Hva er Guds hensikt?

MANGE som tviler på at det finnes en allmektig, kjærlig Gud, spør: Hvis det virkelig finnes en Gud, hvorfor har han da tillatt så mye lidelse og ondskap opp gjennom historien? Hvorfor tillater han de bedrøvelige forholdene vi ser omkring oss i dag? Hvorfor gjør han ikke noe for å få slutt på krig, kriminalitet, urettferdighet, fattigdom og annen elendighet som urovekkende raskt griper om seg i så mange land på jorden?

Noen har framsatt den tanke at Gud skapte universet, satte mennesker på planeten jorden og så overlot dem til seg selv. Ifølge dette synet kan ikke Gud klandres for de problemene og lidelsene som menneskene har påført seg selv på grunn av griskhet eller vanstyre.

Andre avviser imidlertid en slik teori. Conyers Herring, som er professor i fysikk, og som bekjenner at han tror på Gud, sier for eksempel: «Jeg avviser tanken om en Gud som for lenge siden satte et stort ’urverk’ i gang og så bare har stått som passiv tilskuer mens menneskene har kjempet for å løse gåten. Én grunn til at jeg avviser dette, er at min vitenskapelige erfaring ikke gir meg grunn til å tro at det finnes noen modell av ’urverket’, universet, som for evig og alltid er den korrekte. Våre vitenskapelige teorier . . . vil alltid la seg forbedre mer og mer, men jeg føler meg sikker på at de alltid vil vise seg å være ufullstendige. Jeg mener det er mer fornuftig å tro på den levende kraft som sørger for at denne forbedringen alltid er mulig.»

Gud har en hensikt

Guds opprinnelige hensikt var at planeten jorden skulle være bebodd av rettferdige, fullkomne mennesker. Profeten Jesaja skrev: «Dette er hva Jehova har sagt, himlenes Skaper, han, den sanne Gud, han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd.» — Jesaja 45: 18.

Gud befolket ikke jorden ved å skape hvert enkelt menneske direkte. I stedet gikk hans hensikt ut på at menneskene skulle fylle jorden ved å frambringe avkom. Da Adam og Eva gjorde opprør mot Gud, forpurret ikke dette hans opprinnelige hensikt, men det førte likevel til at det var nødvendig å endre enkelte detaljer for at hans hensikt med menneskene og jorden skulle bli oppfylt.

I omkring de første 6000 årene av denne perioden har Gud tillatt menneskene å handle uavhengig av hans direkte rettledning. Det var det våre første foreldre valgte av egen fri vilje. (1. Mosebok 3: 17—19; 5. Mosebok 32: 4, 5) Det at menneskene har fått lov til å gjøre dette og dermed styre seg selv i stedet for å bli styrt av Gud, har tydelig vist at de ikke er i stand til å styre sine skritt eller til å herske over andre på en vellykket måte.

Jehova visste naturligvis på forhånd at det kom til å gå slik, og han inspirerte bibelskribentene til å uttrykke det i ord. Profeten Jeremia skrev for eksempel: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.

Vismannen Salomo påpekte hvor dårlig det går når mennesker prøver å herske over sine medmennesker, slik de har gjort i århundrenes løp. «Alt dette har jeg sett, og jeg vendte mitt hjerte til enhver gjerning som er blitt utført under solen, i løpet av den tid da menneske har hersket over menneske til skade for ham.» — Forkynneren 8: 9.

Den Allmektige Gud har imidlertid langt fra «stått som passiv tilskuer mens menneskene har kjempet for å løse gåten». Nei, det er gode grunner til at han har latt det gå tusener av år uten at han har grepet direkte inn i de fleste menneskers liv.

Det har tjent en god hensikt

De siste 6000 årene av menneskenes historie kan virke som en lang tid sammenlignet med vår gjennomsnittlige levetid på mindre enn 100 år. Men ifølge Guds tidsskjema og hans syn på tidens gang er disse flere tusen årene som seks dager — mindre enn en uke. Apostelen Peter sa: «La ikke dette ene unngå deres oppmerksomhet, dere elskede, at én dag er for Jehova som tusen år og tusen år som én dag.» — 2. Peter 3: 8.

Peter imøtegår videre enhver påstand om at Gud har vært forsømmelig eller nølende, for han tilføyer: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» — 2. Peter 3: 9.

Når de tilmålte årene er utløpt, vil Skaperen derfor gjøre slutt på vanskjøtselen av vår vakre planet. Han vil da ha gitt menneskene tilstrekkelig tid til å vise at de ikke er i stand til å utøve et godt styre eller til å gjøre slutt på krig, vold, fattigdom, sykdom og andre årsaker til lidelse. Disse erfaringene fra det virkelige liv bekrefter det Gud gjorde kjent for menneskene i begynnelsen — at de må følge hans rettledning for å lykkes. — 1. Mosebok 2: 15—17.

Ifølge oppfyllelsen av Bibelens profetier lever vi nå i den avsluttende delen av «de siste dager» for denne ugudelige tingenes ordning. (2. Timoteus 3: 1—5, 13; Matteus 24: 3—14) Det er snart slutt på at Gud tillater menneskene å styre uavhengig av ham, og at han tillater ondskap og lidelse. (Daniel 2: 44) Om ikke lenge kommer den største trengselstid som denne verden noen gang har opplevd, en trengselstid som kulminerer med «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Denne krigen, som Gud står bak, vil ikke ødelegge jorden, Guds skaperverk, men den vil «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18.

Guds tusenårige rike

Når Harmageddon er over, kommer det til å være millioner av overlevende på jorden. (Åpenbaringen 7: 9—14) Da vil profetien i Ordspråkene 2: 21, 22 ha blitt oppfylt: «Det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde skal bli avskåret fra jorden, og forræderne skal bli revet bort fra den.»

Guds hensikt er at det skal komme en spesiell periode på 1000 år etter den rettferdige Harmageddon-krigen. (Åpenbaringen 20: 1—3) Det er i denne perioden Guds Sønn, Jesus Kristus, skal utøve sitt tusenårige styre som konge i Guds himmelske rike. (Matteus 6: 10) Under dette gledebringende styret over jorden kommer utallige millioner til å bli oppreist fra sin søvn i døden for å slutte seg til de millioner som har overlevd Harmageddon. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Sammen vil de bli løftet opp til fullkommenhet, og så — når Kristi tusenårige styre er omme — kommer jorden til å være fylt av fullkomne menn og kvinner, som alle er etterkommere av Adam og Eva. Guds hensikt vil da ha blitt fullført på en strålende måte.

Ja, Guds hensikt er å «’tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye’». (Åpenbaringen 21: 4, 5) Denne hensikten skal med sikkerhet bli gjennomført i svært nær framtid. — Jesaja 14: 24, 27.

[Bilde på side 5]

I Guds nye verden får menneskene leve evig under lykkelige forhold