Hva du bør vite om belastningssykdommer
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I BRASIL
MARCELO, en 24 år gammel maler som bor i Brasil, hadde gjort det nesten hver morgen uten å tenke over det. Han plasserte armbåndsuret på håndleddet og viklet de to endene av lærremmen rundt det. Men denne gangen hadde han problemer med å spenne fast remmen. Da så han på håndleddet og oppdaget hva som var i veien. Håndleddet var så hovent at remmen ikke lenger passet.
Med tiden fikk Marcelo vondt i hånden bare han holdt en kam eller en tannbørste. Han oppsøkte lege. Etter at legen hadde undersøkt ham og fått vite at han hadde arbeidet med å skrape, sparkle og male vegger i to år, sa han til ham: «Smertene henger sammen med jobben din. Du har fått en belastningssykdom.»
En ny type sykdommer?
Mange fabrikkarbeidere og kontorfunksjonærer får stilt samme diagnose som Marcelo. Belastningssykdommene sprer seg så raskt at avisen Folha de S. Paulo omtalte dem som «de mest utbredte yrkessykdommene på tampen av dette århundret». Forståelig nok har mange trukket den slutning at belastningssykdommene må være enda et eksempel på moderne sykdommer. Er de det?
Hvis Marcelo hadde levd i Europa i begynnelsen av 1700-tallet, kan det faktisk være at en lege ville ha gjenkjent symptomene hans. Lidelsen var naturligvis ikke kjent under det samme navnet den gangen. Den italienske legen Bernardino Ramazzini beskrev den som seneskjedebetennelse i håndleddet og kalte den «skriveres og notarers» sykdom. De repeterende bevegelsene som var nødvendige i disse yrkene, førte til at kontorister fikk 1700-tallsversjonen av belastningssykdommer. Men mot slutten av det samme århundret hadde tallet på arbeidere med belastningssykdommer gått ned. Hva var grunnen til det?
Nedgang og oppgang
Kontoristene på Ramazzinis tid levde i den såkalte førindustrielle tidsalder. Den gangen arbeidet folk lange dager uten å ha maskiner å hjelpe seg med. Arbeidet krevde repeterende bevegelser og konstant årvåkenhet. Dette førte til belastningssykdommer.
Men mot slutten av 1700-tallet hadde Europa gått inn i den industrielle tidsalder, og håndkraft ble erstattet med maskinkraft. Mennesket ble nå en herre som lot maskinen gjøre repeterende arbeid. Ifølge en lege som har studert belastningssykdommenes historie, kan denne forandringen ha redusert forekomsten av belastningssykdommer blant arbeiderne.
I den industrielle tidsalder inntraff det riktignok stadig flere arbeidsulykker, og hyppigheten av yrkessykdommer blant fabrikkarbeiderne økte. Men den medisinske litteraturen som dekker denne perioden, omtaler likevel belastningssykdommer som noe som bare rammet spesielle grupper. Pianister og fiolinister på 1800-tallet led for eksempel av senebetennelse i overarmene, og tennisspillere pådrog seg tennisalbue, det vil si senebetennelse i albuen.
I vårt århundre har imidlertid de yrkesmessige belastningssykdommene dukket opp igjen. Hva er grunnen til det? For det første utvikles det stadig mer effektive maskiner som i mange tilfeller forteller mennesket hva det skal gjøre, og hvor raskt dette skal foregå. Denne trenden har ført til mistrivsel og helseproblemer hos arbeiderne. Folk arbeider lange dager i jobber som ofte tvinger dem til å gjøre repeterende bevegelser, og som krever konstant årvåkenhet. Hva blir resultatet? Belastningssykdommer er blitt et helseproblem som nå står for over 50 prosent av alle yrkessykdommer blant arbeidere i USA og Brasil — for bare å nevne to land.
Årsaker, og utsatte yrkesgrupper
Den viktigste årsaken til belastningssykdommer er de raske repeterende bevegelsene som er nødvendige i mange yrker. Sørgelig nok har arbeiderne kanskje ikke noe annet valg enn å bli værende i jobber som kan komme til å skade helsen deres. Mange arbeidere kan sympatisere med den brasilianske kvinnen som arbeidet på en bilfabrikk og måtte sette sammen en radio på under ett minutt. En annen arbeider måtte ifølge avisen Folha de S. Paulo teste 63 apparater i timen ved å slå på dem med en gummiklubbe. Begge kvinnene fikk etter hvert smerter i overarmene og ble senere permittert fra jobbene sine fordi de var blitt arbeidsudyktige som følge av belastningssykdommer.
Arbeid som overbelaster muskler og ledd (for eksempel bæring av tunge sekker), og statisk muskelarbeid (som er nødvendig når man skal holde en kroppsdel i en bestemt stilling) er også årsaker til belastningssykdommer. Slike arbeidsoperasjoner kan særlig forårsake skader når man arbeider i en ubekvem stilling.
Noen av dem som forskerne regner som særlig utsatt for belastningssykdommer, er metallurger, bankfunksjonærer, kelnere, malere, frisører og personer som bruker et tastatur, betjener et sentralbord, sitter i kassen på et supermarked, monterer leketøy, skjærer sukkerrør, syr, strikker eller utfører annet manuelt arbeid.
Mer enn bevegelser
De fleste tror at belastningssykdommer utelukkende kommer av arbeid som krever repeterende bevegelser. Men da en gruppe fagfolk kom sammen til Brasils første nasjonale seminar om belastningssykdommer, som ble arrangert i Brasilia, landets hovedstad, understreket de at det er mer enn repeterende bevegelser som er inne i bildet.
Dr. Wanderley Codo, en rådgiver ved Brasilia universitet på feltene psykisk helse og yrkesvalg, sa: «Den måten arbeidet er organisert på — oppgavene, forholdet mellom ledelsen og arbeiderne, selve atmosfæren i bedriften, hvor stor medbestemmelsesrett arbeiderne har, og arbeidsrutinene — er en av de faktorene som henger nøye sammen med denne typen sykdommer.»
Andre medisinske fagfolk som overvar det ovennevnte seminaret, la også vekt på forbindelsen mellom belastningssykdommer og organiseringen av arbeidsplassen. De sa at en minusside ved en del nye teknologier er at de har ført til former for organisering av arbeidet som innebærer at arbeideren mister all kontroll over jobben sin — en medvirkende faktor til belastningssykdommer.
Ettersom den måten arbeidet er organisert på og blir utført på, henger nøye sammen med belastningssykdommer, fantes det i tidligere tiår arbeidere som kunne utføre repeterende bevegelser uten å pådra seg belastningssykdommer. Slik er den konklusjonen en del fagfolk trekker.
Identifisering av sykdommen
Husk at begrepet belastningssykdommer sikter til en hel gruppe av sykdommer. Alle sykdommene i denne gruppen rammer muskler, sener, ledd og ligamenter, særlig de som befinner seg i armene. Ettersom det er snakk om en gruppe sykdommer, frambringer de naturlig nok forskjellige symptomer. Symptomene kan være vage, og forbindelsen mellom årsakene og symptomene lar seg kanskje ikke fastslå umiddelbart. Tenk over de følgende hovedsymptomene.
Ett symptom består i en følelse av ubehag i den berørte kroppsdelen (for eksempel skulderen og/eller armen) som utvikler seg til konstante smerter og kriblende fornemmelser. Det kan også oppstå små knuter under huden. I de mer fremskredne stadiene av belastningssykdommen kan hevelsene og smertene være så alvorlige at den syke ikke klarer å gjennomføre slike enkle gjøremål som å gre håret eller børste tennene. Uten behandling kan en belastningssykdom til og med forårsake deformitet eller uførhet.
Bekjempelse av belastningssykdommer
Hvis ditt nåværende arbeid krever repeterende bevegelser og du allerede merker tegn til belastningsskader, ønsker du kanskje å søke hjelp hos bedriftshelsetjenesten. Hvis dette ikke lar seg gjøre, kan du kanskje få en ortoped til å vurdere ditt problem og ta de nødvendige skritt for å hjelpe deg. Sjansen for å bli bra er mye større hvis du gjør noe med belastningssykdommen mens den er på et tidlig stadium.
En annen viktig måte å bekjempe belastningssykdommer på er å ta hensyn til ergonomi. Hva er ergonomi? Dette begrepet blir definert som «forskning i, og tilrettelegging av, arbeidsmiljø ut fra menneskets biologiske forutsetninger».
Ergonomi går altså ut på at arbeidsplassen tilpasses mennesket. Men dette dreier seg om mer enn å forbedre formen på et tastatur eller en hammer. Det innbefatter også at man tar hensyn til arbeiderens psykiske og følelsesmessige behov. For å oppnå dette, sier ergonomen Ingeborg Sell, utnytter ergonomien «data, informasjon og kunnskap fra alle involverte disipliner [og] prøver å nå fram til ny og omfattende kunnskap om mennesket og dets arbeid».
Sant nok kan det å forandre arbeidsplassens ergonomi ligge utenfor de fleste arbeideres innflytelsessfære. Men medisinske fagfolk på det brasilianske seminaret om belastningssykdommer sa at det samme ikke er tilfellet med «deltagende ergonomi». Hva mente de med det?
En arbeidsgiver som oppmuntrer til deltagende ergonomi på arbeidsplassen, tar hensyn til arbeidstagernes synspunkter. Han ber arbeidstagerne være med på å vurdere hvordan arbeidssituasjonen kan forbedres. En slik arbeidsgiver vil også være tilhenger av å ha en bedriftskomité som arbeider med bekjempelse av belastningssykdommer, og som både består av arbeidstagere og av representanter for ledelsen. Denne gruppen konsentrerer seg om hvordan man kan bevare et trygt og behagelig arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Den griper fatt i årsakene til belastningssykdommer, fremmer forebygging og definerer hvilke forpliktelser arbeidsgiveren og arbeidstagerne har når det gjelder å få kontroll over eller til og med fjerne årsaker til belastningssykdommer innenfor bedriften.
Forebygging i hjemmet og på jobben
Forebygging av belastningssykdommer begynner i hjemmet. Hva kan du gjøre? Når du våkner, kan du etterligne en hund eller en katt. Legg merke til hvordan slike dyr strekker musklene før de tar fatt på en ny dag. Gjør det samme. Gjenta det så noen ganger i løpet av dagen. Dette har avgjørende betydning for at knoklene og musklene skal holde seg sunne. Gjør noen øvelser for å varme opp musklene. På den måten setter du fart i blodsirkulasjonen og øker den oksygenmengden som vil være tilgjengelig for musklene når de skal utføre sine oppgaver. I kaldt vær og før man skal utøve idrett, er det naturligvis enda viktigere å gjennomføre dette tiltaket. Gjør noen øvelser som styrker nettopp de musklene du bruker mest. Når musklene blir sterkere, kan du lettere utføre de nødvendige oppgavene på arbeidsplassen.
Ved siden av å ta disse skrittene i hjemmet må man også ha et forebyggende program på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren kan forebygge belastningssykdommer hos arbeiderne ved å legge opp et arbeidsprogram som innbefatter pauser eller variasjoner og lar de forskjellige arbeidsoperasjonene gå på omgang blant arbeiderne.
En annen side ved det å forebygge belastningssykdommer er å sørge for at arbeiderne har det rette utstyret. Dette kan blant annet innbefatte pulter og stoler med den riktige høyden, underlag for albuene, boremaskiner og tenger som ikke krever stor håndstyrke, brukervennlige datatastaturer og tungt utstyr med støtdempere som hindrer sterk vibrasjon.
Marcelo, som ble nevnt innledningsvis, satte mange av disse forslagene ut i livet. Både på grunn av det og på grunn av den medisinske behandlingen han har fått, er de tidligere symptomene på belastningssykdom blitt borte. Han har utsikter til å bli fullstendig helbredet. Det krever nok personlig innsats og organisasjonsmessige forandringer å bekjempe belastningssykdommer, men ettersom det blir stadig flere som lider av dette rundt om på arbeidsplassene, kan fordelene ved slike forandringer vise seg å være større enn kostnadene.
[Ramme på side 17]
Belastningssykdommer hos musikere
Belastningssykdommer er vanlige hos profesjonelle musikere. Ifølge en undersøkelse som ble offentliggjort i 1986, led halvparten av musikerne i åtte europeiske symfoniorkestre av belastningssykdommer. På 1800-tallet ble denne typen sykdommer kalt musikerkrampe. Et av de første rapporterte tilfellene gjaldt Robert Schumann. På grunn av en belastningssykdom ble han nødt til å slutte å spille piano og i stedet konsentrere seg om å komponere.
[Ramme på side 17]
Faktorer som medvirker til belastningssykdommer
1. Gal kroppsholdning
2. Lange arbeidsdager
3. Stress i arbeidet
4. Tidligere muskel- og seneskader
5. Mistrivsel i arbeidet
6. Kalde omgivelser
[Ramme på side 18]
Forebygging av belastningssykdommer
TING MAN BØR UNNGÅ
1. Holde tunge gjenstander i lengre perioder
2. Belaste leddene for mye
3. Holde hendene høyere enn hjertet i lengre perioder
4. Arbeide i ubekvemme stillinger
TING MAN BØR GJØRE
1. Veksle på hvilken arm man bruker — selv når man utfører lette oppgaver
2. Utføre varierte arbeidsoppgaver i løpet av dagen
[Bilderettigheter på side 16]
Sidene 16 og 17: The Complete Encyclopedia of Illustration/J.G. Heck