Hjernen — et uhyre komplisert organ

«Menneskehjernen representerer det endelige problem: Hvordan kan denne grøten av vev, med konsistens som et rått egg, være sete for vårt ’sinn’, våre tanker, vår personlighet, våre minner og følelser, og til og med selve bevisstheten?» — Professor Susan A. Greenfield, Menneskesinnet — slik fungerer din hjerne.

HJERNEN styrer kroppens funksjoner. Den gjør det mulig for deg å lære nye begreper, til og med nye språk, og den lagrer og kaller fram minner fra hele livet. Nevrobiologen James Bower innrømmer: «Vi vet egentlig ikke hva slags maskin hjernen er.» Og nevroforskeren Richard F. Thompson sier: «Det er mye mer å lære enn det vi vet nå.» Interessen for å avdekke hjernens mysterier er så stor at Kongressen i USA erklærte 1990-årene for å være «Hjernens tiår».

Et lite innblikk i hodet

Den knudrete hjernebarken, hjernens ytterste lag, er høyst imponerende. (Se figuren på side 4 og rammen på side 8.) Omkring 75 prosent av de mellom 10 milliarder og 100 milliarder nevronene (nervecellene) i hjernen befinner seg i denne rosagrå, furete barken, som er omkring tre millimeter tykk. Men noen forskere sier at ikke engang denne store mengden nevroner kan forklare hjernens kompleksitet.

Mange nevroner har en lang utløper som kalles et akson. De andre fibrene som går ut fra nevronet, er korte dendritter, som ligner grener og kvister på et tre. Dendrittene gjør at et typisk nevron kan danne tusenvis av forbindelser med andre nevroner. Nevronene berører egentlig ikke hverandre direkte. Det er en smal spalte mellom dem, som kalles synapsen, og over denne spalten strømmer det små mengder av et kjemisk stoff, noe som gjør hjernen enda mer kompleks.

En ekspert anslår: «Tallet på mulige forskjellige kombinasjoner av synaptiske forbindelser» i hjernen er «større enn det samlede antall atompartikler som utgjør det kjente univers».

Hjernebarken med dens nevroner er kanskje den best kjente delen av hjernen, men hva med de områdene som ligger under barken? Hjernebjelken, for eksempel, er den viktige delen av hjernen som forbinder den venstre og den høyre storhjernehemisfære (hjernehalvdel). I nærheten ligger talamus (fra et gresk ord som betyr «indre rom»), som mesteparten av informasjonen til hjernen går igjennom. Like ved ligger også hypotalamus (gresk for «indre rom under»), som bidrar til å regulere blodtrykket og kroppstemperaturen, og hypofysen, en liten kjertel som kontrollerer det endokrine system ved å utskille hormoner, kjemiske stoffer som påvirker det som blir produsert av alle de andre kjertlene i kroppen. I tillegg kommer hjernebroen, som bearbeider informasjon om de bevegelsene vi gjør, og margen, som kontrollerer åndedrettet, blodomløpet, hjerteslagene og fordøyelsen. Alt dette blir gjort uten at vi i det hele tatt skjenker det en tanke!

Hvordan virker hjernen, som består av så mange forskjellige deler? Og hvordan kan vi gjøre best bruk av hjernen? De to neste artiklene kommer med noen mulige svar.

[Ramme på side 4]

Hvorfor vi ikke trenger et større hode

«Hvis menneskets hjernebark hadde vært glatt i stedet for foldet, måtte hjernen vært større enn en fotball. I stedet er den omtrent på størrelse med to knyttnever.» — Professor Susan A. Greenfield

[Illustrasjon på sidene 4 og 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Noen av hjernens deler

Illustrert i naturlig størrelse

Hjernebarken

Det relativt tynne ytre laget av hjernehalvdelene

Storhjernen

Den største delen av hjernen. Består av to halvkuler og fyller det meste av skallehulen

Synsbarken

Lillehjernen

En del av hjernen som ligger under storhjernens bakre del

Margen

Hjernebroen

HJERNENS INDRE

Hjernebjelken

En bunt nervefibrer som forbinder de to store hjernehalvdelene

Talamus

Hypotalamus

Styrer enkelte autonome (automatiske) kroppsfunksjoner

Hypofysen

[Rettigheter]

Basert på Menneskesinnet — slik fungerer din hjerne (1997), redigert av professor Susan A. Greenfield