De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få fortalt ham hva jeg føler for ham?

«Jeg vil gjerne ha svar på spørsmålet: Når man er forelsket, hvem er det da som bør fortelle det først — han eller hun?» — Lisa.a

HAN er kanskje en som du nylig har truffet, eller kanskje han er en som du har kjent en stund — og du skulle ønske at han kunne bli noe mer enn bare en venn. Du er overbevist om at han føler det på samme måte, og at han bare er for sjenert til å tørre å si noe. Derfor lurer du kanskje på om det ville være best om du tar det første skrittet.b

Men aller først kan du kanskje tenke over hvordan folk rundt deg ser på dette — familien din og andre i lokalsamfunnet. Er det for eksempel skikk og bruk der du bor, at det er foreldrene som finner en ektefelle til barna sine?c Du føler sikkert at det å ha fast følge og å gifte seg er en personlig sak. Kristne forsøker likevel å unngå å støte andre unødig. De vil også ta hensyn til hvordan familien deres og andre av deres nærmeste føler det.

I mange land i dag er det imidlertid vanlig at et par selv velger å ha følge før de eventuelt bestemmer seg for å gifte seg. Ville det være galt av kvinnen å ta initiativet ved å gi uttrykk for at hun er interessert i mannen? Også når det gjelder dette, kan det synet som familien og lokalsamfunnet har, komme inn i bildet. Ville det å ta et slikt initiativ virke sjokkerende eller støtende på mange?

Sier Bibelen noe om dette, om det er passende at en kvinne tar initiativet? I bibelsk tid henvendte den gudfryktige kvinnen Rut seg til en mann som het Boas, med tanke på ekteskap. Og Jehova Gud velsignet det hun gjorde! (Rut 3: 1—13) Rut var naturligvis ikke et barn; hun var enke og derfor tydeligvis gammel nok til å gifte seg. Hun var heller ikke overfladisk eller flørtende overfor Boas. Nei, hun fulgte derimot nøye Guds lover for ekteskap. — 5. Mosebok 25: 5—10.

Kanskje du er gammel nok til å tenke på å gifte deg og har truffet en ung mann som du er interessert i. Men det å røpe dine følelser for en som kanskje ikke gjengjelder følelsene dine, er både vanskelig og risikabelt. Det er som å legge hjertet i hendene på en annen. Kommer han til å behandle det med varsomhet, eller kommer han til å slippe det i bakken, for å si det slik? Den beste måten å unngå unødig forlegenhet eller et knust hjerte på er å følge bibelske prinsipper.

Vis god dømmekraft

Det er fort gjort å gå helt opp i romantiske dagdrømmer. Du prøver kanskje å forestille deg bryllupsdagen din og hvordan det vil være etterpå. Slike drømmerier kan nok være hyggelige, men de er bare fantasier. De kan skape en sterk lengsel som du ikke kan tilfredsstille. Og Bibelen sier at «langvarig forventning gjør hjertet sykt». (Ordspråkene 13: 12) Dagdrømmer kan også svekke din dømmekraft. Ordspråkene 14: 15 sier imidlertid: «Den kloke gir akt på sine skritt.» En som er klok, bruker sunn fornuft og viser god dømmekraft. Men hvordan kan du handle klokt når du er forelsket?

For det første bør du prøve å ’handle med kunnskap’. (Ordspråkene 13: 16) Som en ung kvinne sa, «kan du ikke være virkelig glad i en person før du er blitt kjent med ham». Før du blir for følelsesmessig knyttet til noen, bør du legge merke til hva han gjør, hvordan han snakker, og hvordan han behandler andre mennesker. «Spør vennene hans, voksne som kjenner ham godt, om hvordan han er,» foreslår en ung mann. Blir han «vel omtalt» av andre i den kristne menigheten han tilhører? (Apostlenes gjerninger 16: 2) En ung kvinne som vi kan kalle Isabel, sier at noe annet som kan være til stor hjelp, «er å være sammen med flere som en gruppe og å bli kjent med familien hans». Når flere er samlet, har du mulighet til å iaktta ham uten å føle noe press på deg.

Det å bli kjent med noen på denne måten krever tid og tålmodighet. Men det vil gjøre det mulig for deg å se holdninger, karaktertrekk og egenskaper som enten kan gjøre at følelsene dine blir enda sterkere, eller at forelskelsen går over. I Ordspråkene 20: 11 sies det: «Allerede ved sine gjerninger gjør en gutt [eller en ung mann] seg kjent — hvorvidt det han gjør, er rent og rettskaffent.» Ja, før eller siden vil det han gjør, vise hvordan han egentlig er.

Det vil derfor være fornuftig av deg å ikke gi etter for fristelsen til å presse på og røpe hvordan du føler det, for tidlig. Hvis du handler overilt, kan det være at du senere finner ut at han ikke vil være en passende ektefelle.d Men i mellomtiden har dere kanskje fått følge fordi han har reagert positivt på det at du har gitt uttrykk for dine følelser for ham. Det at du så gjør slutt på forholdet, kan føre til at du sårer ham — kanskje til og med dypt.

Hva slags inntrykk vil du gi?

Det kan godt være at denne unge mannen iakttar deg også! Lar du dine åndelige egenskaper komme til uttrykk? «Jeg har lagt merke til at det er mange jenter som kler seg upassende,» sier Isabel. «Hvis du ønsker at en åndeligsinnet person skal legge merke til deg, må du kle deg på en anstendig måte.» Uansett hva som måtte være på mote, vil det at du pynter deg «med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn», gjøre deg mer tiltrekkende overfor en mann som ønsker å tjene Gud. — 1. Timoteus 2: 9.

Bibelen oppfordrer også kristne ungdommer til å være «et eksempel . . . i tale». (1. Timoteus 4: 12) Den måten du snakker på, avslører en hel del om deg. Hva bør du gjøre når du får mulighet til å snakke med den unge mannen? Hvis han er sjenert, er han kanskje forlegen og nervøs. En ung kvinne sier: «Kanskje det er du som må få i gang samtalen. Så får du se hvordan han reagerer.»

Men hvordan skal du gjøre det? Hvis du skravler i vei om deg selv, kan det godt være at han trekker den slutning at du er selvsentrert og overfladisk. Bibelen råder oss til ’ikke bare å ha øye for våre egne saker, men også med personlig interesse å ha øye for de andres saker’. (Filipperne 2: 4) Hvis du stiller noen passende spørsmål om ham eller interessene hans, kan det kanskje hjelpe ham til å åpne seg litt.

Det vil ikke være riktig å bruke ’en svikefull tunge’ eller smigrende «falske lepper». (Salme 120: 2) En mann med god dømmekraft vil gjennomskue slik tale som hyklersk. Du bør også unngå å si noe bare fordi du tror det er det han vil like å høre. Dette er spesielt tilfellet hvis samtalen deres tar en mer alvorlig vending og dere begynner å snakke om slike ting som dine personlige åndelige mål. Du bør alltid forsøke å være deg selv ved å være ærlig, sannferdig og ekte. Bare på den måten kan dere finne ut om dere har de samme mål i livet.

Hvis du ikke får en positiv reaksjon

Hva så om mannen ikke viser deg noen interesse, enda du har gjort slike forsiktige framstøt? Kanskje det har gått flere uker — eller til og med måneder — uten at han har vist noen som helst interesse for deg. Bør du bare avfeie det med at han er sjenert? Spør deg selv: «Hvis han er så forsagt, er han da egentlig klar til å gifte seg? Hvis jeg skulle gifte meg med ham, ville han da være i stand til å ta ledelsen som familieoverhode, eller ville han vente at jeg skulle gjøre det?» (1. Korinter 11: 3) Et annet spørsmål du kan tenke over, er: «Er han virkelig sjenert, eller er han ganske enkelt ikke interessert i meg på den måten?» Det kan være vondt å måtte se det sistnevnte i øynene. Men det at du godtar det, kan skåne deg for den forlegenhet du ville føle om du røpet at du var interessert i en som ganske enkelt ikke gjengjeldte følelsene dine.

Kanskje du synes at du har sett ting som tyder på at han er interessert i deg. Du synes at han ganske enkelt er for sen med å få sagt det, og tror at han ville reagere positivt på litt oppmuntring. Kanskje. Men hvis du bestemmer deg for å ta initiativet, må du være klar over at det er en sjanse å ta. Du bør tenke nøye igjennom både hva du skal si, og når du bør gjøre det.

Det kan være at du kommer til at det vil være bedre å antyde at du ville like om han viste deg oppmerksomhet, enn å buse ut med at du er forelsket. Ved en avslappet og passende anledning kunne du ganske enkelt si at du gjerne vil bli bedre kjent med ham. Ikke bry deg om det hvis du skulle komme til å uttrykke deg litt klønete. Den oppriktigheten som ligger bak ordene dine, kan fortelle langt mer enn ordene i seg selv. Husk også på at du bare har gitt uttrykk for et ønske om å være sammen med ham; du har ikke fridd til ham. Likevel kan dette komme overraskende på ham, så gi ham tid til å tenke over det du har sagt.

Hvis du virkelig er blitt kjent med denne unge mannen og selv har sett at han er snill og hensynsfull, trenger du ikke å være redd for en veldig ubehagelig reaksjon eller for å bli ydmyket. Men hvordan bør du reagere hvis han på en vennlig, men bestemt måte sier nei? Og hvordan bør en ung mann oppføre seg i en slik situasjon? En senere artikkel vil ta for seg disse spørsmålene.

[Fotnoter]

[Bilde på side 22]

Når du ser hvordan han oppfører seg, kan det være at forelskelsen går over

[Bilde på side 22]

Hvis du er interessert i noen, bør du snakke med noen ansvarsbevisste voksne som kjenner ham