Kan vi redde «kandelabertreet»?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BRASIL

EN GANG i tiden var det sørlige Brasil dekket av furutrær. Fordi en av artene i kransgranfamilien ligner på en flerarmet lysestake, ble den kalt «kandelabertre». Den blir også kalt parana pine.

Konglene som henger i kandelabertreet, er større enn grapefrukter — noen veier fem kilo. Én kongle kan inneholde så mange som 150 frø, som på portugisisk kalles pinhões. Når konglen er moden, sprenges den i stykker med et smell, og frøene faller ut.

Mennesker, fugler og andre dyr spiser frøene, som lukter og smaker som kastanjer. På et tidspunkt var pinhões — som er rike på proteiner og kalsium — en viktig del av kostholdet til noen innfødte stammer i det sørlige Brasil. Frøene blir brukt den dag i dag. I delstaten Santa Catarina i Brasil blir de for eksempel brukt i retter som er typiske for området, for eksempel i paçoca de pinhão (malte pinhões).

På 1700-tallet begynte det å se mørkt ut for kandelabertreet da europeiske nybyggere oppdaget at de kunne bruke det til trevirke. Snart ble kandelabertrærne hogd ned for å bli brukt til husbygging, eller de ble ryddet rett og slett for å gi plass til kornåkrer og vingårder. Etter hvert som tiden gikk, ble det felt flere trær enn det ble plantet nye. Nå er det bare noen få, spredte skogstykker igjen. Som følge av det har kandelabertreet steget betraktelig i verdi. «Furu er ikke lenger tømmer,» sa en mann som har drevet med foredling av kandelabertømmer i 50 år. «Det er gull.»

Forskere sier at hvis det ikke hadde vært for asurskriken, ville kandelabertreet ha vært utryddet. Denne utrettelige fuglen lever av frøene fra kandelabertreet, og den lagrer noen av frøene i mose og i visne trebregner. Senere spirer flere av disse frøene. Så på en måte er asurskriken travelt opptatt med å legge grunnlaget for nye kandelabertrær. Men fordi furuskogene blir ødelagt, blir det dessverre stadig færre asurskriker.

Noen tømmerselskaper har nå begynt å bevare små skogsområder og også å plante kandelabertrær på nytt noen steder i det sørlige Brasil. Kanskje dette betyr at kandelabertreet går lysere tider i møte.

[Bilde på side 11]

Hver kongle inneholder opptil 150 pinhões

[Rettigheter]

Tre og kongler: Marcos Castelani