Fordommer og diskriminering – de underliggende årsakene
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» – Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
TIL tross for slike gode intensjoner blir menneskene fortsatt utsatt for fordommer og diskriminering. Dette er et trist faktum som ikke bare vitner om den kritiske tiden vi lever i, men også om menneskenes ufullkomne tilstand. (Salme 51:5) Situasjonen er likevel langt fra håpløs. Det er nok så at vi kanskje ikke er i stand til å fjerne den diskriminering vi ser rundt oss, men vi kan gå inn for å kvitte oss med de fordommer vi selv måtte ha.
En god begynnelse er å innse at vi alle kan få fordommer. En bok om fordommer og diskriminering sier: «Kanskje de viktigste konklusjoner man kan trekke av forskning på fordommer, er disse: (1) Ingen som har evnen til å tenke og snakke, er immun mot å få fordommer, (2) det krever ofte bevisste anstrengelser å kvitte seg med fordommer, men (3) en kan klare det hvis en er tilstrekkelig motivert.» – Understanding Prejudice and Discrimination.
Opplæring er blitt omtalt som «det viktigste redskap» i kampen mot fordommer. Den rette opplæring kan for eksempel avdekke de underliggende årsakene til fordommer, sette oss i stand til å granske våre egne holdninger mer objektivt og hjelpe oss til å takle fordommer som vi selv blir utsatt for, på en god måte.
De underliggende årsakene
Fordomsfulle personer har en tendens til å vri og vrenge på, feiltolke og til og med overse kjensgjerninger som strider mot deres forutinntatte meninger. Fordommer kan oppstå som følge av et tilsynelatende harmløst, men misforstått syn på familieverdier eller som følge av at noen med overlegg gir uttrykk for et forkvaklet syn på andre kulturer eller etniske grupper. Noe som kan gi næring til fordommer, er nasjonalisme og falsk religiøs lære. Overdreven stolthet kan også resultere i at en får fordommer. Når du tenker over de følgende punktene og de bibelske prinsippene som kan anvendes på dem, kan du granske dine egne holdninger for å se om det er nødvendig å gjøre forandringer.
Venner. Menneskene er sosiale av natur, og det er bra. Bibelen sier at «en som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel» og til og med komme med utbrudd mot praktisk visdom. (Ordspråkene 18:1) Men vi bør velge våre venner med omhu, for de kan øve sterk innflytelse på oss. Kloke foreldre vil derfor være interessert i hvem barna deres er sammen med. Undersøkelser har vist at barn helt ned i treårsalderen kan utvikle rasistiske tilbøyeligheter, som de snapper opp ved hjelp av andres holdninger, ord og handlinger. Foreldrene bør naturligvis gjøre alt de kan for å øve en god innflytelse på barna sine, vel vitende om at deres innflytelse vanligvis er den viktigste faktor når det gjelder å forme barnas verdinormer.
◼ Hva sier Bibelen? «La en gutt [eller jente] få sin start på den rette vei, og selv i alderdommen vil han ikke forlate den.» (Ordspråkene 22:6, The New English Bible) «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13:20) Hvis du er en far eller en mor, kan du spørre deg selv: «Leder jeg barna mine inn på en vei som er sann og rett i Guds øyne? Er jeg sammen med mennesker som har god innvirkning på meg? Har jeg god innvirkning på andre?» – Ordspråkene 2:1–9.
Nasjonalisme. En ordbok definerer ordet nasjonalisme som «nasjonalfølelse som opphøyer én nasjon over alle andre og setter dens kultur og interesser over andre nasjoners interesser». Ivo Duchacek, en professor i statsvitenskap, skrev i sin bok Conflict and Cooperation Among Nations: «Nasjonalisme splitter menneskeheten i gjensidig intolerante grupper. Som følge av dette tenker folk i første rekke som amerikanere, russere, kinesere, egyptere eller peruanere, og dernest tenker de som mennesker – hvis de i det hele tatt gjør det.» En tidligere generalsekretær i FN har skrevet: «Mange av de problemer vi står overfor i dag, skyldes eller er et resultat av falske oppfatninger – noen av dem er blitt godtatt nesten ubevisst. Til disse hører sneversynt nasjonalisme – ’mitt land, rett eller urett’.»
◼ Hva sier Bibelen? «Gud elsket verden [hele menneskeheten] så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3:16) ’Gud er ikke partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.’ (Apostlenes gjerninger 10:34, 35) Spør deg selv: «Hvis Gud er upartisk – han tar imot mennesker av alle nasjoner, også meg – bør ikke jeg da bestrebe meg på å etterligne ham, særlig hvis jeg sier at jeg har ærbødighet for ham?»
Rasisme. Rasister tror «at folks rase forklarer årsaken til ulikheter i deres natur eller deres evner, og at én bestemt rase er andre raser overlegen,» sies det i en ordbok. Men The World Book Encyclopedia sier at forskerne «ikke har funnet noe vitenskapelig grunnlag for slike påstander om [rasemessig] overlegenhet». Den grove urettferdighet som rasisme fremmer, for eksempel det at folk systematisk ikke respekterer sine medmenneskers rettigheter, er et smertelig vitnesbyrd om at rasisme hviler på usannheter og vrangforestillinger.
◼ Hva sier Bibelen? «Sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8:32) «[Gud] dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker.» (Apostlenes gjerninger 17:26) «Gud ser ikke som mennesket ser, for mennesket ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» (1. Samuelsbok 16:7) Spør deg selv: «Betrakter jeg alle mennesker slik Gud gjør? Prøver jeg å finne ut hvordan andre – kanskje de som kommer fra en annen kultur eller har en annen etnisk tilhørighet – virkelig er, ved å bli personlig kjent med dem?» Når en blir kjent med andre på det personlige plan, er det lettere å kvitte seg med feilaktige oppfatninger av dem.
Religion. Boken The Nature of Prejudice sier: «Det er ikke til å unngå at det skjer avskyelige ting når menneskene bruker sin religion til å rettferdiggjøre [selviske gjøremål] og etnisk egeninteresse. Det er da religion og fordommer smelter sammen.» Den samme boken peker på at det er påfallende hvor lett mange religiøse mennesker «ser ut til å gli over fra gudfryktighet til fordomsfullhet». Det at det finnes raserene kirker, sekterisk hat og vold og religiøst motivert terror, bekrefter sannheten i disse ordene.
◼ Hva sier Bibelen? «Visdommen ovenfra [fra Gud] er . . . fredsommelig, rimelig, . . . ikke partisk.» (Jakob 3:17) «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og [religiøs] sannhet.» (Johannes 4:23) ’Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.’ (Matteus 5:44) Spør deg selv: «Fremmer min religion sann kjærlighet overfor alle, også overfor dem som kanskje ønsker å skade meg? Er dørene i min kirke åpne for alle slags mennesker, uansett nasjonalitet, hudfarge, kjønn, inntekt eller sosial status?»
Stolthet. Stolthet i form av hovmod eller overdreven selvfølelse kan gjøre en person mer fordomsfull. Stolthet kan for eksempel få ham eller henne til å føle seg overlegen eller til å se ned på dem som har lite utdannelse eller er fattige materielt sett. En stolt holdning kan også få en person til å tro på propaganda som forherliger hans egen nasjonale eller etniske gruppe. Smarte propagandister, for eksempel nazidiktatoren Adolf Hitler, fyrte med vilje opp under nasjonalisme og rasestolthet for å sikre seg massenes støtte og for å rakke ned på dem som ble sett på som annerledes eller uønsket.
◼ Hva sier Bibelen? «Enhver som har et stolt hjerte, er en vederstyggelighet for Jehova.» (Ordspråkene 16:5) ’Gjør ikke noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn anse de andre for å være høyere enn dere selv.’ (Filipperne 2:3) Spør deg selv: «Liker jeg innerst inne å høre smigrende kommentarer om den etniske gruppen jeg selv tilhører, eller å høre nedsettende bemerkninger om andre? Er jeg tilbøyelig til å bli misunnelig på dem som har evner som jeg ikke har, eller gleder jeg meg oppriktig over de evnene de har?»
Bibelen sier med god grunn: «Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut fra det går livets kilder.» (Ordspråkene 4:23) Betrakt derfor ditt hjerte som virkelig dyrebart, og la ikke noe få ødelegge det! Fyll det isteden med gudgitt visdom. Da, og bare da, vil ’tenkeevnen og skjelneevnen verne deg, for å fri deg fra den onde vei, fra den mann som taler fordervede ting’. – Ordspråkene 2:10–12.
Men hva kan du gjøre hvis du selv blir utsatt for fordommer eller diskriminering? Den neste artikkelen tar for seg dette spørsmålet.
[Uthevet tekst på side 6]
Når en blir kjent med andre på det personlige plan, er det lettere å kvitte seg med feilaktige oppfatninger av dem