John Foxe og den turbulente tiden han levde i

LÆRER vi mennesker av fortiden, eller bryr vi oss ikke om det vi kan lære av historien? Tenk over det spørsmålet mens vi ser nærmere på livet til John Foxe, en engelskmann som gikk i gang med å skrive en bok i håp om at de som leste den, ville ta avstand fra de ubeskrivelige grusomhetene som ble begått på hans tid.

Beretningene til John Foxe, som ble skrevet ned i løpet av reformasjonen, hadde absolutt sterk innflytelse på folk i England i mange hundre år. Han brukte over 25 år på å fullføre boken Acts and Monuments of the Church, og noen sier at det bare er Bibelen på folkespråket som har hatt større innflytelse på engelsk språk og kultur enn det denne boken har hatt.

Turbulente år

John Foxe ble født i Boston i England i 1516 eller i 1517, omtrent på den tiden da Martin Luther ifølge tradisjonen slo opp sine 95 teser, eller protester, på en kirkedør i Wittenberg i Tyskland. Foxe, som var født katolikk, trådte altså fram på arenaen på den tiden da reformatorene utfordret den katolske kirkes myndighet og læresetninger.

Foxe begynte på Oxford universitet, hvor han blant annet studerte gresk og hebraisk, noe som gjorde at han kunne lese Bibelen på originalspråkene. Det ser ut til at dette førte til at han begynte å sette spørsmålstegn ved de katolske læresetningene. Medstudentene hans begynte faktisk å tro at han kanskje var i ferd med å gå over til protestantismen – en mistanke som de gjorde kjent for universitetets ledelse. Etter det ble Foxe holdt under nøye oppsikt.

Etter at Foxe hadde tatt mastergraden i 1543, kunne han ha blitt ordinert som prest. Men han avslo ordinasjon fordi han var uenig i pålagt sølibat. Dette standpunktet gjorde at situasjonen tilspisset seg. Under mistanke om kjetteri – som kunne ha betydd døden hvis han var blitt funnet skyldig – sluttet han på universitetet i 1545. Foxe forlot en lovende akademisk karriere og ble huslærer hos en familie i nærheten av Stratford-upon-Avon i Warwickshire, hvor han giftet seg med en kvinne som het Agnes Randall.

Agnes var fra Coventry, som lå i nærheten, og hun kunne fortelle Foxe om en enke som het Smith (eller Smythe). Denne enken hadde lært barna sine De ti bud og Jesu mønsterbønn, som ofte kalles Fadervår. Men istedenfor å undervise barna på latin underviste hun dem på engelsk. På grunn av denne «forbrytelsen» ble hun brent på bålet sammen med seks menn som var anklaget for det samme. Ettersom en slik grov urettferdighet gjorde folk sinte, satte den lokale biskopen ut rykter om at ofrene ble brent på grunn av en «større forbrytelse» – det å spise kjøtt på fredager og andre fastedager.

Hvordan var martyrene blitt kjent med deler av Bibelen på engelsk? Omkring 150 år tidligere var Bibelen, til tross for motstand fra kirken, blitt oversatt fra latin til engelsk av John Wycliffe, som også lærte opp omreisende forkynnere, kjent som lollarder.a De hadde med seg håndskrevne deler av Bibelen som de leste for folk. Parlamentet prøvde derfor å sette en stopper for denne virksomheten. I 1401 vedtok det en lov som gav biskoper myndighet til å kaste kjettere i fengsel, torturere dem og brenne dem på bålet.

Siden Foxe fryktet for å bli arrestert, flyttet han med familien til London, hvor han senere støttet protestantenes sak. Der oversatte han traktater som tyske reformatorer hadde skrevet, til engelsk, og han oversatte også andre traktater som var skrevet på latin. I tillegg skrev han noen egne traktater.

Foxe begynte dessuten å utarbeide en beretning om lollardene i England, og den ble fullført i 1554. Verket, et lite bind på 212 blad, skrevet på latin, ble utgitt i Strasbourg, som i dag ligger i Frankrike. Dette var i virkeligheten første del av hans Acts and Monuments of the Church. Fem år senere utvidet han bindet til over 750 foliosider.

Intoleransens dødbringende frukter

I Europa ble tusenvis av menn, kvinner og barn drept i løpet av reformasjonen. I England ble en glødende katolikk, etter hvert kjent som Maria den blodige, kronet i 1553. Ettersom det engelske parlamentet i 1534 hadde brutt enhver forbindelse med Roma, var hun fast bestemt på å føre England tilbake under pavens myndighet. I løpet av de fem årene Maria hersket, ble omkring 300 menn og kvinner, også protestantiske kirkeledere, brent som kjettere. Mange andre døde i fengsel.

Foxe overlevde denne perioden fordi han tok med seg familien til Basel i Sveits like etter at Maria kom på tronen. I 1559, et år etter at Marias protestantiske søster, Elizabeth, ble kronet til dronning, vendte han tilbake til England sammen med andre som var i eksil. Det samme året gjeninnførte Elizabeth suprematsloven (Act of Supremacy)b, noe som gjorde henne til kirkens øverste leder. Som svar ekskommuniserte pave Pius V dronning Elizabeth i 1570. Snart ble det avdekket internasjonale sammensvergelser mot England, blant annet planer om å snikmyrde den protestantiske dronningen. Som følge av det ble flere hundre katolikker anklaget for forræderi og drept etter ordre fra Elizabeth.

Kristenhetens kirker – både den katolske og den protestantiske – hadde virkelig forvillet seg langt bort fra Jesu Kristi lære! Jesus sa: «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» (Matteus 5:44) Både katolikker og protestanter så bort fra dette klare og tydelige påbudet og førte dermed stor vanære over kristendommen – en utvikling som var forutsagt i Bibelen. Apostelen Peter skrev at «sannhetens vei [skulle] bli spottet» på grunn av mennesker som gav seg ut for å være kristne. – 2. Peter 2:1, 2.

Foxe fullfører sitt arbeid

Tilbake i England gav Foxe seg i kast med en utvidet utgave av sin beretning, som inneholdt detaljer noen av hans lesere kan ha opplevd personlig. Den første engelske utgaven – på cirka 1800 sider og med en rekke tresnitt – ble publisert i 1563 og ble raskt en bestselger.

Den andre utgaven kom sju år senere. De to bindene var på over 2300 sider og hadde 153 illustrasjoner. Året etter bestemte den anglikanske kirke at et eksemplar av boken til Foxe i tillegg til Bibelen skulle finnes i alle engelske katedraler og i hjemmene til høye geistlige til nytte for tjenere og besøkende. Sognekirkene fulgte snart etter. Boken var til nytte også for dem som ikke kunne lese, takket være illustrasjonene, som gjorde et dypt og varig inntrykk.

Foxe hadde nå sluttet seg til puritanerne, protestanter som mente at det ikke var nok med en atskillelse fra den romersk-katolske kirke. De hevdet at ethvert spor av katolisismen måtte fjernes – et synspunkt som ironisk nok gjorde at de kom i konflikt med den protestantiske kirke i England, som beholdt mange katolske skikker og læresetninger.

Ettersom det arbeidet John Foxe utførte, avslørte mange av de religiøse grusomhetene som fant sted i den turbulente tiden han levde i, formet det folks syn på religion og politikk i England i flere hundre år.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 28]

FOXES BOK OM MARTYRER

Etter hvert som den katolske kirke fortsatte å kjempe mot reformasjonen, samlet martyrologer i Europa, for eksempel Jean Crespin, detaljer om forfølgelse og martyrdød i sine respektive land.c I tråd med det ble Foxes bok Acts and Monuments of the Church kalt «Foxes bok om martyrer». Senere, etter hvert som reviderte og forkortede utgaver ble publisert, kom den uoffisielle tittelen til å erstatte den tittelen Foxe hadde valgt.

[Fotnote]

[Rettigheter]

© Classic Vision/age fotostock

[Bilde på side 27]

John Wycliffe sendte ut omreisende forkynnere, kjent som lollarder

[Rettigheter]

Fra boken The Church of England: A History for the People, 1905, Vol. II

[Bilderettigheter på side 26]

Fra Foxes Book of Martyrs