Euro — ny valuta i en gammel verdensdel

EN JUBLENDE fransk finansminister bet i den nye mynten og erklærte: «Denne er ekte, det er ingen forfalskning. Det er den første som er laget i Frankrike så vel som i Europa.» Mynten var den første euroen som var preget ved Frankrikes offisielle myntverk. Datoen var mandag den 11. mai 1998.

Hva er euroen? Hvordan vil husmødre, arbeidere, turister og forretningsvirksomheter rundt omkring i Europa bli berørt av den? Vil den ha noen innvirkning på verdensøkonomien? Før du kvitter deg med dine tyske mark, italienske lire eller franske franc, gjør du vel i å undersøke svarene på disse spørsmålene.

Hvordan oppstod ideen?

Da Maastricht-avtalen forvandlet Det europeiske fellesskap til Den europeiske union (EU) den 1. november 1993, var et av de fremste målene å innføre en felles valuta i medlemsnasjonene.a Ikke siden romertiden har Europa hatt en slik felles valuta. Det ble bestemt at navnet på den nye valutaen skulle være euro. Ikke alle EU-landene er med i Den økonomiske og monetære union (ØMU). Det er bare 11 av de 15 EU-landene som nå er i den stilling at de kan begynne å bruke euroen. Disse landene er Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. De fire andre — Danmark, Hellas, Storbritannia og Sverige — har valgt å stå utenfor denne unionen inntil videre.

Innføringen av euroen vil skje gradvis. Den 4. januar i år begynte man å omsette euroen i den internasjonale valutahandelen i elektroniske transaksjoner. Mynter og sedler i euro vil bli innført i løpet av en periode på seks måneder fra 1. januar 2002, og fra da av vil sannsynligvis deltakernasjonenes tidligere myntenheter bli museumsgjenstander og samleobjekter. Det er blitt anslått at euroen vil erstatte 12 milliarder sedler og 70 milliarder mynter, som til sammen vil veie over 300 000 tonn. Man håper at de gjenværende EU-landene med tiden også vil kunne bli med i klubben for den nye fellesvalutaen.

Finansministeren i Østerrike sa om overgangen til euro: «Vi står ved begynnelsen til en ny æra i integrasjonen i Europa.» Men i Europa har folkemeningen om euroen vært delt mellom de 47 prosentene som mener at det å ha bare én valuta vil gjøre Europa til et økonomisk maktsenter, og de 40 prosentene som tror at euroen vil lamme Europas økonomi. Noen mener til og med at det å ha en felles valuta, kan føre til krig! Mellom disse står «euroskeptikerne», som ser fordelene med å ha en felles valuta i Europa, men som setter spørsmålstegn ved hvorvidt det vil gi gode resultater på sikt.

Noen betrakter fellesvalutaen som en velsignelse . . .

Det viktigste utøvende organ i EU, Europakommisjonen, har erklært: «Ved å ha bare én valuta vil Europa kunne tilby sine innbyggere, sine barn og sine partnere . . . et mer konkret symbol på den felles skjebne som frivillig er valgt: å bygge et samfunn grunnlagt på fred og velstand.»

De som forsvarer euroen, viser til de mange mulige fordelene ved å ha en felles valuta. Én stor fordel vil være at kostnadene ved veksling til utenlandsk valuta blir fjernet. Det eksemplet som ofte blir brukt, er den utrettelige europeiske turisten som besøker alle de 14 EU-landene utenfor sitt eget. Hvis han for eksempel starter med 1000 tyske mark og veksler pengene i hvert land, vil han ende opp med bare 500 mark på grunn av de gebyrene han må betale for å få vekslet.

Eksport- og importnæringen vil heller ikke lenger bli berørt av de utgiftene som følger med å veksle til utenlandsk valuta. En felles valuta vil også eliminere de indirekte kostnadene ved svingninger i valutakursene. Når et lands valuta synker i verdi, vil importerte varer bli dyrere i dette landet. Dette fører ofte til inflasjon. En felles valuta uten fare for valutasvingninger kan bidra til at Europa blir mer attraktiv for utenlandske investorer.

De som taler euroens sak, ser også for seg et prisfall i Europa. Kunder og forretningsfolk kan nå med letthet sammenligne priser, og når mynter og sedler i euro blir tatt i bruk i 2002, vil det bli enda lettere. Forskjeller i prisen på det samme produktet i forskjellige deler av Europa forventes å minske, til forbrukernes fordel.

. . . andre betrakter den som en forbannelse

Men kritikerne mener noe annet. De mener at euroen vil legge den europeiske økonomi i en tvangstrøye ved å ødelegge dens fleksibilitet og kvele dens vekst. De forutsier at en felles valuta vil øke arbeidsledigheten, bane veien for omfattende spekulative angrep på pengemarkedet og forårsake politiske spenninger. Slike politiske spenninger har allerede gjort seg gjeldende. Ta for eksempel striden mellom Tyskland og Frankrike om hvem som skulle være sjef i Den europeiske sentralbanken, som fører tilsyn med euroen. Og flere slike disputter kan forventes etter hvert som hvert medlemsland i EU følger sin egen agenda.

I noen EU-land er arbeidsledigheten for tiden rekordhøy. Mange hevder at årsaken til dette er reduksjonen i forbruket og skatteøkningen som var nødvendig for å tilpasse seg en felles valuta. Rundt omkring i Europa lyder det protester mot å føre en streng finanspolitikk som innbefatter å stramme inn på tiltak som berører sosial velferd, trygd og helsetjenester. Hvor lenge kan en slik streng finanspolitikk vare? Vil noen land bli fristet til å løsne litt på beltet etter at euroen er blitt en realitet? Vil en slik slapp politikk virke forstyrrende på Europas felles valutasystem?

Andre peker på den sterke følelsesmessige tilknytningen folk har til sitt lands mynter og pengesedler. Penger er ikke bare noe du har i lommen. For mange er de også deres lands historie, et symbol som er like viktig som et flagg. Den nasjonale myntenheten står for noe som folk tjener, teller, verdsetter, handler med og sparer. Ved overgangen til euro vil tyskerne for eksempel få se tallene på sine bankkontoer bli halvert, mens tallene på italienernes bankkontoer vil bli betraktelig redusert med en faktor på 2000 når liren forsvinner. Ifølge en undersøkelse vil innføringen av euro bli en «traumatisk» opplevelse for mange europeere.

En felles valuta som passer for alle?

Noen økonomer i EU og i De forente stater peker på at selv om det hersker en betydelig politisk vilje til å ha en felles valuta, er økonomien i Europa splittet, innbyggerne har dype røtter i sitt hjemland, og deres kulturer er svært forskjellige. Til forskjell fra folk i De forente stater er det mindre sannsynlig at folk i Europa som mister arbeidet, vil bryte opp og flytte langt av sted for å finne nytt arbeid. Noen eksperter mener at en slik splittelse berøver nasjonene i EU de støtdempere de trenger for å kunne ha en felles økonomi og dermed en felles valuta.

Kritikere mener at under det felles valutasystemet vil de enkelte myndigheter miste sin fleksibilitet når det gjelder å håndtere økonomiske problemer. De sier at euroen vil overføre makten fra de enkelte land til den nye europeiske sentralbanken i Frankfurt i Tyskland. Dette vil i sin tur øke presset om en koordinering av skatteregler og annen økonomisk politikk over hele kontinentet. Kritikerne hevder at de utøvende og lovgivende forsamlinger i Brussel og Strasbourg vil få større makt. Maastricht-avtalen krever virkelig en politisk union som i siste instans vil være ansvarlig for utenrikspolitikk og forsvarspolitikk så vel som sosial og økonomisk politikk. Vil denne overgangen bli myk og problemfri? Det vil tiden vise.

«Et enormt sjansespill»

I mellomtiden har banker og forretninger allerede begynt å tilpasse seg euroen ved å åpne eurokontoer og prise sine varer og tjenester både i euro og i den nasjonale valutaen. Målet er å gjøre overgangen til år 2002 så myk som mulig. Et populært fransk tidsskrift har allerede delt ut over 200 000 kalkulatorer som er programmert til å omregne franske franc til euro og omvendt.

Vil euroen en dag kunne konkurrere med dollaren? Mange mener at når euroen er blitt anerkjent, vil De forente stater sannsynligvis ikke lenger være så dominerende i verdensøkonomien. De forutsier at euroen vil bli en global reservevaluta ved siden av dollaren. Jill Considine i New York Clearing House Association sier: «Det kommer til å bli et nytt konkurrerende landskap.»

Hvordan blir så framtiden for euroen? Den tyske redaktøren Josef Joffe kaller fellesvalutaen for «Europas kolossale mynt-og-krone-kasting» og «et enormt sjansespill». Han legger til: «Hvis den slår feil, kan det ødelegge mye av det som Europa har oppnådd de siste 50 årene.» Den franske finansministeren gav uttrykk for mange europeeres følelser da han sa: «Det er mye optimisme og mye frykt.»

[Fotnote]

[Ramme på side 14]

Fakta om euroen

• Én euro er verd litt mer enn én amerikansk dollar

• Eurosedlene vil finnes i sju valører: 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500 euro

• På den ene siden vil euroseddelen ha et kart over Europa med noen typiske broer og på den andre siden bilder av forskjellige vinduer og porter

• Ordene «EURO» og «ΕΥΡΩ» vil begge stå på sedlene for å representere både latinske og greske bokstaver

• Euromynter vil finnes i åtte valører: 1, 2, 5, 10, 20 og 50 cent og 1 og 2 euro

• Myntene vil bli preget med et europeisk bilde på den ene siden og et nasjonalt bilde på den andre

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Den europeiske union

DANMARK

HELLAS

STORBRITANNIA

SVERIGE

De landene som nå er med i Den økonomiske og monetære union

IRLAND

PORTUGAL

SPANIA

BELGIA

FRANKRIKE

NEDERLAND

TYSKLAND

LUXEMBOURG

FINLAND

ØSTERRIKE

ITALIA

[Bilderettigheter på side 12]

Mynten på side 12 og pengesedlene på sidene 12—14: © European Monetary Institute