Fra våre lesere
Religionsfrihet Jeg har lest Våkn opp! i flere tiår nå, og jeg skriver for å uttrykke min verdsettelse av artikkelserien «Religionsfriheten — er den i fare?» [8. januar 1999] Jeg var klar over at det fantes religiøs intoleranse i Europa i den såkalte mørke middelalder, og at den katolske kirke klarte å manipulere myndighetene til å hindre mennesker i å utøve sin samvittighets- og religionsfrihet. Når jeg nå har fått kjennskap til hva som skjer i Frankrike i dag, spør jeg meg selv: «Hvorfor tilflekker dette landet sitt rykte ved å nekte noen den religionsfrihet loven garanterer?» Vær vennlig å informere alle de millioner av lesere som dere har, om utfallet av denne saken. Jeg stoler på at Frankrike vil vise toleranse og være et godt eksempel for andre land.
C.C., Puerto Rico
Å oppdra sju sønner Tusen takk for livshistorien til Bert og Margaret Dickman, som stod i Våkn opp! for 8. januar 1999. Den oppmuntret oss virkelig til å oppdra våre tre barn på en måte som vil gi dem en god åndelig arv. Barna våre likte også artikkelen. Vi har lagt merke til at de minner hverandre på det Doug lærte da han ikke fikk kaken sin. Takk for at dere trykte en slik oppmuntrende artikkel.
S.J., India
Hellig ånd Jeg vil gjerne takke dere for den fine artikkelen «Hva Bibelen sier: Hva er Guds hellige ånd?» [8. januar 1999] Selv om jeg har vært et Jehovas vitne i noen år, har jeg alltid lyst til å lære mer om Jehova Gud. Denne artikkelen besvarte spørsmålet i artikkeltittelen på en veldig god måte, og den var lett å forstå. Jo mer jeg forstår Jehova og det han har gjort, desto gladere blir jeg i ham.
J.B., Russland
Gull Jeg leste deres artikkel «Gullets gåtefulle tiltrekningskraft». [22. september 1998] Dere skrev at de alliertes tropper oppdaget store mengder gull i saltgruvene i Kaiseroda i Tyskland etter Tysklands kapitulasjon i 1945. Men faktum er at de allierte tok disse gruvene tre uker før krigen endte.
J.S., Tyskland
Takk for denne klargjøringen. Kaiseroda-gruvene ble i virkeligheten tatt 4. april 1945, over en måned før den tyske kapitulasjonen den 8. mai 1945. — Utgiverne
Fast følge med noen som bor langt unna Artikkelen «De unge spør . . . Hvordan kan jeg ha fast følge med en som bor langt unna?» [22. januar 1999] kom for sent for meg. Jeg er fra USA og begynte å skrive med en ung mann fra Latin-Amerika. Aldri i mitt liv har jeg opplevd noe så vanskelig. Du kan virkelig ikke lære noen å kjenne ved å skrive brev, selv om du gjør ditt beste for å være ærlig. En begynner lett å fantasere når en bor så langt fra hverandre. I vårt tilfelle var kulturene svært forskjellige. Da vårt forhold til slutt var over, følte jeg at jeg ikke hadde noe å leve for lenger. Takket være min kjærlige familie som har støttet meg, har jeg kommet gjennom denne opplevelsen.
S.H., USA
Jeg har skrevet med en jente som jeg traff på et internasjonalt stevne for Jehovas vitner. Det er vanskelig å forklare tankene sine til en person som har en annen kultur og et annet språk. Så nå skal jeg begynne å lære språket hennes. Tipset om å bruke en båndopptaker var bra. Tusen takk.
A.S., Tyskland
Jeg møtte en orientalsk søster på et internasjonalt stevne i USA. Jeg har vært veldig usikker på hvordan jeg skal fortsette å holde kontakt med henne. Jeg vendte meg til Jehova i bønn, og bare noen få dager senere mottok jeg denne fine artikkelen. Jeg har lest den flere ganger. Den gav svar på alle mine spørsmål.
G.R., Italia