Leger ser med nye øyne på kirurgi uten bruk av blod

JANET, en kanadisk kvinne, fortalte sønnen sin hvorfor hun hadde fått AIDS. Hun var blitt smittet av sin mann før han døde. Mannen, som var bløder, hadde sannsynligvis fått AIDS gjennom en blodfraksjon. Slike mareritt er en av de faktorene som har fått legestanden til å revurdere sin holdning til det å benytte blodoverføringer som en standardprosedyre. En overskrift som har stått i The New York Times i år, lyder: «Kirurgi uten bruk av blod vinner ny aksept.»

Flere legekongresser har rettet søkelyset mot den økende interessen for kirurgi uten bruk av blod. I fjor ble det holdt to i USA (Boston og Atlanta), en i Canada (Winnipeg), en i Latvia (Riga) og flere andre. Den som ble holdt i Riga, var en internasjonal kongress som gjaldt Øst-Europa.

Når legestanden i over 50 år har hatt så stor tillit til blodoverføringer, hvorfor kom da over 1400 eksperter fra tolv land til disse fire kongressene, hvor kirurgi uten bruk av blod ble anbefalt som «framtidens metode,» slik det het i en avisoverskrift? Hva ble framholdt på disse kongressene angående nye medikamenter, nytt utstyr og nye teknikker som kan ha betydning for den behandling som er tilgjengelig for deg og din familie?

Hvorfor søke alternativer?

En viktig spore til å søke alternativer er at man ikke makter å trygge blodlagrene. Toronto-avisen Globe and Mail for 31. januar 1998 sier for eksempel om den «tragedien med infisert blod» som fant sted i Canada i 1980-årene: «Hepatitt C er en potensielt svekkende leversykdom som ikke kan helbredes. . . . Hele 60 000 kanadiere kan ha blitt smittet med viruset gjennom infisert blod, og det betyr at hele 12 000 vil kunne dø som følge av hepatitt som er blitt overført via blod.»

Smittefaren er riktignok blitt sterkt redusert ved hjelp av nyere metoder for testing, men dommer Horace Krever uttalte likevel under den kongressen som ble holdt i Winnipeg: «Blodet fra Canadas blodbanker har aldri vært absolutt trygt, og det kan det heller aldri bli. Det er ikke til å unngå at bruk av blod innebærer en risiko.» Og risikoen for å overføre sykdommer eller utløse alvorlige reaksjoner øker med hver enhet blod som blir gitt.

I Riga uttalte dr. Jean-Marc Debue ved Clinique des Maussins i Paris: «Vi leger har måttet revurdere våre vanlige behandlingsmetoder. . . . Blodoverføringer har forlenget livet til mange pasienter, men de har også forgiftet andres liv ved å påføre dem en uhelbredelig sykdom.»

Metoder til å teste blod for smittestoffer har en tendens til å henge etter nye sykdomstrusler, slik at de kanskje ikke vil utgjøre noen beskyttelse mot dem. Dr. Paul Gully i Ottawa i Ontario i Canada har for eksempel sagt: «Hepatitt G er et RNA-virus som nylig er blitt bestemt; smitte gjennom blodoverføring har forekommet, men den nåværende risiko er ukjent.»

En ytterligere fare ble omtalt i en spesialutgave av bladet Time som var viet medisinske spørsmål. Der het det: «Blodoverføringer kan svekke immunsystemet . . . de kan gjøre en pasient mottagelig for infeksjon, sinke helbredelsen og forlenge rekonvalesenttiden.»

En annen faktor er økonomiske besparelser. Ifølge bladet Time kan hver enkelt blodoverføring i USA koste 500 dollar, og noen steder minker blodbeholdningene fordi det blir færre givere.

Ytterligere besparelser følger av at det forekommer færre tilfeller av infeksjon blant pasienter som blir operert uten at det blir brukt blod, og de har kortere sykehusopphold. Durhane Wong-Rieger, som er knyttet til det kanadiske hemofiliforbund, sa i sin tale i Winnipeg om kirurgi uten bruk av blod: «Vi mener at det er av vesentlig betydning. Det er kostnadsbesparende og vil avgjort bedre pasientenes helse.»

En stadig større gruppe pasienter krever å bli operert uten bruk av blod. Dr. David Rosencrantz ved Legacy Portland Hospitals (i Oregon i USA) opplyser at det opprinnelig var slik at «100 prosent av dem som kom til oss, gjorde det av religiøse grunner». Men nå foretrekker minst 15 prosent av pasientene alternativer til blodoverføring uten at det skyldes deres religiøse samvittighet.

Mange forskjellige synspunkter

Under de fire kongressene var det bred enighet om at det er langt tryggere å bruke sitt eget blod enn blod som er gitt av andre mennesker. Noen anbefalte derfor at man bør lagre noe av sitt eget blod før en operasjon. Men mange pekte også på at det ikke er tid til slik lagring i akutte situasjoner. Dessuten er Jehovas vitner av religiøse grunner imot å benytte seg av noe som helst lagret blod.a

Dr. Bruce Leone ved Duke universitet i Nord-Carolina i USA kom med følgende uttalelse under kongressen i Canada: «Tapping [av eget blod] før operasjonen er kostbart og arbeidskrevende og utelukker ikke den vanligste årsaken til transfusjonsrelatert sykelighet [som er skrivefeil eller saksbehandlingsfeil], og det betinger at det er rikelig med tid til rådighet før operasjonen.»

Mange leger anbefaler at man fortsetter å utvikle medikamenter og teknikker som kan gi en drastisk reduksjon i bruken av blodoverføringer. De hevder at blodoverføring bare bør gis i nødssituasjoner. På den annen side er det også noen som helt går bort fra å bruke blodoverføringer i sin behandling. De viser til ekstremt vanskelige operasjoner — innsetting av kunstige hofteledd, komplisert nevrokirurgi og operasjoner på åpent hjerte hos spedbarn og voksne — som blir utført uten blodoverføring med det resultat at pasientene kommer seg raskt.

Det er hittil over 100 sykehus over hele verden som går inn for å operere uten bruk av blod, og over 70 av dem befinner seg i USA. Det finnes faktisk nå over 88 000 leger over hele verden som samarbeider med pasienter som ikke ønsker å få blod.

Nye teknikker

Ved kongressen i Atlanta erkjente en rekke talere at de først hadde utviklet en spesiell teknikk da de var blitt stilt overfor å skulle behandle Jehovas vitner.b Mange hadde lignende erfaringer som dr. James Schick ved regionsykehuset Encino-Tarzana i Los Angeles, som fortalte at han nå benytter 50 prosent mindre blod enn tidligere til alle sine premature pasienter på grunn av de nye metodene han hadde utviklet mens han arbeidet med for tidlig fødte barn av Jehovas vitner. Disse nye metodene har naturligvis også vist seg å være til hjelp for voksne.

Dr. Jean-François Hardy ved Montreal Heart Institute bemerket: «Kirurgi uten bruk av blod kan ikke gjennomføres ved hjelp av noen enkelt terapeutisk framgangsmåte . . . Dette er noe som bare kan utføres ved hjelp av en kombinasjon av forskjellige metoder.»

Noen av de nye teknikker er: (1) forberedelser før en operasjon, (2) hindring av blodtap under en operasjon og (3) behandling etter en operasjon. Tidsfaktoren spiller naturligvis en stor rolle i forbindelse med alle kirurgiske inngrep, det vil si, spørsmålet om det er tid nok til å bygge opp pasienten med tanke på inngrepet, eller om det ikke er noen tid til rådighet fordi situasjonen er akutt.

Det ideelle utgangspunktet for en operasjon uten bruk av blod er en behandling før inngrepet som øker hemoglobinverdien og bedrer allmenntilstanden. En slik behandling er blant annet tilførsel av kraftigvirkende jerntilskudd og vitaminer og dessuten, når det passer, syntetisk erytropoietin, et medikament som stimulerer pasientens benmarg til å produsere røde blodlegemer raskere. Ved hjelp av teknikker som muliggjør mikroanalyser, kan en tappe mindre blod til prøvene og samtidig få utført flere analyser av det som blir tappet. Dette er viktig for barn som er født for tidlig, og for eldre pasienter som har mistet mye blod.

Også plasmaekspandere er til stor nytte. Dette er væsker som blir gitt intravenøst for å øke blodvolumet. Overtrykksoksygenkammer blir også brukt enkelte steder for å bidra til å dekke oksygenbehovet til pasienter som har lidd alvorlige blodtap. I Atlanta forklarte dr. Robert Bartlett at et oksygenkammer er et virkningsfullt hjelpemiddel, men at det må brukes med forsiktighet fordi oksygen i høye doser er giftig.

Når det gjelder det andre punktet, hindring av blodtap under en operasjon, finnes det en rekke nye instrumenter og teknikker. De er en hjelp til å minske blodtap, de er mer skånsomme siden de reduserer både blodtapet og såret, og de kan være en hjelp til umiddelbart å fange opp og gjenbruke pasientens eget blod som ellers ville ha gått tapt under operasjonen. La oss se på noen av de nye teknikkene:

◼ En elektrokauter kan stanse blødning fra blodkarene ved hjelp av varme.

◼ En argonstrålekoagulator kan bidra til å stanse blødninger under en operasjon.

◼ En spesiell skalpell som virker ved vibrasjon og friksjon, kan både skjære og få blodet til å koagulere omtrent samtidig.

◼ Under visse slags kirurgiske inngrep blir det ofte benyttet medikamenter som tranexamsyre og desmopressin for å øke blodets koaguleringsevne og minske blødningen.

◼ Bedøvelse med samtidig blodtrykksreduksjon fører til redusert blodtap.

Også de forbedrede maskinene til blodoppsamling har stor betydning. De benyttes under en operasjon til å samle opp og straks gjenbruke pasientens eget blod uten at det blir lagret.c Nyere maskiner kan til og med utskille forskjellige komponenter fra blodet mens de er tilkoblet pasienten, og gjenbruke dem det er behov for.

Etter legekongressen i Riga fikk Jehovas vitner i Sverige kjennskap til at det var behov for blodoppsamlingsmaskiner i Latvia, og de sendte derfor to slike cell-savere som gave til landet. Da den første av disse maskinene ankom og fordelene ved kirurgi uten bruk av blod ble kjent, vakte det så stor begeistring i Latvia at det nasjonale fjernsynsselskapet dekket begivenheten.

Den postoperative behandlingen omfatter ofte mange av de samme blodoppbyggende midlene som blir benyttet som en forberedelse til operasjonen. Men etterbehandlingen er ofte enklere for pasienter som ikke har fått blodoverføring, enn for dem som har fått det. Hvorfor er det slik?

Oppsiktsvekkende resultater

Teknikker som utelukker bruk av blod, krever ofte mer arbeid forut for og under en operasjon, men kirurgene har merket seg at det er til pasientenes fordel fordi rekonvalesenttiden blir kortere. Slike pasienter pådrar seg ikke slike komplikasjoner som ofte følger med blodoverføringer. Det er blitt dokumentert at pasienter som ikke har fått blod, har kortere sykehusopphold.

Dr. Todd Rosengart ved New York Hospital-Cornell University Medical Center opplyste at deres åttetrinns metode for blodoppsamling gjorde det mulig å foreta trygge, kompliserte operasjoner på åpent hjerte uten bruk av blod. Dr. Manuel Estioko ved Good Samaritan Hospital i Los Angeles redegjorde for deres «omfattende erfaring med hundrevis av operasjoner på åpent hjerte uten bruk av blod». Dr. S. Subramanian fortalte om gode erfaringer med operasjoner på åpent hjerte hos barn uten bruk av blod ved Miami Children’s Hospital.

Ortopediske operasjoner, særlig innsetting av kunstige hofteledd, byr på store utfordringer. Men dr. Olle Hägg ved sykehuset i Uddevalla fortalte i Riga at de ved å kombinere «operasjonsteknikk og presisjon» hadde klart å redusere blodtapet i betydelig grad hos pasienter som er Jehovas vitner. Richard R.R.H. Coombs ved Imperial College School of Medicine i London sa faktisk at «99,9 prosent av all ortopedisk kirurgi kan utføres uten . . . blodoverføringer».

Framtiden

Det blir stadig flere sykehus og leger som benytter metoder som ikke krever blodoverføring. Og kongresser hvor legene utveksler kunnskaper om slike metoder, har vært til overmåte stor nytte ved at de får lære om alternativer som er blitt utprøvd med gode resultater, og som blir brukt regelmessig.

Dr. Richard Nalick ved det medisinske fakultet ved University of Southern California har uttalt: «Det er en stadig økende del av befolkningen som ønsker medisinsk og kirurgisk behandling uten bruk av blod . . . Medisinsk og kirurgisk behandling uten bruk av blod representerer en egen metode som nå er utviklet, og må ikke misoppfattes som en mindre effektiv ’alternativ behandling’.»

Etter hvert som problemene i forbindelse med blodoverføringer fortsetter og stadig flere forlanger alternativ behandling, ser det lyst ut for videreutviklingen av kirurgi uten bruk av blod.

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

Flere og flere leger respekterer sine pasienters ønsker med hensyn til kirurgi uten bruk av blod