Fra våre lesere

Kirurgi  Mannen min og jeg takker Jehova av hele vårt hjerte for artikkelen «Kirurgi uten skalpell». [22. februar 1998] Fordi mannen min hadde en karmisdannelse, var det bestemt at han skulle gjennomgå en åpen hjerneoperasjon. Artikkelen var som et svar på våre bønner. Mannen min fikk den kirurgiske behandlingen som artikkelen omtalte, og det har gått bra.

L.J., USA

Russisk presse  Mange takk for artikkelen «Russisk presse roser Jehovas vitner». [22. februar 1998] Jeg ville bare at dere skulle vite at det ikke er første gang jeg har fått tårer i øynene av å lese en av deres flotte artikler. Det er godt å vite at det en dag skal bli like vakkert over hele jorden som det er ved Jehovas vitners nye avdelingskontor i Solnetsjnoje.

I.C.S.A., Brasil

En ikke-troende far forandrer seg  Artikkelen «Det rørte ved hans hjerte» [22. februar 1998] minnet meg om min egen familie. Mannen min er også ikke-troende. Artikkelen gav meg håp om at noe en gang kan komme til å røre ved hans hjerte.

S.M., USA

En familie som stod imot nazistene   Jeg har aldri før lest en finere opplevelse enn den til Horst Henschel i artikkelen «Motivert av min families lojalitet overfor Gud». [22. februar 1998] Jeg måtte stoppe mellom avsnittene mange ganger fordi jeg prøvde å slutte å gråte. Faren til Horst var virkelig standhaftig når han ble utsatt for press. Jeg vil alltid sette pris på hans gode eksempel.

A.K., USA

Opplevelsen til Horst Henschel var svært rørende. Det mot og den kjærlighet til Jehova som han viste, virket motiverende på meg. Jeg kommer aldri til å glemme de ordene som oppmuntret ham mens han satt i fengsel: «Frykt ei dem som dreper kroppen.»

J.V.S., Brasil

Jeg er ti år, og jeg har lyst til å fortelle dere at jeg synes det var fint å få vite hvordan Jehovas vitner hadde det på den tiden — at hvis de ikke sa «Heil Hitler!», så måtte de kanskje dø. Men de fortsatte å være sterke og sa det ikke.

R.B., USA

Rasestolthet  Jeg ble veldig glad da jeg leste artikkelen «De unge spør . . . Hvordan skal jeg se på rasestolthet?» [22. februar 1998] Mange ganger har jeg fått spørsmålet: «Hvilken nasjonalitet er du av?» Jeg har ikke klart å oppspore hvor slekten min opprinnelig kommer fra, så jeg har spøkefullt pleid å svare: «Jeg tilhører blandingsrasen!» En reisende tilsynsmann sa: «Når noen spør deg hva du er, så si bare: ’Jeg er et av Jehovas vitner.’» Jeg er stolt av å være en del av en organisasjon som ser på alle raser som likeverdige.

D.H., USA

Jeg er 14 år og har lyst til å takke for artikkelen. Min rasestolthet hadde utviklet seg til rasisme. Artikkelen fikk meg til å innse at i Jehovas øyne er vi alle like.

I.P., Italia

Da jeg var ung, var det mange av mine skolekamerater som var stolte over sin rase og hudfarge. De sa at de hadde spansk blod i årene, mens jeg tilhørte en minoritetsgruppe. Jeg utviklet et mindreverdighetskompleks og mistet mye av selvrespekten. Noen ganger følte jeg at jeg hatet hudfargen min. Veiledningen i denne artikkelen hjalp meg til å gjenvinne selvrespekten og til å være fornøyd med det Jehova har gitt meg.

A.G., Filippinene

Jeg hadde virkelig en fordreid oppfatning av dette. Jeg trodde nemlig at de som er født i velstående land, er andre overlegne. Artikkelen deres hjalp meg til å innse at det egentlig bare finnes én rase — den menneskelige rase.

L.G., Brasil