Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g 2/13 s. 6–9
  • Innvandring – drømmer og realiteter

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Innvandring – drømmer og realiteter
  • Våkn opp! – 2013
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • På leting etter et bedre liv
  • Å komme seg dit og å etablere seg
  • En samlet familie – viktigere enn penger
  • Jeg hadde flere spørsmål enn svar
    Bibelen forandrer folks liv
  • Jeg lette etter feil, men fant sannheten
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2008
  • De som hungrer og tørster etter sannheten, blir funnet
    Våkn opp! – 1970
  • Ingen kan tjene to herrer
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2014
Se mer
Våkn opp! – 2013
g 2/13 s. 6–9

FORSIDETEMA

Innvandring – drømmer og realiteter

På leting etter et bedre liv

GEORGE var helt desperat. Han klarte ikke å skaffe nok mat til familien. Noen av naboene var syke, og flere sultet. Men noen mil lenger sør lå et rikere land. «Jeg flytter dit og finner en jobb, og så kan familien komme etter», tenkte han.

Patricia drømte også om et nytt liv i et annet land. Hun hadde ikke arbeid, og det var få muligheter for at hun skulle klare å få et bedre liv. Hun og kjæresten bestemte seg for å reise fra Nigeria til Algerie og videre til Spania. Det de ikke var klar over, var hvor tøft det ville bli å reise gjennom Sahara. «Jeg var gravid», forteller hun, «og jeg hadde bestemt meg for å gi barnet mitt et bedre liv.»

Rachel hadde lyst til å begynne på nytt i Europa. På Filippinene, hvor hun bodde, hadde hun mistet jobben, og noen slektninger forsikret henne om at det var lett å få jobb som hushjelp i andre land. Så hun lånte penger til flyreisen og tok farvel med mannen og datteren. Hun sa: «Vi kommer ikke til å være fra hverandre så lenge.»

Det er anslått at over 200 millioner mennesker lik George, Patricia og Rachel har flyttet til andre land de siste tiårene. Noen har flyktet på grunn av kriger, naturkatastrofer og forfølgelse, men de fleste har flyttet av økonomiske grunner. Hvilke problemer har de møtt i det nye landet? Oppnår alle det de søker – et bedre liv? Hvordan går det med barna når en av foreldrene reiser fra dem for å tjene bedre? Vi skal se nærmere på disse spørsmålene i de neste artiklene.

UT- OG INNVANDRING I GAMMEL TID

«Migrasjon er det eldste tiltak mot fattigdom», skrev økonomen J.K. Galbraith. Patriarken Jakob, stamfaren til nasjonen Israel, utvandret. Da det ble hungersnød i Kanaan, flyttet Jakob med sin storfamilie på nesten 70 medlemmer til Egypt, og der ble de boende i mange år. (1. Mosebok 42:1–5; 45:9–11; 46:26, 27) Jakob døde i Egypt, og hans etterkommere ble værende der i nesten 200 år før de drog tilbake til Kanaan.

Å komme seg dit og å etablere seg

Den første utfordringen når man skal flytte til et annet land, er ofte selve reisen. George, som er nevnt i den første artikkelen, reiste hundrevis av kilometer og hadde lite å spise underveis. «Reisen var et mareritt», sier han. Mange som ønsker å flytte til et annet land, kommer aldri fram.

Patricias mål var å komme seg til Spania. På reisen gjennom Sahara satt hun på et åpent lasteplan. «Reisen fra Nigeria til Algerie tok en uke, og 25 personer var stuet sammen. På veien så vi mange døde og folk som vandret omkring i ørkenen og bare ventet på at døden skulle innhente dem. Vi skjønte at noen lastebilsjåfører er så hjerterå at de kjører fra passasjerer langs ruten.»

I motsetning til George og Patricia klarte Rachel å komme seg med et fly til Europa, og der fikk hun jobb som hushjelp. Men hun hadde aldri forestilt seg hvor sterkt hun ville savne den to år gamle datteren sin. «Hver gang jeg så en mor med et lite barn, ble jeg helt syk innvendig», sier hun.

George strevde med å finne seg til rette i det nye landet. Det gikk måneder før han kunne sende penger hjem. «Mange netter gråt jeg av ensomhet og skuffelse», forteller han.

Etter å ha vært flere måneder i Algerie kom Patricia til grensen til Marokko. Hun forteller: «Der fødte jeg datteren min. Jeg måtte gjemme meg for menn som driver med menneskehandel og kidnapper kvinner som har forlatt hjemlandet sitt, og tvinger dem til prostitusjon. Endelig klarte jeg å skrape sammen nok penger til den risikable sjøreisen over til Spania. Båten var i dårlig forfatning og lite egnet til å frakte så mange passasjerer. Vi måtte øse vann med skoene! Da vi kom fram til Spania, hadde jeg ikke krefter til å gå i land.»

De som tenker på å flytte til et annet land, må naturligvis ta mer med i beregningen enn mulige risikoer i forbindelse med reisen. De må også ta i betraktning eventuelle språklige og kulturelle barrierer i det nye landet, foruten de omkostningene og de juridiske vanskelighetene som er forbundet med det å få fast oppholdstillatelse eller å bli statsborgere der. De som ikke har papirene i orden, har ofte problemer med å få en skikkelig jobb, et ordentlig sted å bo, skolegang og helsehjelp. Det kan også være vanskelig for dem å ta førerkort eller å opprette en bankkonto. De blir dessuten ofte utnyttet, kanskje som billig arbeidskraft.

En annen faktor er pengene i seg selv. Hvor stor sikkerhet gir de? Bibelen kommer med dette gode rådet: «Vær klok nok til ikke å slite deg ut for å bli rik. Pengene dine kan forsvinne på et øyeblikk, som om de hadde fått vinger og fløy av sted lik en ørn.» (Ordspråkene 23:4, 5, Good News Translation) Husk også at det vi trenger aller mest, er ting som ikke kan kjøpes for penger – kjærlighet, følelsesmessig trygghet og en sammensveiset familie. Det er virkelig trist når foreldres ønske om å tjene penger blir viktigere enn deres kjærlighet til hverandre og deres ‘naturlige hengivenhet’ for barna sine! – 2. Timoteus 3:1–3.

Vi mennesker har også et åndelig behov. (Matteus 5:3) Ansvarsbevisste foreldre gjør derfor alt som står i deres makt for å ta hånd om den oppgaven Gud har gitt dem – å lære barna om Gud, hans hensikt og hans normer. – Efeserne 6:4.

«VI SKULLE ØNSKE DE HADDE VALGT ANNERLEDES»

«Jeg var ni år, den eldste av tre jenter, da mor reiste til Europa», forteller Airen, som bodde på Filippinene. «Hun lovte at vi skulle få bedre mat, bedre skolegang og et bedre hus å bo i. Jeg husker ennå den dagen hun reiste. Hun klemte meg og sa at jeg måtte passe på søstrene mine, Rhea og Shullamite. Jeg gråt i lang tid.

Fire år senere reiste far til mor. Mens han var hos oss, fulgte jeg etter ham overalt. Da han tok farvel, klynget søstrene mine og jeg oss til ham helt til han gikk inn på bussen. Enda en gang var jeg utrøstelig og gråt i lang tid.»

Shullamite, den yngste av de tre jentene, forteller: «Da Airen var ni år, ble hun på en måte moren min. Det var henne jeg gikk til med problemene mine, og hun lærte meg å vaske klær, re sengen, og så videre. Når far og mor ringte til oss, prøvde jeg av og til å forklare hvordan jeg følte det, men jeg fikk ikke uttrykt meg ordentlig. Jeg tror ikke at de alltid skjønte hvordan vi hadde det.

Folk spurte ofte om jeg savnet foreldrene mine. ‘Jo . . . ’, svarte jeg. Men for å være helt ærlig kunne jeg egentlig ikke huske moren min. Hun reiste da jeg var fire, og jeg hadde vent meg til å være uten henne.»

Airen sier: «Da jeg var 16, fikk søstrene mine og jeg endelig reise for å bli gjenforent med foreldrene våre. Jeg gledet meg sånn! Men da vi kom dit, viste det seg at vi hadde vokst fra hverandre.»

Rhea tilføyer: «Jeg holdt problemene mine for meg selv. Jeg var sky og engstelig av natur og syntes det var vanskelig å vise hengivenhet for noen. På Filippinene bodde vi hos en onkel og tante av oss, og de hadde tre egne barn. Selv om slektningene våre tok seg av oss, var de ikke som ordentlige foreldre.»

Som en konklusjon sier Airen: «Vi hadde det ikke vondt da vi var en fattig familie – vi sultet aldri. Men søstrene mine og jeg hadde det vondt da foreldrene våre reiste fra oss. Det er nesten fem år siden familien ble gjenforent, men de årene vi var fra hverandre, har satt sine spor. Vi vet at far og mor er glad i oss, men vi skulle ønske de hadde valgt annerledes.»

En samlet familie – viktigere enn penger

Innvandrere kan ha mange historier å fortelle, men det er én ting som går igjen i alle historiene, slik det framgår av det George, Rachel og Patricia fortalte. Familien blir skadelidende når en forelder eller ektefelle reiser og det kanskje går flere år før de blir gjenforent. I Georges tilfelle gikk det over fire år.

Etter nesten fem år reiste Rachel tilbake til Filippinene for å hente datteren sin. Patricia kom fram til Spania med den lille datteren sin i armene. «Hun er den eneste jeg har av familie, så jeg prøver å passe godt på henne», sier Patricia.

Mange innvandrere prøver å bli værende i det nye landet trass i at de er ensomme, opplever økonomiske tilbakeslag og må være lenge borte fra familien. De investerte så mye i flyttingen at når det ikke går så bra, er det få som har mot nok til å innrømme det og reise hjem og ta skammen og ydmykelsen.

En som hadde mot nok, var Allan, som er fra Filippinene. Han fikk seg en god jobb i Spania, men etter 18 måneder flyttet han hjem igjen. «Jeg savnet kona mi og datteren min for mye», sier han. «Jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle arbeide i et annet land hvis ikke hele familien kunne flytte dit sammen. Og det var det vi til slutt gjorde. Familien er mye viktigere enn penger.»

Det er noe annet som også er viktigere enn penger. Det oppdaget Patricia. Da hun reiste til Spania, tok hun med seg et nytestamente. «Jeg tenkte at boken ville bringe meg lykke», sa hun. «Så kom jeg i kontakt med en kvinne som var et av Jehovas vitner. Før hadde jeg aldri vært interessert i å snakke med noen av dem. Så jeg stilte henne mange spørsmål for å avsløre det hun lærte, som vranglære. Men i motsetning til det jeg hadde trodd, klarte hun å forsvare sin tro og besvare spørsmålene mine ved hjelp av Bibelen.»

Patricia lærte at varig lykke og et fast håp for framtiden ikke er avhengig av penger eller av hvor man bor, men av kunnskap om Gud og hans hensikt med oss. (Johannes 17:3) Hun lærte blant annet at den sanne Gud har et navn – Jehova. (Salme 83:18) Og hun leste i Bibelen at Gud snart skal utrydde all fattigdom ved hjelp av sitt rike, hvor Jesus Kristus er Konge. (Daniel 7:13, 14) «[Jesus] skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel», står det i Salme 72:12, 14.

Hvorfor ikke ta deg tid til å undersøke Bibelen? Denne visdomsboken fra Gud kan hjelpe deg til å gjøre sunne prioriteringer, treffe kloke avgjørelser og bevare gleden og håpet under de vanskelighetene du måtte møte i denne tiden. – Ordspråkene 2:6–9, 20, 21.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del