De unge spør

Hvordan kan jeg takle det at jeg har mistet en av foreldrene mine?

«Da mamma døde, følte jeg meg helt hjelpeløs og tom. Det var liksom hun som holdt familien sammen.» – Karyn.a

DET at en av foreldrene dør, er noe av det mest smertefulle du kan oppleve. Ikke nok med at du må utholde den intense smerten som følger med et slikt tap – framtiden din vil sannsynligvis også bli ganske annerledes enn du hadde tenkt.

Du hadde kanskje håpet at moren eller faren din skulle være der når du endelig fikk førerkortet eller ble ferdig med skolen, eller at han eller hun skulle glede seg sammen med deg på bryllupsdagen din. Nå er disse forhåpningene knust, og du er lei deg, skuffet og kanskje til og med sint. Hvordan kan du takle den flommen av følelser som du opplever når du har mistet moren eller faren din i døden?

«Er reaksjonene mine normale?»

Når det går opp for deg at moren eller faren din er død, blir du kanskje nødt til å kjempe med mange forskjellige følelser som du aldri har opplevd før. Brian, som bare var 13 år da faren hans døde av hjerteinfarkt, sier: «Det eneste vi kunne gjøre den kvelden vi fikk vite det, var å gråte og holde rundt hverandre.» Natalie, som var ti år da faren hennes døde av kreft, sier: «Jeg visste ikke hva jeg skulle føle. Så jeg følte ingenting. Jeg var helt tom for følelser.»

Det å miste noen i døden virker forskjellig på forskjellige mennesker. Ja, Bibelen sier at «enhver . . . kjenner sin egen plage og sin egen smerte». (2. Krønikebok 6:29) Ta deg derfor litt tid til å tenke over hvordan det at du har mistet moren eller faren din, har virket på deg. Beskriv (1) hvordan du følte det da du fikk vite at en av foreldrene dine var død, og (2) hvordan du føler det nå.b

(1) ․․․․․

(2) ․․․․․

Det du har skrevet, viser kanskje at følelsene dine til en viss grad har begynt å stabilisere seg. Det er normalt. Det betyr ikke at du har glemt moren eller faren din. Men det kan også være at følelsene dine er de samme, eller kanskje enda sterkere. Selv om sorgen kanskje kommer i bølger, kan du plutselig og uventet bli overmannet av den, som av en kraftig bølge som slår mot stranden. Det er også normalt – selv om det skjer flere år etter at moren eller faren din døde. Spørsmålet er: Hvordan kan du takle sorgen – uansett hvordan den arter seg?

Hva du kan gjøre

Ikke hold tårene tilbake! Det å gråte bidrar til å gjøre smerten lettere. Men det kan være at du føler det på samme måte som Alicia, som var 19 år da moren hennes døde. Hun sier: «Jeg følte at hvis jeg viste for mye følelser, så ville det virke som om jeg manglet tro.» Men tenk over dette: Jesus Kristus var en fullkommen mann som hadde sterk tro på Gud. Likevel «lot [han] tårene strømme» fordi hans kjære venn Lasarus var død. (Johannes 11:35) Så ikke vær redd for å la tårene strømme. Det betyr ikke at du mangler tro! Alicia sier: «Etter hvert gråt jeg. Mye. Hver dag.»c

Aksepter at du har skyldfølelse. «Jeg gikk alltid opp og sa god natt til mamma,» sier Karyn, som var 13 år da moren hennes døde. «Men én gang gjorde jeg ikke det. Neste morgen døde mamma. Selv om det ikke er noen virkelig grunn til det, har jeg skyldfølelse for at jeg ikke var hos henne den siste kvelden, og på grunn av det som skjedde neste morgen. Faren min drog på forretningsreise og ville at jeg og søsteren min skulle se etter om mamma hadde det bra. Men vi sov lenge den morgenen. Da jeg gikk inn på soverommet, pustet ikke mamma. Jeg syntes det var forferdelig, for alt var i orden da pappa reiste!»

Det kan være at du også har en viss grad av skyldfølelse for ting du unnlot å gjøre, akkurat som Karyn. Kanskje du til og med plager deg selv med tanker som «hvis bare». «Hvis jeg bare hadde fått pappa til å gå til legen.» «Hvis jeg bare hadde sett etter hvordan det gikk med mamma tidligere.» Hvis du blir plaget av slike tanker, så husk: Det er normalt å angre på ting som du skulle ønske at du hadde gjort annerledes. Og du ville ha gjort ting annerledes hvis du hadde visst hva som kom til å skje. Men det visste du ikke. Du har derfor ingen grunn til å ha skyldfølelse. Du er ikke ansvarlig for at moren eller faren din døde!d

Snakk om følelsene dine. Ordspråkene 12:25 sier: «Gode ord gjør [deg] glad.» (NO 1978/85) Det at du undertrykker følelsene dine, kan gjøre det vanskelig for deg å takle sorgen. Men hvis du snakker om følelsene dine med en du stoler på, kan det føre til at du får høre «gode ord» som oppmuntrer deg, når du trenger det mest. Prøv derfor ett eller flere av disse forslagene.

Snakk med den av foreldrene dine som lever. Selv om dette er en vanskelig tid for faren eller moren din, kan du være helt sikker på at han eller hun ønsker å gi deg den hjelpen du trenger. Så fortell ham eller henne hvordan du har det. Slike samtaler vil helt sikkert føre til at sorgen føles lettere å bære, og vil knytte dere nærere sammen.

For å få i gang en samtale kan du prøve dette: Skriv opp to eller tre ting du gjerne skulle ha visst om den som er død, og be den av foreldrene dine som lever, om å fortelle deg om noe av dette.e

․․․․․

Snakk med nære venner. Bibelen sier at sanne venner er «født med tanke på tider med trengsel». (Ordspråkene 17:17) «Den du minst venter, kan være den som hjelper deg,» sier Alicia. «Så ikke vær redd for å snakke om det.» Slike samtaler kan nok være litt vanskelige, for både du og vennen din strever med å finne de riktige ordene. Men i det lange løp vil det være bra for deg å snakke med andre om sorgen. David, som bare var ni år da faren hans døde av hjerteinfarkt, sier: «Jeg stengte alle følelsene inne. Det hadde vært mye bedre for meg å snakke mer om det. Da ville jeg ha hatt det mye bedre.»

Snakk med Gud. Du vil sannsynligvis føle deg mye bedre etter at du har ’utøst ditt hjerte’ for Jehova Gud i bønn. (Salme 62:8) Dette er ikke ganske enkelt en form for terapi. Når du ber, henvender du deg til «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». – 2. Korinter 1:3, 4.

Gud kan blant annet gi oss trøst gjennom sin hellige ånd. Den kan gi deg «kraft som er over det normale», slik at du kan utholde den smerte som følger med sorgen. (2. Korinter 4:7) Gud gir oss også «[trøst] fra Skriftene». (Romerne 15:4) Be derfor Gud om å få av hans ånd, og ta deg tid til å lese de oppmuntrende tankene som finnes i hans Ord, Bibelen. (2. Tessaloniker 2:16, 17) Det kan være lurt å ha en liste med skriftsteder som er spesielt trøstende for deg.f

Vil smerten noen gang bli borte?

Det å sørge er ikke noe man blir ferdig med over natten. «Det er ikke slik at du bare ’kommer over det’,» sier Brianne, som mistet moren sin da hun var 16. «Noen ganger gråter jeg meg i søvn. Andre ganger prøver jeg å la være å fokusere på tapet, men heller tenke på alt det som Jehova har lovt at moren min og jeg kan få oppleve sammen i paradiset.»

Bibelen forsikrer oss om at i det paradiset som Brianne nevner, «[skal] døden . . . ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». (Åpenbaringen 21:3, 4) Du kan også erfare at det å tenke grundig over slike løfter kan hjelpe deg til å takle det at du har mistet en av foreldrene dine.

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør» finnes på nettstedet www.watchtower.org/ypn

[Fotnoter]

NOE Å TENKE OVER

◼ Hvilke forslag i denne artikkelen kunne du tenke deg å følge? ․․․․․

◼ Skriv ned noen skriftsteder som vil være til trøst for deg når sorgen virker overveldende. ․․․․․

[Ramme på side 11]

DET ER HELT GREIT Å GRÅTE . . . DE GJORDE DET!

Abraham – 1. Mosebok 23:2.

Josef – 1. Mosebok 50:1.

David – 2. Samuelsbok 1:11, 12; 18:33.

Maria, Lasarus’ søster – Johannes 11:32, 33.

Jesus – Johannes 11:35.

Maria Magdalena – Johannes 20:11.

[Ramme/bilde på side 12]

SKRIV NED HVORDAN DU FØLER DET

Det å skrive ned noen tanker om den av foreldrene dine som du har mistet, kan være til stor hjelp i forbindelse med å takle sorgen. Det er mange ting du kan skrive. Her er noen forslag.

◼ Skriv opp noen gode minner du har om ­faren eller moren din.

◼ Skriv hva du skulle ønske at du hadde sagt til moren eller faren din mens han eller hun levde.

◼ Tenk deg at du har en yngre bror eller søster som sliter med skyldfølelse i forbindelse med at faren eller moren deres er død. Skriv hva du ville si for å trøste broren eller søsteren din. Dette kan hjelpe deg til å se din egen skyldfølelse i det rette perspektiv.

[Ramme på side 13]

NOEN ORD TIL DEN AV FORELDRENE SOM ER IGJEN

Det å sørge over tapet av en ektefelle er en smertefull opplevelse. Men nå har du samtidig en ungdom som trenger din hjelp. Hvordan kan du hjelpe ham til å takle sorgen, uten å ignorere din egen sorg?g

Ikke prøv å skjule følelsene dine. Barnet ditt har lært mange av de viktigste tingene i livet ved å se på ditt eksempel. Det samme vil gjelde det å takle sorg. Føl derfor ikke at du må være sterk for barnets skyld ved å skjule din sorg. Det vil kanskje bare lære barnet å gjøre det samme. Hvis du isteden gir uttrykk for din følelsesmessige smerte, vil han lære at det ofte er bedre å uttrykke sine følelser enn å undertrykke dem, og at det er normalt at han er lei seg, skuffet og til og med sint.

Hjelp den unge til å snakke. Hjelp den unge til å fortelle deg hva han tenker på, uten å presse ham. Hvis det virker som om han synes det er vanskelig, kan dere kanskje drøfte denne artikkelen sammen. Snakk også om alle de gode minnene du har om din ektefelle. Gi uttrykk for hvor vanskelig det er for deg å gå videre. Det at den unge hører deg uttrykke følelsene dine, vil hjelpe ham til å gjøre det samme.

Vær klar over dine begrensninger. Det er forståelig at du ønsker å være en usvikelig støtte for den unge i denne vanskelige tiden. Men husk at du er sterkt berørt av tapet av din kjære ektefelle. Så i en periode kan det være at din følelsesmessige, psykiske og fysiske styrke til en viss grad er svekket. (Ordspråkene 24:10) Det kan derfor bli nødvendig å be andre voksne i familien eller modne venner om støtte. Det er et tegn på modenhet å be om hjelp. Ordspråkene 11:2 sier: «Visdommen er hos de beskjedne.»

Den beste støtten du kan få, kommer fra Jehova Gud, som gir sine tilbedere dette løftet: «Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.’» – Jesaja 41:13.

[Fotnote]

[Bilde på side 11]

Sorg kan plutselig overmanne oss, som en kraftig bølge som slår mot stranden