Den godlynte, men sterke shetlandsponnien
● Hvis du noen gang har vært på et dyrskue, har du kanskje sett – eller til og med ridd på – en shetlandsponni. Som navnet antyder, kom shetlandsponniene opprinnelig fra Shetland, nordøst for Skottland. Arkeologer på øygruppen har faktisk avdekket knokler av små ponnier som man mener er flere tusen år gamle.
Shetlandsponnier er lett gjenkjennelige med sine korte ben, sin lange man og hale og sin tykke vinterpels, som gir beskyttelse mot det barske været i deres opprinnelige habitat. De er vanligvis svarte eller mørkebrune og som regel mellom 70 og 107 centimeter høye. Ifølge bestemmelsene skal de ikke være høyere enn 107 centimeter, med unntak av amerikanske shetlandsponnier, som har en tillatt maksimal høyde på 117 centimeter.
Selv om shetlandsponnier ikke er så store, er de sterke. Dette er faktisk den sterkeste hesterasen av alle, størrelsen tatt i betraktning. Det er grunnen til at ponniene tidligere ble brukt til å frakte torv, pløye åkrer og arbeide i kullgruver, der bare små dyr kunne komme seg fram i gangene. Mange ponnier var i gruvene hele livet, uten noen gang å se dagslys.
Når shetlandsponnier blir trent på rette måte, er de snille og medgjørlige og derfor ideelle for barn. Det gode lynnet kan forklare de positive resultatene som er blitt oppnådd når man har brukt denne rasen i terapeutiske behandlingsopplegg for funksjonshemmede.
På grunn av shetlandsponniens sjarmerende trekk og dens evne til å tilpasse seg svært forskjellige forhold er den blitt eksportert over hele verden, og mange foreninger og avlsregistre er blitt opprettet. Men navnet på denne rasen gjør at man fortsatt knytter den til dens opprinnelige hjem, hvor shetlandsponnien holder seg bemerkelsesverdig sunn og frisk og genetisk ren.
[Bilde på side 24]
Shetlandsponnien er den sterkeste hesterasen av alle, størrelsen tatt i betraktning
[Bilderettigheter på side 24]
© S Sailer/A Sailer/age fotostock