Betagende duettsang

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I KENYA

DE TO vokalistene så på hverandre. De var nå klare til sin framføring. Den første bukket lett og framførte en strofe som var så klar og ren at den gav gjenlyd og bar langt av sted gjennom morgenluften. Den andre bøyde seg elegant og la med presisjon inn en like vakker strofe, men en oktav høyere. Etter hvert som duetten tiltok i styrke og intensitet, hørtes de to stemmene ut som én. Jeg mistet nesten pusten mens jeg betatt lyttet til deres godt oppøvde stemmebruk og evne til å synge.

Denne virtuose framføringen fant ikke sted i en stappfull konsertsal. Nei, den ble oppført på en gren i nærheten av hjemmet mitt her i Kenya — av to fugler. Da de fjærkledde solistene var ferdig med å synge, strakte de seg opp, bredte ut vingene og fløy av sted.

Det ser ut til at noen fugler virkelig liker å synge sammen også — og det med glimrende presisjon! Slike duetter er så harmoniske at det ofte er umulig å oppdage at det er to forskjellige fugler som synger, hvis man ikke ser dem begge samtidig. Selv fugleforskere er blitt lurt. Det er først ganske nylig at man er blitt klar over at duettsang hører med til fuglenes atferdsmønster.

Klokkefuglen

Tropeboboen er en meget dyktig sanger. Den lever på det afrikanske kontinent og har en klar, fløytelignende sang som ofte minner om klangen av to metallstykker som blir slått mot hverandre. Derfor kalles den vanligvis klokkefuglen. Boboen tar seg godt ut i sin «skreddersydde» blanke drakt — svart hode, svart nakke og svarte vinger. De snøhvite fjærene på brystet og det hvite vingebåndet utgjør en praktfull kontrast. Boboene opptrer alltid i par, og hannen og hunnen har like markeringer og farger.

Alle som går i tett skog eller kratt, blir oppmerksom på boboene lenge før de får øye på dem. Hannen utstøter ofte tre raske klokkelignende toner. Disse blir straks besvart med et kviii fra hunnen. Enkelte ganger gjør den ene fuglen et opphold i den ellers sammenhengende sangen, mens maken legger inn en enkelt frase — en velklingende strofe som glir rett inn i sangen uten at det blir noe hørbart opphold.

Nøyaktig hvordan fuglene koordinerer dette, er noe fugleforskere ikke helt forstår. Noen mener at det, i hvert fall i noen tilfeller, bare er snakk om at «øvelse gjør mester,» som det heter. Hannen og hunnen synger sammen dag etter dag, og på den måten oppnår de et høyt presisjonsnivå på sangen sin.

Det er interessant å merke seg at boboene har en «aksent» som varierer i forhold til hvor de lever. Dette kommer tydeligvis av at de etterligner lokale lyder eller andre fuglers sang. Boboenes sang i krattskogen i Sør-Afrika kan derfor være helt forskjellig fra boboenes sang i Den store Riftdalen i Øst-Afrika.

Et livslangt parforhold

David Attenborough sier i boken Kampen for tilværelsen: «Det er rørende å oppdage at et slikt par som synger duetter holder sammen år etter år, kanskje hele livet.» Hva er det som gjør at det er et så sterkt bånd mellom dem? Attenborough sier videre: «Etter at denne teknikken har utviklet seg, fungerer den også som et middel til å styrke båndet mellom dem. De synger selv når de sitter ved siden av hverandre, og noen ganger, når den ene fuglen er borte, vil den ensomme fuglen synge hele melodien, idet den fyller ut de manglende partiene selv.»

Sangene hjelper også fuglene til å lokalisere hverandre i den tette vegetasjonen. Når hannen vil vite hvor maken befinner seg, utstøter han en melodisk frase, og hunnen stemmer i, selv om hun kanskje befinner seg et stykke unna. De synger så presist at en skulle tro at de hadde planlagt framføringen på forhånd.

Musikk til arbeidet

Liker du å ha musikk til arbeidet? Det gjør tydeligvis mange fugler også. Boken The Private Life of Birds av Michael Bright sier at fuglesang har en stimulerende virkning på andre fugler rent fysisk, for etter at noen fugler hadde fått høre fuglesang, «slo hjertet hurtigere både hos hannen og hunnen». Noen hunnfugler «bygde reirene sine raskere» og «syntes også å legge flere egg» når de lyttet til hannfuglenes sang.

Fugleforskere kommer uten tvil til å gjøre spennende oppdagelser i forbindelse med fugler som synger duetter, for eksempel tropeboboen. Men la oss ikke overse at fuglene tjener en enda mer opphøyd hensikt, uansett hvilken funksjonell verdi deres fascinerende sang har. De er en fryd for øret for menn og kvinner som vet å sette pris på dem. Ja, slik betagende musikk ansporer oss til å lovprise Skaperen av «himmelens fugler». — Salme 8: 8.