God helse for alle — et oppnåelig mål?

SKULLE du ønske at du og familien din hadde bedre helse? Naturligvis. De fleste av oss har kanskje bare mindre helseproblemer fra tid til annen, men millioner av mennesker er skrøpelige og har store smerter hele livet igjennom.

Det er ikke desto mindre blitt gjort mye for å demme opp for sykdom og lidelser. Tenk for eksempel på Verdens helseorganisasjon (WHO), som er knyttet til De forente nasjoner. På en konferanse som ble finansiert av WHO i 1978, var delegater fra 134 land og 67 FN-organisasjoner enige om at god helse ikke bare er frihet fra sykdom. De sa at god helse er «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Delegatene gikk så til det modige skritt å erklære god helse som en «grunnleggende menneskerett». WHO satte seg derfor som mål å kunne garantere «en akseptabel grad av god helse for alle mennesker i verden».

Et slikt mål er tiltalende, ja edelt. Men hvor sannsynlig er det at man noen gang vil kunne nå et slikt mål? Menneskene har gjort seg iherdige bestrebelser på mange områder, men legevitenskapen er så avgjort det området som har vakt mest tillit og beundring. Ifølge den britiske avisen The European er folk i vestlige land blitt vant til «det tradisjonelle medisinske konseptet om et vidundermiddel: En pille for hvert problem». Med andre ord, vi forventer at legevitenskapen skal komme fram til et enkelt og greit legemiddel for enhver lidelse. Men kan legevitenskapen virkelig innfri en slik høy forventning?