Religion i dagens Polen

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I POLEN

POLAKKENE er kjent verden over for å være svært religiøse. Faktisk bekjenner omkring 95 prosent av befolkningen seg til katolisismen.

Religiøse feiringer blir tatt høyst alvorlig i dette landet og er uløselig knyttet til den nasjonale tradisjon. Særlig på landsbygda kan religiøse høytider være svært fargerike og festlige, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at deltagerne bærer folkedrakter og er med på forskjellige leker.

Massemediene skildrer jevnlig slike begivenheter, og de har også reportasjer om religiøse prosesjoner og pilegrimsreiser til berømte hellige steder. Kirkebrylluper, dåpsseremonier, navnedager og de unges første kommunion blir også høyt verdsatt.

I 1978 ble Karol Wojtyła fra Polen pave Johannes Paul II. Dette var en ytterligere stimulans for den katolske religion i Polen. Stolte folkemengder ønsker sin landsmann velkommen hver gang han besøker sitt fedreland.

All denne religiøse virksomheten gir folk utenfor Polen det inntrykk at polakkene har en sterk tro som de bekjenner offentlig. Likevel sier katolske ledere og andre observatører i Polen at de er bekymret over de endrede holdningene og vanene hos et økende antall av kirkens medlemmer.

Den polske synsvinkel

Framstående representanter for det polske katolske hierarki har i likhet med journalister og samfunnsforskere et annet syn på den katolske religions stilling i dagens Polen. Stadig oftere kommer det kritiske uttalelser fra ledende hold som reaksjon på økende kriminalitet, moralsk forfall og synkende interesse for kirkens lære og virksomhet. Mye av debatten dreier seg om dette spørsmålet: Hvilken innvirkning har den utbredte katolske form for gudsdyrkelse på folks daglige liv?

Den polske kirkes primas, Józef Glemp, kommenterte for eksempel den økende sekulariseringen blant folk og snakket om behovet for å motstå bølgen av ny hedenskap i landet. I det katolske tidsskriftet Ład gav skribenten Wojciech Chudy en mer detaljert analyse av situasjonen. Han sa: ’Vi er nødt til å tenke over det problemet som har bekymret prester, sosiologer og religionspsykologer i årevis — det klare skillet mellom det religiøse og det daglige liv. Du lytter til en preken, men straks du går ut av kirken, glemmer du ganske enkelt Guds verden. Du trer inn i en annen verden, en verden som dreier seg om vårt daglige strev, der du lever livet ditt som om det slett ikke skulle finnes noen Gud.’

Erkebiskop Henryk Muszyński, nestleder for bispemøtet, går enda lenger ved å si: «Evangeliet har ikke klart å forvandle vårt indre. Polakker er kristne bare statistisk sett. Vi kommer ikke bort fra at de fleste ser på kristendommen mer som en vane enn som en religion.»

Endrede verdinormer — endret livsførsel

Slike meningsytringer viser at ledende representanter for kirken er bekymret over de gjennomgripende endringene som har funnet sted når det gjelder folks verdinormer og livsførsel. Blant annet ser det ut til at tidligere tiders karakteristiske religiøse glød taper terreng i forhold til andre interesser.

Noe som kan tjene som illustrasjon på det, er en sosiologisk undersøkelse av hva polakkene ser på som det mest betydningsfulle i livet. I denne undersøkelsen var det familien som kom på førsteplass, fulgt av slike verdier som ærlighet, rettferdighet, vennlighet og pålitelighet. Ting som gjelder Gud og religion, kom først på 16. plass. Et resultat av dette er at det blir stadig færre kirkegjengere, selv blant de mange som regner seg som troende.

Polske biskoper er også bekymret over statistikker som viser at mange ignorerer kirkens læresetninger. I en undersøkelse av religiøse spørsmål som ble foretatt av Irena Borowik ved Jagielloński universitet, sa for eksempel bare 50 prosent av dem som svarte, at de trodde på et liv etter døden, 47 prosent mente at prester bør få lov til å gifte seg, og 64 prosent godtok skilsmisse.

En annen undersøkelse, som ble offentliggjort i tidsskriftet Wprost, viste at «69 prosent av polakkene fordømmer kirkens forbud mot bruk av prevensjon, 56 prosent er uenig i forbudet mot abort, og 54 prosent godtar sex før ekteskapet». Disse tallene gjenspeiler de sprikende oppfatningene man nå finner innenfor kirken.

Kirken vant stor aktelse for sin opposisjon mot kommunismen på 1970- og 1980-tallet. Men nå ser det ut til at kirkens fortsatte engasjement i politiske og sosiale spørsmål vekker motvilje, noe som fører til enda større splittelse mellom kirkens medlemmer og dens hierarki.

Hva er den virkelige løsningen?

Forut for de historiske politiske forandringene i 1989 hadde styresmaktene fastsatt konkrete regler for hvordan man skulle leve. Mye av det er nå borte. Et nytt politisk system har brakt med seg demokrati og personlig frihet, men også en kamp for å overleve i et samfunn med fri markedsøkonomi. Mange av landets innbyggere mener at det polske samfunn rett og slett ikke var rede til å gjennomgå en slik radikal forandring. Hva var det som manglet?

For å kunne bevare en høy moral og en åndelig innstilling i dagens verden må man ha en tro som er basert på noe mer tungtveiende enn religiøse vaner og seremonier. Hver enkelt må tilegne seg en tro som er fast forankret i personlig kunnskap om og forståelse av Guds Ord, Bibelen.

Pave Johannes Paul II erkjente for en tid siden at de kristne trenger å lese regelmessig i De hellige skrifter. Han oppfordret folk «til å opparbeide en hyppigere og mer inderlig kontakt med Guds Ord», og så tilføyde han: «Å lære å lese Den hellige skrift er av grunnleggende betydning for den troende; det er det første trinnet i en stige som fortsetter med meditasjon, og derved med oppriktig bønn.» Han oppmuntret «enhver som søker sannheten, . . . til å ernære seg hver dag av livets Ord».

For 1900 år siden, lenge før livet ble så hektisk og ustabilt som det er nå, bad Jesus Kristus Gud om å beskytte hans disipler mot den åndelig svekkende påvirkningen de var utsatt for. Han sa: «Hellige dem ved hjelp av sannheten; ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Grunnen til at Bibelen «er sannhet», er at den er Guds Ord, ikke menneskers ord. Apostelen Paulus skrev til en av de første kristne menighetene: «Da dere mottok Guds ord, som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds ord.» — 1. Tessaloniker 2: 13.

Fordi Bibelen er «Guds ord», og fordi den «er sannhet», kan den gi oss det vi trenger for å finne styrke i denne sekulariserte verden. Bibelen sier: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2. Timoteus 3: 16, 17.

Mange oppriktige og forstandige mennesker i Polen og andre steder i verden har funnet ut at et personlig studium av Bibelen gir dem et solid grunnlag for å tro på Gud og hans hensikt. Det er en slik tro som gir dem styrke til å leve som sanne kristne i dagens stadig mer sekulariserte verden.

[Uthevet tekst på side 16]

«Polakker er kristne bare statistisk sett.» — En polsk erkebiskop

[Uthevet tekst på side 17]

Mange ignorerer kirkens læresetninger

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

POLEN