Hva Bibelen sier

Hva er galt med å flørte?

«Hvorfor tenker vi på flørting som noe manipulerende eller svikefullt eller galt? Det er det ikke! Det er en lek! Og det er en lek der begge parter vinner, for man får den andre personen til å føle seg vel.» — Susan Rabin, leder av School of Flirting i New York.

MANGE anser flørting for å være normalt, uskyldig og til og med nødvendig for å opprette og bevare mellommenneskelige forhold. I de vestlige land er det i nyere tid blitt skrevet en rekke bøker og artikler og holdt spesielle kurser som underviser i gester, kroppsstillinger og blikk som er viktige sider ved «kunsten å flørte».

Hva er flørting? Det finnes mange definisjoner og tolkninger. Én ordbok definerer det som «lett erotisk lek mellom mann og kvinne». En annen ordbok definerer det som «forelskelse uten alvor, kurtise (som vanligvis ikke er alvorlig ment)». Det ser altså ut til å være en alminnelig akseptert oppfatning at en som er en flørt, er en person som signaliserer romantisk interesse uten å ha tenkt å gifte seg. Bør en betrakte flørting som harmløst? Hva er Bibelens syn på flørting?a

Selv om flørting ikke er spesielt nevnt i Bibelen, kan vi vite hvilket syn Gud har på det. Hvordan? Ved å undersøke bibelske prinsipper som kan anvendes i denne forbindelse. På den måten kan vi oppøve våre ’oppfatningsevner til å skjelne mellom rett og urett’. (Hebreerne 5: 14) La oss først se på hvorvidt det passer seg å flørte for folk som er gift.

Hvis man er gift

Det er helt naturlig at gifte mennesker gir uttrykk for romantiske følelser overfor hverandre når de er alene. (Jevnfør 1. Mosebok 26: 8.) Men å vise personer utenfor ekteskapet en slik oppmerksomhet strider mot Guds prinsipper. Det var Jehovas hensikt at ektepar skulle nyte godt av et nært og fortrolig forhold. (1. Mosebok 2: 24; Efeserne 5: 21—33) Han ser på ekteskapet som en hellig, varig forbindelse. Malaki 2: 16 sier om Gud: «Han har hatet skilsmisse.»b

Er det at en gift person flørter, forenelig med Guds syn på ekteskapet? En slik person viser mangel på respekt for Guds hellige ekteskapsordning. Efeserne 5: 33 sier dessuten at en kristen ektemann skal «elske sin hustru som seg selv», og at en hustru skal «ha dyp respekt for sin mann». Vil flørting, som kan vekke sjalusi, være et uttrykk for kjærlighet eller respekt overfor ektefellen?

Noe som er enda mer tankevekkende, er at flørting kan føre til ekteskapsbrudd, en synd Jehova direkte fordømmer og beskriver som forrædersk. (2. Mosebok 20: 14; 3. Mosebok 20: 10; Malaki 2: 14, 15; Markus 10: 17—19) Ja, Jehova anser ekteskapsbrudd for å være så alvorlig at han tillater dem som er offer for utroskap, å gå til skilsmisse. (Matteus 5: 32) Kan vi da forestille oss at Jehova vil godkjenne et så farlig tidsfordriv som flørting? Gud vil ikke godkjenne det, like lite som kjærlige foreldre vil tillate at deres lille sønn eller datter leker med en skarp kjøkkenkniv.

Bibelen kommer med denne advarselen angående ekteskapsbrudd: «Kan en mann rake sammen ild i sin favn uten at hans klær blir brent? Eller kan en mann gå på glødende kull uten at hans føtter blir svidd? Slik går det med den som har omgang med sin nestes hustru; ingen som rører henne, vil kunne slippe straff.» (Ordspråkene 6: 27—29) Selv om en gift person som flørter, ikke skulle begå ekteskapsbrudd, er det en annen fare forbundet med det — faren for å bli involvert i noe som kan betegnes som «en romantisk affære».

En romantisk affære

Noen har knyttet forbindelser utenfor ekteskapet som har ført til at det har utviklet seg romantiske følelser, selv om det ikke er noen seksuell kontakt. Men Jesus advarte: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matteus 5: 28) Hvorfor hadde Jesus imot lidenskap som ikke går lenger enn til hjertet?

En faktor er at ’fra hjertet kommer ekteskapsbrudd’. (Matteus 15: 19) Et slikt forhold er skadelig selv om det ikke har resultert i ekteskapsbrudd. Hvordan det? En bok om emnet forklarer: «Enhver beskjeftigelse eller forbindelse som legger for mye beslag på din tid og dine krefter, slik at det går ut over samlivet med din ektefelle, er en form for utroskap.» Ja, en romantisk affære stjeler tid, oppmerksomhet og hengivenhet fra ens ektefelle. I betraktning av Jesu påbud om at vi skal behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet, gjør den flørtende ektefellen vel i å spørre seg selv: «Hvordan ville jeg føle det hvis min ektefelle oppførte seg slik sammen med en annen?» — Ordspråkene 5: 15—23; Matteus 7: 12.

Hva skal en person gjøre hvis han har knyttet et slikt upassende følelsesmessig bånd? En gift person som har en slik upassende følelsesmessig tilknytning til noen, er lik en bilfører som sovner ved rattet. Han må våkne opp og innse hvilken situasjon han er i, og umiddelbart gå til handling før hans ekteskap og hans forhold til Gud blir ødelagt. Jesus illustrerte behovet for å ta drastiske skritt da han sa at hvis til og med noe så verdifullt som et øye eller en hånd kunne ødelegge ens gode forhold til Gud, skulle øyet rives ut og hånden hogges av. — Matteus 5: 29, 30.

Det vil derfor være forstandig å begrense hvor og hvor ofte du skal se den andre personen. Du bør helt klart unngå å være alene med denne personen, og hvis dere arbeider på samme sted, bør du passe på hva dere snakker om. Det kan til og med være nødvendig å bryte all kontakt med vedkommende. Deretter må man vise stor selvkontroll når det gjelder blikk, tanker, følelser og oppførsel. (1. Mosebok 39: 7—12; Salme 19: 14; Ordspråkene 4: 23; 1. Tessaloniker 4: 4—6) Job, som var en gift mann, var et utmerket eksempel da han sa: «Jeg har sluttet en pakt med mine øyne, så hvordan skulle jeg kunne gi akt på en jomfru?» — Job 31: 1.

Det er tydelig at det er farlig og ubibelsk at en gift person driver med flørting. Men hva er Bibelens syn på flørting mellom personer som er enslige? Er det noe som bør anses for å være normalt, uskyldig eller nødvendig for å komme i kontakt med noen av det annet kjønn? Kan det være noen fare forbundet med det?

Hva med de ugifte?

Det er ingenting galt i at to ugifte personer viser interesse for hverandre, forutsatt at de har til hensikt å gifte seg, og at de unngår uren oppførsel. (Galaterne 5: 19—21) En slik interesse blir ofte vist når man begynner å ha fast følge og ennå ikke har planlagt å gifte seg. Interessen er ikke nødvendigvis upassende hvis intensjonene er gode. En slik oppførsel er egentlig ikke det samme som å flørte.

Men hva om enslige personer flørter med hverandre for fornøyelsens skyld? Det kan virke uskyldig, siden de er ugifte. Men tenk på faren for å bli følelsesmessig såret. Hvis flørten blir tatt mer alvorlig enn det den er ment, kan det føre til stor smerte og hjertesorg. Hvor sanne er ikke ordene i Ordspråkene 13: 12: «Langvarig forventning gjør hjertet sykt, men det etterlengtede er et livets tre når det virkelig kommer»! Selv om to personer hevder at de er klar over at de ikke er alvorlig interessert i hverandre, kan de da være helt sikre på hva den andre egentlig tenker og føler? Bibelen svarer: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat. Hvem kan kjenne det?» — Jeremia 17: 9; jevnfør Filipperne 2: 4.

Tenk også på faren for å drive utukt, som igjen kan føre til sykdom eller et uønsket svangerskap. Utukt er forbudt ifølge Bibelen, og de som med vilje driver utukt, mister Guds gunst. Apostelen Paulus var forstandig og rådde de kristne til å motstå fristelse ved å ’døde sine lemmer med hensyn til utukt’ og unngå «begjærlig seksuell lyst», som fører til utukt. (Kolosserne 3: 5; 1. Tessaloniker 4: 3—5) I Efeserne 5: 3 sier han at utukt ’ikke engang må nevnes’ på en slik måte at det vekker gale ønsker. Flørting er ikke i overensstemmelse med dette rådet. Gud forbyr til og med usunne samtaler om sex.

Bibelske prinsipper viser oss at flørting kan være skadelig for våre medmennesker, og det er respektløst overfor Jehova, som innstiftet ekteskapet. Bibelens syn på upassende flørting er virkelig kjærlig og fornuftig, siden det beskytter folk mot å bli såret. De som elsker Gud, vil derfor avholde seg fra upassende flørting og behandle personer av det annet kjønn på en ærbar og respektfull måte. — 1. Timoteus 2: 9, 10; 5: 1, 2.

[Fotnoter]

[Bilderettigheter på side 20]

© The Curtis Publishing Company