Været i framtiden

FORURENSNINGEN av atmosfæren er bare ett av de mange miljøproblemene menneskene har skapt. Andre er avskoging, utryddelse av dyrearter og forurensning av elver, innsjøer og hav. Hvert enkelt av disse problemene er blitt omhyggelig analysert, og det er utarbeidet forslag om hvordan de kan løses. Siden problemene er verdensomfattende, må også løsningene gjelde hele verden. Det rår en utbredt enighet om hva problemene består i, og hva som kan gjøres for å rette på situasjonen. År etter år hører vi oppfordringer om å gå til handling. År etter år er det lite som blir gjort. Det hender altfor ofte at politikere som beklager seg over problemene og er enige i at noe bør gjøres, likevel i realiteten sier: «Ikke av oss, og ikke akkurat nå.»

På den såkalte Jordens dag i 1970 bar noen demonstranter i New York en stor plakat med en tegning som forestilte en jordklode som ropte: «Hjelp!» Kommer noen til å reagere på denne oppfordringen? Guds Ord sier: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse. Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» (Salme 146: 3, 4) Salmisten henviser deretter til Skaperen, for Han alene har makt, evne og vilje til å løse alle de innviklede problemene menneskeheten står overfor. Bibelen sier: «Lykkelig er den . . . som setter sitt håp til Jehova sin Gud, han som dannet himmel og jord, havet, og alt som er i dem.» — Salme 146: 5, 6.

Skaperens kjærlige løfte

Jorden er en gave fra Gud. Han har skapt den og alle de kompliserte og forunderlige mekanismer som gjør jordens klima behagelig. (Salme 115: 15, 16) Bibelen sier: «[Gud] er den som dannet jorden ved sin kraft, den som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom, og den som ved sin forstand spente ut himlene. Ved sin røst frambringer han et brus av vannmasser i himlene, og han lar damp stige opp fra jordens ytterste ende. Sluser har han dannet for regnet, og han fører vinden ut av sine forrådshus.» — Jeremia 10: 12, 13.

I en tale apostelen Paulus holdt for innbyggerne i oldtidsbyen Lystra, beskrev han Skaperens kjærlighet til menneskene. Han sa at Gud «slett ikke har latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede». — Apostlenes gjerninger 14: 17.

Jordens framtid er ikke avhengig av menneskers bestrebelser og overenskomster. Når det gjelder klimaet, har Gud makt til å kontrollere det, og han har gitt følgende løfte til sitt folk i fortiden: «Da skal jeg visselig gi dere regnskurer i rette tid, og landet vil i sannhet gi sin grøde, og markens trær vil gi sin frukt.» (3. Mosebok 26: 4) Menneskene vil snart kunne glede seg over slike forhold over hele jorden. De som adlyder Gud, kommer aldri mer til å frykte ødeleggende stormer, tidevannsbølger, oversvømmelser, tørke eller andre naturkatastrofer.

Bølger, vind og vær kommer til å være bare til glede. Folk vil kanskje fremdeles komme til å snakke om været, men de vil ikke gjøre noe med det. Det vil ikke være nødvendig i den framtiden Gud har til hensikt å skape.