens glødende kull, kokende vann, glødende brenntorv og til og med varmen over en parafinlampe for å få hornet til å bli mykere. Deretter kunne det bli hva hyrden, med all sin fantasi og dyktighet, måtte ønske å lage. Han kunne for eksempel skjære ut et håndtak som forestilte en collie, en fugl, en bekkørret, et fasanhode eller et lite dyr.

Når hornet tilvirkes, konsentrerer stokkdekoratøren seg omhyggelig om detaljer. Hvis han for eksempel skal lage en ørret, blir halefinnen og finnene formet med et varmt jern, og et hulljern blir brukt for å forme hvert enkelt skjell. Øynene kan lages av svart bøffelhorn. For å gi ørreten farge brukes det blekk i stedet for maling. Det trengs flere strøk, og påstrykingen av blekket på den polerte overflaten kan være et nokså nitid arbeid. Til sist fernisseres fargen ved å stryke et lag med ferniss over hornet.

Det ferdige kunststykket

Hornet blir festet til selve stokken med en stålbolt, en nagle eller en treplugg. Deretter pusser stokkdekoratøren med øvet hånd kunststykket sitt med fin stålull. Så polerer han det og fernisserer skaftet. «Å lage en ørret, skjære til finnene, lage skjellene på ørretkroppen, farge den og gjøre den fin nok til å vinne en pris i en konkurranse tar meg rundt 100 timer,» skriver en erfaren stokkdekoratør.

Stokkdekorering er utvilsomt et nitid arbeid. Men sluttproduktet kan bli et virkelig kunstverk, og noen deltar til og med i konkurranser med stokkene sine. Stokkdekoratøren anser sitt håndverk som noe som vekker erindringer om en roligere tid og motvirker stresset og maset i vår moderne levemåte.