Musikkens makt

«Musikk alene kan med plutselig fortryllelse temme det rastløse gemytt og stagge det urolige sinn.»

DETTE skrev William Congreve for omkring 300 år siden i sin Hymn to Harmony. Mange hundre år før hans tid hevdet gamle greske skrifter at «musikalsk opplæring er et mektigere redskap enn noe annet, for rytme og harmoni finner veien til sjelens indre kamre».

At det virkelig forholder seg slik, har enkelte foreldre erfart når de har sett tenåringer bli innesluttet og umedgjørlige etter jevnlig å ha hørt på heavy metal-musikk. Det var også noe man erfarte i 1930- og 1940-årene i Tyskland da nazistene brukte oppildnende marsjer for å gjøre store folkemasser mer mottagelige for Adolf Hitlers suggererende taler.

Det er ingen tvil om at musikk kan påvirke folks sinn og hjerte og kan brukes for å bevege dem i enten positiv eller negativ retning. Man mener for eksempel at det er mulig å stimulere små barns intellektuelle og følelsesmessige utvikling ved å la dem få høre på visse typer musikk. Personer som stammer, kan noen ganger synge setninger som de ikke klarer å si.

Den virkningen musikk har på pasienter med nevrologiske lidelser som forårsaker bevegelsesforstyrrelser, er noen ganger forbløffende, sier Anthony Storr i en bok om musikk. Han henviser til et eksempel som dreide seg om en kvinnelig pasient: «Stivnet fast i urørlighet på grunn av [Parkinsons] sykdom var hun hjelpeløst ute av stand til å bevege seg inntil hun klarte å huske melodier som hun hadde lært som barn. Disse gav henne plutselig rørligheten tilbake.» — Music and the Mind.

En grunn til bekymring

Det ser altså ut til at det finnes nyttige trekk ved musikkens makt. Men det er også fare for at fordervede eller griske mennesker skal bruke musikkens makt som et dødelig redskap. Noen undersøkelser har påvist en direkte sammenheng mellom samfunnsskadelig oppførsel og visse typer musikk.

Til støtte for dette melder et tidsskrift om psykologi: «Det finnes ting som tyder på at det å se på rockevideoer har samme virkning som det å se på pornografi. Menn som fikk se voldelige rockevideoer, gav nemlig uttrykk for et mer følelseskaldt og fiendtlig syn på kvinner enn hva tilfellet var med menn som fikk se ikkevoldelige rockevideoer.» — Psychology of Women Quarterly.

Denne virkningen forekommer ikke bare hos menn. Kvinner kan også bli påvirket. Den samme artikkelen sa: «Både menn og kvinner kan begynne å godta de negative budskapene som disse sangene formidler angående kvinners mindreverd.»

Bladet Sex Roles samstemmer i denne konklusjonen og sier: «En nyere undersøkelse . . . viste at kombinasjonen av det å vokse opp med dårlige familieforhold og det å se mye på musikkvideoer hadde en klar sammenheng med en seksuelt normløs holdning og oppførsel blant unge jenter.» De malende beskrivelsene av vold og sex i en del rap-musikk fikk en amerikansk distriktsdommer til å felle den dom at et bestemt rap-album var «obskønt i henhold til samfunnets normer».

Hadde denne dommeren et ytterliggående syn? Slett ikke! Bladet Adolescence trakk denne slutningen: «Både ungdommene og deres foreldre forteller at de ungdommene som hører på heavy metal og rap, opplever atskillig mer turbulens i livet.» Slik turbulens knyttes til «aggressiv og destruktiv oppførsel» og dårlige resultater på skolen.

Ja, det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom visse typer musikk og sex, selvmord og samfunnsskadelig oppførsel. Men betyr det at all musikk er forbundet med slike negative virkninger? Les hva de neste artiklene har å si om dette.

[Uthevet tekst på side 4]

Musikk kan påvirke folks hjerte og sinn i enten positiv eller negativ retning