Terrorismens unge ofre
Du ser dem i det nordlige Uganda i skumringstimen — tusenvis av barn som kommer gående barbent langs veiene. De forlater sine egne landsbyer før mørkets frambrudd og søker inn til større byer, for eksempel Gulu, Kitgum og Lira. Så snart de kommer dit, forsvinner de hver til sin kant — til bygninger, bussterminaler, parker og gårdsplasser. Ved soloppgang ser du dem ute på veiene igjen, på vei hjem. Hva er dette for en merkelig rutine?
NOEN kaller dem nattpendlere. Men disse barna skal ikke på nattskiftarbeid. De går hjemmefra i skumringen fordi hjemmet deres på landsbygda er et farlig sted å være når det blir mørkt.
I nærmere 20 år har geriljastyrker trengt inn i landsbyer og kidnappet barn. Hvert år stjeler de hundrevis av gutter og jenter som de holder skjult i den tette jungelen. Barna blir vanligvis tatt fra familiene sine om natten, og opprørerne bruker dem som barnesoldater, bærere og sexslaver. Hvis ikke barna samarbeider, hender det at de som har tatt dem til fange, kutter av dem nesen eller leppene. De som blir tatt i et fluktforsøk, blir drept på en grusom måte.
Terrorismen har også krevd andre unge ofre. De lemlestede tenåringene i Sierra Leone var bare smårollinger da menn utstyrt med macheter kuttet av dem hendene og føttene. Gutter og jenter i Afghanistan leker med miner som er formet som sommerfugler. Når de fargerike «lekene» eksploderer, mister barna fingrer og øyne.
Andre unge som blir berørt av terrorismen, lider en annen skjebne. Nitten av de 168 som ble drept i et terrorangrep i byen Oklahoma i USA i 1995, var barn, og noen av dem bare bleiebarn. Bomben gjorde slutt på livet til disse små like fort som et vindkast slokker et blafrende lys. Denne terrorhandlingen frarøvet dem retten til å være barn, til å leke og le og kose seg i armene til mor og far.
Dette er ting som har skjedd i nyere tid, men som vi skal se, er terror noe som har hjemsøkt menneskene i hundrevis av år.