Trofaste og samarbeidsvillige foreldre

◼ Temperaturen på det sørafrikanske platålandet Highveld er like over null. Fra det varme kontoret mitt i tredje etasje ser jeg bekymret på et bladløst tre som svaier fram og tilbake i den ulende vintervinden. Nede i en grenkløft ligger en palmedue og varmer de to ungene sine, som er tre dager gamle.

Før de første eggene ble lagt, samarbeidet duen og dens make om å bygge reiret – hannen kom med kvister, og hunnen la dem på plass. De gjorde en utmerket jobb, for den kraftige blåsten om vinteren har ikke klart å rokke på reiret, som nå har vært hjem for to kull. Hunnen ruget på disse eggene om natten, og hannen om dagen. Etter omkring to uker ble eggene klekt ut. Innen ytterligere to uker vil ungene være store og også sterke nok til å fly.

Hør! Kan du høre den koselige kurringen, som minner om forsiktig latter? Palmeduehunnen, som har kroen full av mat til de sultne ungene, har meldt sin ankomst fra en gren i nærheten og er klar til å avløse maken sin. Selv etter at ungene har forlatt reiret, vil begge foreldrene fortsette å mate dem inntil de kan klare seg selv.

Jeg blir ofte imponert over den samarbeidsviljen og kjærlige omsorgen man ser hos disse fuglene, som har instinkter som med usvikelig sikkerhet blir overført fra generasjon til generasjon. Det får meg til å tenke på ordene i Salme 86:8: «Det er ingen som du . . . , Jehova, og det er heller ingen gjerninger som dine.»

I sitt skrevne Ord, Bibelen, har Jehova Gud gitt menneskelige foreldre veiledning som er like pålitelig som de instinktene han har gitt duene. For eksempel sier Bibelen til mødre at de skal ’elske sine barn’. (Titus 2:4) Til fedre sier den: «Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6:4; 1. Timoteus 5:8) Foreldre som følger denne veiledningen, er virkelig dyrebare i Guds øyne.