Fra våre lesere
Utroskap Takk for artikkelserien i Våkn opp! for 22. april 1999 «Når ektefellen er utro». Jeg var offer for utroskap. Selv om jeg har vært skilt i tre år, har jeg det fortsatt vondt. Artiklene hjalp meg til å se at jeg må legge alt dette bak meg og komme inn i normale rutiner igjen, slik at jeg kan komme videre i livet.
V.B., Trinidad
Jeg har nøye undersøkt dette emnet før, men har aldri fått det forklart på en så god måte. Allerede første gang jeg hørte Bibelens budskap, forstod jeg at det var sannheten. Nå har Jehova gitt meg enda en grunn til å tro det.
G.B., Italia
Da jeg ble skilt, førte det til at jeg ble rammet av en alvorlig depresjon, fikk lav selvtillit og en endeløs rekke helseproblemer. Selv om plagene fortsetter, får jeg mye trøst gjennom min tro på Jehovas løfter og menighetens kjærlige og følelsesmessige støtte.
A.B., Canada
Ni måneder etter at jeg ble separert fra min mann, forsøker jeg fortsatt å overvinne smerten ved å bo alene. Hvordan skal jeg kunne gå på gaten uten å ha noen å holde i hånden? Hvem skal sitte ved siden av meg på kristne møter? Hvem skal følge meg til legen? Takk for at dere minnet meg på at Jehova ikke forlater den uskyldige ektefellen.
E.S., Brasil
Rammen «Hvem har skylden?» var virkelig til trøst for meg. Jeg valgte å skille meg etter at min mann hadde vært utro. Noen ganger ønsket jeg å dø akkurat som Job. (Job 17: 11—13) Men den støtten jeg har fått av familiemedlemmer og kristne brødre og søstre, har holdt meg oppe.
M.O., Argentina
Jeg leste ikke denne artikkelserien — jeg slukte den! Jeg har vært igjennom en skilsmisse, og disse artiklene drøftet alle de spørsmålene og bekymringene som oppstår som et resultat av det. Takk for at dere bryr dere om oss.
E.L., Frankrike
Jeg var sju år gammel da min far forlot familien vår. Det var et hardt slag. Noen år senere spurte far oss om han kunne få komme tilbake igjen. Min bror og jeg var helt imot det, men mor sa ja. Etter å ha lest artikkelen deres begynner jeg å forstå hvorfor hun tok den vanskelige avgjørelsen.
A.A., Brasil
Tusen, tusen takk for artikkelserien! Det er trøstende å vite at de følelsene en har, ligner på de følelsene som andre har i samme situasjon. Dere sa imidlertid: «Kanskje du ikke har vært så raus med kjærlighet, ømhet, ros og ærbødighet som din ektefelle har hatt behov for.» Denne uttalelsen er sårende for oss som har forsøkt å få et problematisk ekteskap til å fungere. Når en person tenker på å begå ekteskapsbrudd, kan han bli ytterst ubehagelig, og derfor er det vanskelig å være hengiven overfor en slik person.
L.W., USA
Vi beklager hvis disse uttalelsene har såret noen av våre lesere. Men det var ikke vår hensikt å antyde at en ekteskapsbryter kan klandre sin ektefelle for sin dårlige oppførsel. I rammen «Hvem har skylden?» understreket vi at ekteskapsbryteren er ansvarlig for det gale han har gjort, uavhengig av «den uskyldige ektefellens feil og mangler». Uttalelsen var en del av en drøftelse angående forsoning. Vi forsøkte helt enkelt å få fram behovet for god kommunikasjon og oppmuntret ektepar som har inngått forsoning, til å finne ut hvor det kan være problemer i ekteskapet, og vie dem oppmerksomhet. Det kan også være skjult uvilje som det kan være nødvendig å drøfte åpenhjertig. Vanligvis resulterer en slik drøftelse i at begge ektefellene innrømmer noen ufullkommenheter. Det er jo slik at «vi snubler alle mange ganger». (Jakob 3: 2) Og selv om slike samtaler ofte kan være nokså pinlige, så er de, som det stod i artikkelen, «et viktig ledd i prosessen med å gjenopprette tilliten». — Utgiverne.