Tordenværet — den ærefryktinngytende kongen over skyene

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

MANGE mennesker har helt fra barndommen av latt seg fascinere av skyene. En 80-åring husker at han som barn ofte lå i gresset og betraktet skyene «paradere over himmelen,» som han uttrykker det. Han husker at han ofte lurte på hva skyene var laget av. Var det bomull? Hvorfor så de så forskjellige ut? Den der lignet et seilskip, og den der lignet en hest som steiler. Og så kom det flagrende et slott. Skyene fortsatte å glede ham i hans barnslige fantasi når de drev over himmelen i stadig vekslende former og størrelser. Han finner fremdeles glede i å se på skyene i deres lekende ferd over himmelen. Kanskje du også gleder deg over det samme synet.

Men de mest imponerende og ærefryktinngytende skyene er kanskje de som kan «snakke». De kalles cumulonimbus, eller bygeskyer. De er mørke og illevarslende og kan nå opp i en høyde av over 15 kilometer, og det er de som gir tordenvær. Disse uværsskyene kan glimte med lyn og brumme med advarende tordenbrak idet de bygger seg opp på himmelen. Når det er mørkt, kan de framføre et blendende lys- og lydshow som overgår ethvert menneskelagd fyrverkeri. De gir kastevinder og regn- eller haglbyger og forflytter seg så videre. Etterpå lukter det friskt og rent etter regnet, som ofte har falt på en uttørket jord.

Hvordan det blir tordenvær

I nyere tid har mennesket kunnet betrakte jorden fra verdensrommet. En har sett at et teppe av skyer omgir store deler av jordens overflate. Forfatteren Fred Hapgood sier at «halvparten av jordens overflate, 250 millioner kvadratkilometer, til enhver tid er dekket med [skyer] — svøplignende, avrundede, bomullsaktige, trådaktige, kniplingsaktige, dunaktige og i forskjellige grader av luminescens og ugjennomsiktighet. De utvikler seg, sprer seg, seiler av gårde og svinner bort overalt i verden». En del av denne skymassen blir dannet av tordenvær. Hvert år forekommer det jorden over faktisk opptil 15 millioner tordenvær, og cirka 2000 er til enhver tid i aktivitet.

Tordenvær blir dannet når tett og kald luft legger seg ovenpå fuktig luft som er mindre tett. Slike utløsende faktorer som solvarme, fronter og stigende terreng får den varme og fuktige luften til å stige oppover gjennom den kalde luften. Det utvikles luftstrømmer, og varm energi, som ligger lagret i luften, blir så sammen med vanndampen omdannet til vind og elektrisk energi.

De atmosfæriske forholdene som skal til for at tordenvær dannes, er mest vanlige på de lavere breddegrader. Dette forklarer hvorfor Sør-Amerika og Afrika er de områdene som er mest utsatt for tordenvær, og hvorfor Sentral-Afrika og Indonesia lenge har vært regnet for de stedene som har flest tilfeller av tordenvær. Den godkjente rekorden ble satt i Kampala i Uganda og er på 242 dager med tordenvær i løpet av et år. Men tordenvær forekommer også i mange andre deler av verden.

Fyrverkeri på himmelen

Torden og lyn er de to trekkene ved tordenvær som er helt åpenbare for alle. Men hva er det som forårsaker disse bemerkelsesverdige og ofte skremmende fenomenene? Lyn er helt enkelt den utladningen som blir frambrakt når forskjellen mellom de elektriske ladningene to steder er stor nok til å overvinne luftens isolerende virkning. Dette kan skje inne i en sky, mellom skyer eller mellom skyer og bakken. Lynet får på et øyeblikk luften til å bli varmet opp til utrolig høye temperaturer — opptil 30 000 grader celsius i det øyeblikket utladningen foregår.

Lyn kan deles inn i linjelyn, gaffellyn og flatelyn. Hvis man kan se utladningen som en klar linje, er det et linjelyn. Hvis linjen er synlig delt eller forgrenet, blir lynet kalt gaffellyn. Hvis det lyner inni skyen, blir lynet kalt flatelyn. Autoriteter på området forteller at de fleste lynene vi ser, er sky-til-jord-lyn.

Lyn kan være farlige. De kan til og med føre til at mennesker og dyr dør eller blir skadet. Personer som oppholder seg på strender, golfbaner og ute på åpne sletter, er mest utsatt, fordi de ikke er beskyttet mot de elektriske ladningene. — Se rammen på side 15.

Likevel dør faktisk bare omkring 30 prosent av dem som blir truffet av lyn. Når det dessuten raskt blir utført førstehjelp, er risikoen for å pådra seg langvarige skader liten. Men stikk i strid med den utbredte oppfatning kan lynet slå ned mer enn én gang på samme sted, noe det også ofte gjør!

Lynnedslag starter mange branner, som kan ødelegge store landområder. Omkring 10 prosent av skogbrannene i USA er forårsaket av lyn, og disse brannene står for ødeleggelsen av over 35 prosent av det totale området med skog og villmark som blir ødelagt av brann der.

Men lynnedslag er også nyttige. Skogene har for eksempel gagn av dem i mange henseender. Mindre branner som blir startet på grunn av lyn, reduserer bunnvegetasjonen. Dette kan minske faren for at mer ødeleggende og omfattende branner skal nå trekronene. Lyn fører også til en nyttig endring av gassen nitrogen, som i gassform ikke kan nyttiggjøres av plantene. Lyn omdanner denne gassen til nitrogenforbindelser. Disse forbindelsene er helt nødvendige for danning av plantevev og utvikling av frø, noe som frambringer proteiner som dyrene er avhengige av. Det er blitt anslått at fra 30 til 50 prosent av de nitrogenoksidene som finnes i regn, er blitt frambrakt av lyn. Og det er blitt anslått at det globalt blir produsert 30 millioner tonn nitrogenforbindelser hvert år på denne måten.

Det største gode ved et tordenvær

Et tordenvær kan utløse enorme mengder vann. Den viktigste grunnen til at det etter kort tid styrtregner, er at kraftige oppvinder i tordenværet holder på en stor mengde vann som så plutselig blir utløst. Nedbørmengden ved et slikt regn er blitt målt opp til 200 millimeter i timen. Selvfølgelig kan det være ugunstig med et så kraftig regnskyll.

Når et tordenvær beveger seg sakte, er det bare et forholdsvis lite område som får det meste av regnet, og dette kan resultere i en plutselig oversvømmelse. Under et slikt tordenvær kan overflatevannet få bekker og elver til å gå over sine bredder. Det er blitt anslått at omkring en tredjedel av all flomskade i USA skyldes plutselige oversvømmelser forårsaket av tordenvær.

Men regn som kommer i forbindelse med tordenvær, fører mye godt med seg. Jordsmonnet, vannreservoarene og demningene blir tilført store mengder vann. Forskning har vist at fra 50 til 70 prosent av all nedbøren i noen områder kommer fra tordenvær. Så på disse stedene er regn som følge av tordenvær livsviktig.

Hva med hagl?

Tordenvær blir ofte ledsaget av kraftige haglskurer, noe som kan gjøre stor skade. Hagl blir dannet når regndråper fryser og så blir større idet nye vanndråper fryser til utenpå, som en følge av oppvinder og fallvinder. Det er blitt meldt om hagl av utrolige størrelser. Det skal ha falt et hagl i Tyskland i 1925 som målte 26 × 14 × 12 centimeter. Vekten ble anslått til å være over to kilo. Et av de største haglene som noen gang er blitt registrert i USA, falt i 1970 i staten Kansas. Dette haglet målte 44 centimeter i omkrets der det var størst, og veide 776 gram. Et hagl på en slik størrelse er stort nok til å drepe en mann når det faller ned høyt oppe fra skyene.

Heldigvis er hagl som oftest mye mindre enn det, og det er mer sannsynlig at de kommer til å være til besvær enn at de er dødbringende. Dessuten er tordenvær som frambringer hagl, av en slik karakter at de berørte områdene er forholdsvis små. Det blir likevel anslått at tap i verdens avlinger som følge av hagl beløper seg til hundrevis av millioner dollar årlig.

Tornadoer og tordenvær

Den kanskje farligste følgen av tordenvær er tornadoer. Praktisk talt alle tornadoer er forbundet med tordenvær, men ikke alle tordenvær er ledsaget av tornadoer. En tornado er en raskt roterende og smal luftsøyle som strekker seg fra en kraftig bygesky og ned til bakken. Tornadoen har gjennomsnittlig en diameter på noen hundre meter. De kraftigste tornadoene kan ha en vindhastighet på mer enn 400 eller 500 kilometer i timen. Kombinasjonen av kraftige virvelvinder og oppvinder i den sentrale del av tornadoen kan få bygninger til å falle sammen og kaste farlige gjenstander gjennom luften. Tornadoer forekommer i mange land i verden.

Noe som ser mindre dramatisk ut, men som likevel kan være ødeleggende, er kastevinder forbundet med fallvinder og såkalte microbursts. Fallvinder kan forårsake ødeleggende vinder på eller nær bakken. Disse vindene kan komme opp i en hastighet på 150 kilometer i timen. Microbursts er kraftigere og kan komme opp i over 200 kilometer i timen.

Det er innlysende at tordenvær er noe vi bør ha respekt for, og at vi bør være klar over de farene som er forbundet med det. Det er bare et av de mange trekkene ved skaperverket som vi fremdeles kan lære mye mer om.

[Ramme på side 15]

Forholdsregler ved fare for lynnedslag

Australias kontor for sivil kriseberedskap foreslår at man tar følgende forholdsregler under et tordenvær.

Beskyttelse utendørs

◼ Søk ly inni en bil med fast tak eller i en bygning; unngå mindre konstruksjoner, telt og enslige trær eller mindre grupper av trær.

◼ Hvis du befinner deg ute i det fri og det ikke finnes noen steder å søke ly, bør du krøke deg sammen, helst i en fordypning i terrenget, med føttene samlet, og du bør fjerne metallgjenstander fra hode og kropp. Legg deg ikke ned, men unngå å være det høyeste punktet i din umiddelbare nærhet.

◼ Hvis håret ditt reiser seg eller du hører summing fra ting i nærheten, for eksempel steiner og gjerder, bør du straks flytte deg.

◼ Send ikke opp drager, og fly ikke modellfly med styreline.

◼ Hvis du er ute i det fri, så bruk ikke lange gjenstander eller gjenstander av metall, for eksempel fiskestenger, paraplyer og golfkøller.

◼ Ikke rør eller opphold deg i nærheten av metallkonstruksjoner, ståltrådgjerder eller klessnorer av metall.

◼ Ikke ri, sykle eller kjør åpne kjøretøyer.

◼ Hvis du kjører, bør du saktne farten eller parkere borte fra høye gjenstander, som trær og kraftlinjer. Hold deg inni kjøretøy med fast tak eller i campingvogn, men ikke rør eller len deg mot metallgjenstander.

◼ Hvis du svømmer eller surfer, så kom deg straks opp av vannet og søk ly.

◼ Hvis du er ute i båt, bør du gå i land så fort som mulig. Hvis det ikke er trygt å gjøre det, søk beskyttelse under en høy konstruksjon, som en bro eller en brygge. Sørg for at masten og stagene på en seilbåt har nødvendig jording til vannet.

Beskyttelse innendørs

◼ Hold deg borte fra vinduer, elektriske innretninger og rør og annet fast inventar av metall.

◼ Unngå å bruke telefon. Hvis det er nødvendig å ta en nødsamtale, gjør den så kort som mulig.

◼ Koble fra forbindelsen til utvendig antenne og til stikkontaktene til TV- og radioapparater før tordenværet setter inn. Koble fra modemutstyr og trekk ut støpslet til datamaskiner. Hold deg så borte fra elektriske innretninger.

[Rettigheter]

Fra publikasjonen Severe Storms: Facts, Warnings and Protection.